rusmisbrukere? utredning. Det skriver pensjonert nevrolog Per Egil Hesla. Hva med Hypersomni-og ADHD-pasienter med fortid som K an tidligere rusmisbrukere få behandling for sin ADHD eller hypersomni med amfetaminpreparater? Stortingsrepresentant Marion Hussain tar opp dette med Helse- og omsorgsministeren. Hun mener det er å mistenkeliggjøre å ta urinprøver i tre måneder før de kan komme til f.eks. ADHD-
het . Misbrukere av benzodiazepin pre- parater (Valium, Sobril o.l.) er den stør- ste gruppen og ut fra legemiddelverket er over 400 000 norske kvinner og menn brukere av dette preparatet som gir omtrent samme effekt som alkohol. Som nevrolog er det ikke mulig å gjøre en god klinisk undersøkelse dersom pasienten er rusmisbruker eller bruker medikamenter som endrer adferd og kognitiv evne. I anamnesen blir det satt fokus på tidligere sykehistorie samt at man innhenter komparentopplysninger. Grunnen til dette er at mange rusavheng- ige og pillemisbrukere er manipulerende, intelligente og glimrende skuespillere. Det å lure en uerfaren lege synes ikke vanskelig og har dessverre ført til feil diagnose og feilmedisinering. Urinprøve For å stille diagnose for hypersomni, blant annet narkolepsi type 1, og idiopa- tisk hypersomni, kreves actigrafi PSG og MSLT, dersom det er mistanke om bruk av rus eller piller vil det selvfølge- lig bli tatt urinprøve. Det er ikke mulig å stille diagnose dersom pasienten har benyttet stoff før eller under undersø- kelsen Det vil kunne gi både positive og negative feildiagnoser og enhver medi- sinsk behandling ville bli hasardiøst. For å stille diagnosen ADHD er dette også en omfattende prosess der spørre- skjema komparentopplysninger, observa- sjon og utelukkelse av en rekke andre til- stander som kan ligne på ADHD. Ofte kan det være blodprøver, nevrofysiolo-
gisk undersøkelse, nevroradiologiske undersøkelser. Alle disse undersøkelsene vil kunne avdekke annen sykdom som trenger annen behandling. Behandling for ADHD kan være amfeta- min i doser opp til 20 mg, enten i vanli- ge tabletter eller slow release medika- sjon. På denne dosen sees ikke rus. For narkolepsi er det flere valg, men fortsatt er det mange som bruker amfetamin opptil 60 mg daglig enten i tabletter eller slow release . Man ser ikke rus på denne dosen. Narkolepsipasienten kan sammen med små søvnperioder på dagtid, fun- gere bedre. De sovner ikke ukontrollert og mange kan utnytte restarbeidsevne selv om narkolepsi type 1 er en av de mest invalidiserende sykdommene i Norge. Det er dokumentert at deres livs- kvalitet er sterkt redusert selv med medi- kamenter. Amfetamin virker kun for økt søvntrang, for katapleksi er det behov for helt andre preparater. Mistenkeliggjør? Representanten Hussain som mener at man mistenkeliggjør rusavhengige, leg- ger etter min mening for dagen en svært lite reflektert påstand. Alle rusavhengige som ønsker utredning, blir informert om at det er ikke mulig å sette diagnose eller iverksette behandling før det er gjort nødvendige forberedelser for å iverksette undersøkelse som skal føre til riktig diagnose. Helseminister har svart at det ikke er krav om rusfrihet før utredning. Han blander diskriminering og moralisme.
Av pensjonert nevrolog Per Egil Hesla
Pasienter med narkolepsi type 1, kan også ha ADHD og det er heller ikke ukjent at begge disse gruppene kan i visse tilfelle misbruke de medikamenter som er tilgjengelige. Amfetamin tabletter i liten dose gir sjelden rus, for ADHD gir det økt konsentrasjon og mindre moto- risk adferd, for narkolepsi pasienter gir det økt våkenhet, skriver Hesla. Årsak til ADHD er antatt svikt i dopa- min reseptorer i frontal lappen, årsak til narkolepsi er skade på nerveceller som produserer hypokretin, disse er lokalisert til laterale anterior hypothalamus. Det er en sammensatt årsak til ADHD, mens skade på hypokretin-reseptorer er over- veiende sannsynlig immunologisk over- reaksjon etter et virus en vaksine eller en bakterie. Sammensatt Når det gjelder rus er dette sammensatt, marijuana har f.eks. lang halveringstid, og kan påvises i urin 45 dager etter bruk. Den kan ha varig skadelig psykologisks effekt. Amfetamin har kort halveringstid, over lang tids bruk blir dopaminceller skadet . Ecstasy gir også varig skade og med kort halverings tid. Morfin og andre opioid preparater reduserer kroppens egenpro- duksjon av enkefalin, dynorfin og en rekke andre svært potente transmittorer. Derimot er det lettere å avruse opioidav- hengighet enn andre med rus avhengig-
4
SOMNUS NR 2 – 2024
Made with FlippingBook Digital Proposal Creator