Hjernehelsestrategi med slagside
Fjerning av avfallsstoffer: Søvn hjelper hjernen med å fjerne avfallsstoffer som akkumuleres i løpet av dagen. Et viktig protein som fjernes er beta-amyloid, som er knyttet til utvik- lingen av Alzheimers sykdom. Forskning viser at under søvn aktiveres hjernens glymftiske system, som fungerer som en slags avfallshåndteringssystem for hjer- nen. Mangel på søvn kan føre til økt irri- tabilitet, stress og er knyttet til høyere risiko for depresjon og angst. Hjerneplastisitet: Søvn er også viktig for hjerneplastisiteten, som er hjernens evne til å endre seg og tilpasse seg som svar på nye erfaringer. Dette er viktig for alt fra læring av nye ferdigheter til å komme seg etter en hjerneskade. Gode forløp – fra symptom til diagnose, behandling, habilitering og rehabilitering Det må fremgå av hjernehelsestrategien at det skal opprettes et nasjonalt diagno- se- og behandlingssenter for hypersom- nier, parasomnier og kompliserte døgn- rytmeforstyrrelser. Det må utvikles en særskilt modell for dette. Denne model- len skal ivareta behovet for tverrfaglig- het. Når den regionale spesialisthelsetjensten får inn henvisning der det foreligger mis- tanke om de nevnte sykdommene skal den aktuelle avdelingen (vanligvis nev- rologisk avdeling) ha anledning til å rette en forespørsel til den nasjonale diagno- se- og behandlingssenheten, og som ut fra sine ressurser skal ta imot pasienter for diagnostisering og igangsetting av behandling. Videre behandling og oppfølging av pasienten avtales mellom den nasjonale enheten og den regionale avdelingen som fikk inn henvisningen. Eventuelt kan den nasjonale enheten også gjøre avtale om oppfølging direkte med ved-
fagdisipliner jobber med søvn, søvnhelse og søvnsykdommer: Barneleger, nevro- loger, kliniske nevrofysiologer, psykia- tere, psykologer, Øre-nese-hals-leger, lungeleger, rehabiliteringsleger, allmenn- leger, idrettsleger samt sykepleiere/tekni- kere i de respektive fag. Her er litt av vårt innspill til hjernehel- sestrategien. Den første strategien som utløper ved årsskiftet, hadde heller ikke ett ord om søvn. Forventinger til hjernehelsestragei Søvn er en helt sentral del av hjerne- helsen og må inn på en fremtredende plass under hver av delmålene. I dag fin- nes det ingen spor i hjernehelsestrategien av at det er en stor felles forståelse om at søvn, og gode helsetilbud for søvnsyk- dommer, er kritisk viktig for hjerne- helsen. Søvn påvirker både fysisk og mental helse og spiller en kritisk rolle i nesten alle aspekter av vårt daglige liv. Når vi sover godt, kan kroppen vår repa- rere seg selv, immunsystemet styrkes, og hjernefunksjoner som hukommelse og konsentrasjon forbedres. Mangel på søvn, derimot, kan føre til en rekke hel- seproblemer, inkludert økt risiko for hjertesykdommer, diabetes, fedme og ulike psykiske lidelser som depresjon og angst. Så det å prioritere god søvn er en viktig del av å leve et sunt liv! Her er noen nøkkelpunkter om hvordan søvn påvirker hjernehelsen: Søvn spiller en kritisk rolle for hjerne- helsen, og god søvnkvalitet er avgjø- rende for både kognitiv funksjon og generelt velvære. Under søvn, spesielt i REM-søvn og dyp søvn, styrker hjernen, forbindelsene mellom nerveceller og hjelper med å konsolidere minner. Dette betyr at det vi lærer og opplever i løpet av dagen blir mer fast forankret i minnet vårt under søvn.
Pål Stensaas Søvnforeningens styreleder
Etter mange timers arbeid og deltakelse på tre omfattende møter for innspill, i regi av Hjernerådet og Helsedirektoratet, var vi veldig optimistiske. Søvn og søvn- lidelser ville klart få en sentral plass i den nye oppdaterte Hjernehelse-strategi- en. Men nei! Igjen når ikke søvn opp på prioritert plass. Vi ble kanskje nummer to igjen. Hvorfor makter ikke helsebyråkratene å ta inn- over seg at gode opplegg for søvn kan spare samfunnet for milliarder av kro- ner? Spesielt skuffet er vi denne gang fordi vi var ikke alene om å sende inn velbegrun- nede, faglig kvalifiserte innspill. Like skuffet som oss, var også Norsk forening for Søvnmedisin. Men vi gir oss ikke! Strategien er lagt ut på høring, og vi har hele januar på oss til å jobbe for saken. Vi allierer oss med flere miljøer og satser på at vi får til en tekst som blir godtatt- og som setter søvnområdet på kartet i arbeidet med hjernehelsen her i landet. Dette er så viktig for at helse- og omsorgsmyndighetene skal bevilge nok penger til forbyggende arbeid, til behandling og oppfølging, rehabilitering og ikke minst forskning i en syvårs peri- ode. Kanskje kan vi få en helhetlig plan for søvnhelsetjenester. I dag er det store geografiske forskjeller. Du skal lete lenge etter en søvnspesialist i Norge. Søvnforeningen har satt på dagsorden behovet for en nasjonal behandlingstje- neste for hypersomnier og KLS. Det er relativt sjeldne diagnoser som tyar lang tid å fastsette, og du trenger ofte en tverrfaglig vurdering. Kompetanse på disse diagnosene er stor mangelvare ute i helseregionene. Livet til våre medlem- mer ville blitt så mye lettere dersom man hadde ett sted å henvende seg til å få den nødvendige starten på behandlingen- og bli forberedt til å ta med seg nødvendig informasjon tilbake til sin helseregion og relevante spesialisthelsetjeneste for videre oppfølging. Det er viktig å få banket inn hos myn- dighetene at søvnmedisin er et eget fag- område, et tverrfaglig og tverrdisiplinært stort fagfelt. Det bør også medisinstu- dentene og andre helsestudieretninger få bedre kunnskap om. Mange forskjellige
kommende pasient sin fastlege. Vi gir oss ikke – Søvn skal inn i Hjernehelsestrategien.
Søvnforeningen hadde stand på Hjerne- helsedagen i oktober. Styreleder Pål Stensaas og redaktør Marit Aschehoug.
39
SOMNUS NR 2 – 2024
Made with FlippingBook Digital Proposal Creator