Hjernecella 4/2021

Hjernecella Organisert slagkraft  Nr. 4 • 2021

Tidsskrift for Norsk Forening for Slagrammede

NFS «SLAGTELEFON» 941 72 388 mandag–torsdag 10.00–14.00

SNØMANNENS JUL

Han ser litt trist og slunken ut Med kosten i sin hånd Men smiler lurt, for i hans kropp Gjemmes julens glade ånd Med kull som øyne står han der Og stirrer opp mot sky Og ser at månen reiser seg Bak berget, smal og ny Han sukker litt og tenker stilt Alene der han står Han ser på månen, håper på Et kaldt og godt nytt år

Han står der så alene så bortglemt for seg selv Ingen bryr seg om en snømann Så sent en julekveld Nå sitter alle inne I varmen, rundt et fat Fylt med ribbe, pølse, lutefisk Og all slags julemat Mens ute, under stjernene Står han som ble igjen Da alle dem som lagde ham Sprang lett og lystig hjem

– Øivind Stengrunde

Hovedstyret Aud Løland. Leder Riskestien 18B, 4635 KRISTIANSAND S 957 31 976 audloe@icloud.com Anita Solheim Steinset. Nestleder Hans Blomgate 33, 6905 Florø 913 80 748 anitasteinset@gmail.com Elisabeth Stenberg. Sekretær Fjellroveien 26, 4628 KRISTIANSAND S 470 50 738 elixa22@hotmail.com Thor Arne Samuelsen. Kasserer Dyrløkkeveien 6A, L 406, 1448 DRØBAK 908 52 731 tasamu@online.no Jan Helge Tuv. Styremedlem Skadvinvegen 23, 3560 Hemsedal 411 61 795 janhtuv@gmail.com Marianne Helen Tangen. Styremedlem Langmyrvegen 14, 6413 Molde 406 34 430 mhtangen72@gmail.com Anne-Karine Nilsen. Styremedlem Ringvegen 42, 2066 Jessheim 983 31 194

Redaktøren har ordet

Nå er det jul igjen! Snart er det jul igjen, og i dette nummeret er vi så heldige at vi har fått lov til å presentere oppskriftene til Margretes jule­ desserter! Kanskje du har lyst til å prøve en eller flere av oppskriftene og skrive om det til oss? Skal du på julebord med foreningen, da vil vi veldig gjerne høre om det. I dette nummeret får du se at lokallagene er i gang igjen; i Flekkefjord har de stått på stand, i Drammen har de hatt møte og i Molde har de vært på tur og de har markert verdens slagdag. Hovedstyret har sørget for at i høst har det vært; høstkonferanse og konferanse for unge slagrammede, begge konferansene kan du lese om i dette nummeret. Kanskje du får lyst til å delta til neste år? I adventstid og juletid er det viktig at vi tar vare på hverandre; ring en du ikke har snakket med på en stund, gå på besøk og kos deg med gamle og nye venner. Lag juleverksted, be på julekaffe og dra på juleshopping sammen. Kanskje du kan gjøre juleshoppingen hjemme fra stua i år? Du kan be hjem en venn også shopper dere med iPad, datamaskin eller telefon? Stor takk til Anita, nestleder, som hjelper meg med Hjernecella. Til slutt vil jeg bare minne om at du vasker hender, holder deg hjemme når du er syk og tar vaksine hvis du kan! God Jul!

nilsenak@gmail.com Torfinn Hagen 1 Vara Jullumsvegen 48, 7517 HELL 908 43 574 torf-h2@online.no Gro Holmen. 2 Vara groholmen@icloud.com

Redaksjon: Jannicke Boug Solbråtanveien 22, 1410 KOLBOTN 922 58 241 hjernecella.red@gmail.com Anita Solheim Steinset. Nestleder Hans Blomgate 33, 6905 Florø 913 80 748 anitasteinset@gmail.com Forside foto: Petter Gundhus Bilde side 2: Illustrasjon av Kjell-Andre Wiklund m/døtre Kryssordbilde: Photo by Massimiliano Morosinotto on Unsplash ISSN 1892-3577

