Vaksinasjonsbivirkninger: Vitenskap og jus har ulike krav til bevisførsel DEBATT
mot én person i placebogruppen. Kunne vi da konkludert med at dobbelt så mange fikk utmattelse etter vaksinasjon? Eller hva dersom én person i vaksina- sjonsgruppen fikk utmattelse og to per- soner fikk det samme i placebogruppen. Kunne vi da konkludert med at vaksina- sjon beskytter mot utmattelse? Svaret på begge spørsmålene er nei, resultatene kan bero på tilfeldigheter. En utfordring med vitenskapens gruppe- baserte tilnærming, er at den ikke vil kunne si noe om en enkeltpasient fikk sin sykdom fra vaksinen eller ikke. Det spørsmålet kan kun besvares ved en nøye gjennomgang av pasientens syke- og vaksinasjonshistorie. Det var dette dilemmaet, mellom et gruppebasert svar og et svar som er gyldig for den enkelte, Ludwig Wittgenstein viste til da han uttrykte at forskere i sin «streben etter det generelle» antar en «foraktende holdning overfor enkeltindividet». Senket bevisterskel Jussen har forsøkt å løse dilemmaet ved på den ene siden å senke bevisterskelen for den som mener seg vaksineskadd, og på den andre siden å ta i bruk prinsippet om omvendt bevisbyrde. Senket bevis- terskel betyr at pasienten må kunne vise at vaksinen kan forårsake sykdommen, ikke at vaksinen er årsak til sykdommen i vitenskapelig forstand. Omvendt bevis- byrde betyr at pasienten vinner saken dersom Staten ikke kan bevise at den syke fikk sin sykdom av annen årsak enn vaksinen. Denne forskjellen mellom vitenskap og juss, betyr også at mandatet til eksperten som utreder vaksinasjonsbivirkninger blir ulikt innen vitenskap og juss. Der vitenskapens mandat tilsier at forskeren skal vekte sine funn opp mot en standard bygd på prinsippet om sann begrunnet tro, tilsier jussens mandat at eksperten skal vekte sine funn opp mot en standard bygd på begrunnet tro. Rett er ikke vitenskap Argumentet som prøves ut i en rettssal er om vaksinen kan være årsak til pasi- entens sykdom, verken mer eller mindre.
Så dersom en medisinsk sakkyndig feil- aktig forholder seg til vitenskapens er i en rettstvist, oppstår det lett en illusjon av faglig uenighet mellom denne og en sakkyndig som forholder seg til jussens kan. Paradoksalt nok er det fullt mulig å svare både ja og nei på et spørsmål om årsakssammenheng i vaksineskadesaker – det hele kommer an på hvilket mandat man forholder seg til, vitenskapens eller jussens. Interessekonflikter: Elling Ulvestad har vært sakkyndig i en rekke rettssaker knyttet til vaksinasjonsbivirkninger, og skrev nylig en rapport om skader etter Covid-19-vaksinasjon for Norsk Sykepleierforbund.
Debattinnlegg i Dagens Medisin Av Elling Ulvestad Prof. dr. med., Universitetet i Bergen
At en pasient tilkjennes erstatning i Retten tjener ikke samtidig som bevis på at vaksinen forårsaker de angitte bivirk- ningene hos andre. At vaksinasjon er en praksis som kan påføre enkeltindivider alvorlige bivirk- ninger, er ukontroversielt. Blant annet derfor påtar Staten seg økonomisk ansvar for personer som skades av anbe- falte vaksiner. Ukontroversielt er det også at alvorlige vaksinasjonsbivirkning- er forekommer sjelden. Men hvor sjel- den er vanskelig å tallfeste, blant annet fordi det kan være ekstremt vanskelig å klarlegge om sykdom hos et enkeltindi- vid er forårsaket av en vaksine eller ikke. Ofte gis bare indisier – for eksem- pel at pasienten var tidligere frisk og at symptomene oppstod i tiden etter vaksi- nasjon. Mangelen på treffsikker diagnostikk ska- per usikkerhet, både blant helsepersonell og pasienter, og ved det dannes grobunn for spekulasjoner og vaksinasjonsmyter. Blant annet derfor anses det som nød- vendig å klarlegge en vaksines bivirk- ningsprofil før vaksinen tas i bruk. For dette formålet anvender vaksineutvikler- ne en metode der forsøkspersonene deles inn i to grupper etter loddtrekning, og hvor personene i den ene gruppen får vaksine mens personene i den andre får placebo. Dernest sammenlignes fore- komst av bivirkninger i de to gruppene. Vanskelig å teste for sjeldne bivirkninger Ved utprøvingen av vaksinene mot Covid-19 var det rundt 15 000 i hver gruppe, og funnene fra undersøkelsene var ikke foruroligende med tanke på forekomst av alvorlige bivirkninger i vaksinegruppen. Men studiene kunne ikke vise om vaksinene var bivirknings- frie, til det var det for få deltagere i hver gruppe. Et bedre svar kunne forskerne fått om de hadde undersøkt 100 000 individer i hver gruppe, men for sjeldne bivirkninger ville tallene likevel blitt så små at vi vanskelig kunne festet lit til dem. Sett for eksempel at to personer i vaksinasjonsgruppen fikk utmattelse,
Elling Ulvestad er professor ved Universitetet i Bergen. Han ble på oppdrag fra Norsk Sykepleier Forbund bedt om å finne en eventuell årsakssammen- heng mellom coronavaksinasjon og tilstander som utmattelse, hjernetå- ke, muskelsmerter og kognitive pla- ger. Han synes det er overraskende at det ikke finnes bedre forsknings- materiale om potensielle bivirkning- er, men mener likevel at grunnlaget er mer enn godt nok til å konklu- dere. – Det meste er gjort i ettertid. Dette burde vi ha tenkt på i forkant, men vi må ta lærdom av det. Vi har hatt en gyllen mulighet til god forskning i forbindelse med masse- vaksinasjon, men nå er det faktisk for sent, sier Ulvestad.
38
SOMNUS NR 2 – 2024
Made with FlippingBook Digital Proposal Creator