Orofacial myofunksjonell terapi
Orofacial myofunksjonell terapi (OMT) for obstruktiv søvnapné (OSA) er en lovende, ny behand- ling for motiverte pasienter. Det er en trening av musklene i tung- en og ansiktet. Dette gjøres spesielt for å hjelpe til i muskelbevegelsene som påvirker respi- rasjonen, tungens hvileposisjon og funk- sjon, spise- og svelgemønsteret. Forskergruppen hadde som mål å utfor- ske pådrivere og hindringer for å mestre og gjennomføre øvelsene som kreves. Metode: Tolv OSA-pasienter (gjennomsnittsalder 56 år, hvorav 9 kvinner) som aktivt søkte å delta i denne pilotstudien, gjorde OMT-øvelser tre ganger daglig. Forsøkene holdt oversikt over søvn og øvelser i 12 uker i en elektronisk dagbok som ga tilbakemelding om søvneffekti- vitet (SE) som ble visualisert. Treningsteknikken ved øvelsene ble vei- ledet av en sertifisert terapeut gjennom telemedisinske konsultasjoner. Behandlingsoverholdelse ble beregnet som prosent av maksimalt 252 ti-minut- ters øvelser. Gjennomføring og mestring av øvelsene ble vurdert ved individuelle intervjuer etter tolv uker med OMT. Resultater: Ni av 12 deltakere fulgte protokollen og i snitt ble ca 90 % av øvelsene utført. Alle fullførte var motivert til å fortsette med øvelsene. Ti intervjuer ble utført. Seks deltakere rapporterte om bedre søvnkvalitet. I snitt var søvneffektivite- ten fra søvndagboken på 87,03 % ved uke 1 og 91,93 % ved uke 12. Bare én pasient rapporterte å være motivert av denne visualiseringen. Det overordnede temaet omfattet prak- tiske og mentale hindringer for etterle- velse av terapien. Det ble kategorisert i fire undertemaer: (1) Motivasjon, (2) opplevd støtte, (3) navigering av hin- dringer og (4) opplevde effekter. Blant pådriverne for å gjennomføre øvelsene var ønsket om å forbedre gene- rell helse og slippe CPAP en god moti-
vasjon. Motivasjon ble styrt av opplevd mestring og effekt. En annen pådriver for å gjennomføre, var støtte som inklu- derte oppmuntring og oppfølging fra terapeuten. Å definere praktiske hindringer ble gjort for å etablere rutinemessige vaner og kontroll. Noen hindringer var relatert til motivasjon inkludert usikkerhet, muskel- påvirkning, sykdomsbelastning, overdre- ven trening og mangel på tid. Konklusjon: Det ble oppnådd god tilslutning til øvelsene og programmet for en stor andel av deltakerne. Overraskende nok gjorde synliggjøring av søvneffektivitet ikke mye inntrykk på de som fullførte. Kontroll over egen helsetilstand og opp- levd potensiell effekt av øvelsene, var den viktigste pådriver til å gjennomføre programmet. En viktig hindring er knyt- tet til selve protokollen og ikke-trenings- relaterte problemer.
Orofacial myofunksjonell terapi er en trening av musklene i tungen og ansik- tet.
Forskere: Diana Dobran Hansen (over), Helge Skirbekk, Toril Dammen, Harald Hrubos-Strøm. T.h.)
15
SOMNUS NR 2 – 2024
Made with FlippingBook Digital Proposal Creator