Mvh Jannicke Boug

Deadline for nr. 1/2022 – 1. februar 2022

Hjernecella trenger redaktørhjelp Har du hatt hjerneslag eller er du pårørende, altså en slagrammet, som har lyst til å finne forskning om hjerneslag, gå på konferanser og foredrag, få andre til å skrive artikler for bladet vårt. Er du en som har lyst til å lære noe nytt om hjerneslag og rehabilitering. Hjernecella trenger innhold og kanskje du har lyst til å bidra til at Hjernecella fylles med det du finner spennende. Ta kontakt! Hjernecella.red@gmail.com

www.slagrammede.org NFS «SLAGTELEFON» 941 72 388 mandag–torsdag 10.00–14.00

Kjære medlem i foreningen! Husk å melde flytting Vi får mange medlemsblader i retur, der adressen er ukjent for oss. Ettersending av blader er kostbart og arbeidskrevende. Har vi riktige opplysninger om deg? Ikke glem å melde fra til oss om du endrer adresse.

10 ting du bør vite om

HJERNESLAG

1. Hvert 40. minutt rammes en person av hjerneslag i Norge. 2. Hjerneslag oppstår ved blodpropp eller blødning i hjernen som stopper blod- tilførselen og hjerneceller dør.

3. TEGN PÅ HJERNESLAG ER:

• Lammelse i ansikt, arm eller ben på den ene siden av kroppen • Problemer med å snakke eller forstå enkle setninger • Bortfall av synet på ett øye

MELD FLYTTING TIL: NFS Medlemsservice c/o Orgservice Thomles gate 4 0270 OSLO Telefon 22 20 03 90 E-mail: nfs@orgservice.no

g

RETUR

4. Dersom det er tegn på hjerneslag, ring 113 straks. 5. Hjerneslag er nr. 3 som årsak til død, og nr. 1 som årsak til uførhet. 6. Hver tredje nordmann vil få hjerneslag i løpet av livet. 7. Flere kvinner dør av hjerneslag enn av brystkreft. 8. Mer enn 50 % av slagpasientene får synsforstyrrelser.

Medl. nr.:

Navn:

Ny adresse:

9. FOREBYGG HJERNESLAG: • Slutt å røyke

• Kontroller blodtrykket • Kontroller kolesterolet • Kontroller blodsukkeret • Spis sunn mat • Mosjoner ½ time hver dag

10. Norsk forening for slagrammede ønsker å hjelpe dem som har fått hjerneslag og deres familier.

www.slagrammede.org

4

Hjernecella nr. 4 • 2021

www.slagrammede.org

Se på snøfnuggene. De er så små og lette, men se hva de klarer når de står sammen.

Kjære medlem og leser

Tiden går ufattelig fort, dette på tross av pandemien som har satt store begrensninger på mye av Norsk forening for slagrammede sin aktivitet de siste halvannet år.

Det sosiale og medmenneskelige aspekter ble satt i fokus på denne konferansen, nettopp for at vi skal bli kjent og knytte gode bånd.

Jeg har utelukkende fått positive tilbakemel­ dinger på disse to konferansene.

Denne høsten kunne vi åpne opp igjen, og begynne med møter og konferanser.

Det som er grunntanken med våre samlinger, er at vi skal bli en enda sterkere organisasjon, som står sammen og hegner om hverandre. Det skal være hyggelig, givende og lærerikt å møtes, og at vi gleder oss til neste samling. Det at vi får nye bekjentskaper og venner, gir oss ny giv til å fortsette dette viktige arbeidet for slagrammede og pårørende.

Da var det bare å sette i gang.

Samlingen for Yngre slag som hadde blitt satt på vent, men ble raskt tatt tak i, og på kort tid var over 30 personer påmeldt.

De tilbakemeldinger jeg har fått, tyder på at denne konferansen var en stor suksess.

Høstkonferansen for våre tillitsvalgte ble også avholdt med veldig god deltakelse. Vi var 29 personer til stede og fokus var å bli kjent, få nytt påfyll av informasjon og erfaringsutveksling.

Nå er mange av våre lokallag i full gang med møter og slagkafeer.

Vi har store oppgaver foran oss, med slag­ kafeer, som igjen kan føre til nye lokallag. Hvis du som leser dette, har lyst til å bidra med noe for slagrammede og pårørende der du bor, så er du velkommen til å ta kontakt med oss.

Vi satte fokus på syn og psykisk helse etter hjerneslag.

Se på snøfnuggene. De er så små og lette, men se hva de klarer når de står sammen.

Organisasjonsbygging stod sentralt, og håper vi la et godt grunnlag for videre arbeid i NFS.

Med disse ord, ønsker jeg alle en riktig God adventstid og Julehøytid.

Foredragene og temaene vi hadde valgt, ble også svært godt mottatt, og ikke minst grup­ pearbeidet. Da fikk alle være aktive og bidra med sin kunnskap.

Hilsen Aud

5

www.slagrammede.org

Hjernecella nr. 4 • 2021

Har du et ønske om å bli likeperson eller

Likepersonsutvalget sentralt kan kontaktes på e-post eller telefon, enten via vår felles e-postadresse likemann@slagrammede.org eller via kontakt med oss personlig:

styrke det å være likeperson? Likepersonsarbeid baserer seg på personlig overføring av erfaringsbasert kunnskap. Det tar tid å håndtere og bearbeide opplevelser, men fra den lyse siden kan en si at det kan bære frukter. Et likepersonsmøte er en god mellom-menneskelig samtale, der en likeperson har opparbeidet seg erfaring og kompetanse og, bruker det i møte med andre mennesker. Det å «ha kjent noe av dette på kroppen» og bruke de erfaringene i møte med andre, er en uvurderlig styrke. En av de viktigste egenskapene en likeperson kan ha, er evnen til å være en likeperson for dem som trenger støtte og noen å lene seg til. Men det å ha erfaring er ikke noe som automatisk gjør deg til en likeperson. Det trengs kursing for å trygge rollen som likeperson og for de som har vært likeperson i flere år kan også ha nytte av å ha et oppfriskningskurs. Nå går tiden fort frem til nyåret og likepersonsutvalget har et ønske om å kunne få satt opp et dagskurs for dem som ønsker å friske opp, eller bli godkjente likepersoner. Kurset kommer til å bli avholdt i Gardermoen på et av hotellene vi har vært på tidligere, og påmeldingsfristen kommer ikke til å være lang. Anbefaler alle lokallagene som ønsker kurs om å følge med på eposten de nærmeste ukene, og melde seg på fortløpende.

Likepersonsutvalget 2021 består av:

Elisabeth Stenberg Fjellroveien 26, 4628 KRISTIANSAND S 470 50 738 Elixa22@hotmail.com Anita Steinset Hans Blom gt. 33, 6900 FLORØ 913 80 748 anitasteinset@gmail.com

Anne-Karine Nilsen Ringvegen 42, 2066 JESSHEIM 98331194 nilsenak@gmail.com

Dersom det er noe spørsmål rundt dette send dem til post@slagrammede.org

Hilsen Likepersonsutvalget

NFS «SLAGTELEFON» 941 72 388 mandag–torsdag 10.00–14.00

6

Hjernecella nr. 4 • 2021

www.slagrammede.org

Endelig kunne vi samles igjen! Helgen 24–26 september møtes vi 23 stykker fra forskjellige lokallag rundt om i landet til høstkonferanse på Gardermoen.

Lørdag kom Torgeir Solberg som er koordinator i NorVis og presenterte prosjektet «et slag for syn». Vi fikk presen­ tert utfordringer, funn og resultater fra prosjektet. Formålet med prosjektstudiet er å fremme rehabilitering, helse og livskvalitet til perso­ ner med synsforstyrrelser etter hjerneslag. Det var noen gode timer med interessant gjennomgang av prosjektet og med mye godt innspill fra deltakerne i salen. Søndagen hadde vi besøk av nevropsykolog Anita Kjeverud som hadde innlegg om psykisk helse etter slag. Timene på søndagen løp fra

oss under dette interessante innlegget som rørte salen og førte til noen svært enga­ sjerte innspill fra deltakere. Det var en veldig vellykket høstkonferanse med mye god læring, dialog og sosialt

samvær for både nye og gamle kjente. Dette var en svært etterlengtet samling for alle som endelig kunne møtes igjen og nå ser vi forhåpent­ ligvis fremover med tanke på arrangementer.

7

www.slagrammede.org

Hjernecella nr. 4 • 2021

APRAKSI etter hjerneslag

TEKST: LOGOPED MNLL GERD HELGA NYGJERDE.

Et hjerneslag, enten det er trombose eller blødning, kan få svært forskjellig utfall. Dette er avhengig av hvor slaget rammer, om det er i venstre eller høyre hjernehalvdel, og selvsagt hvor omfattende det er.

APRAKSI forekommer oftest som resultat av slag i venstre hjernehalvdel. Dette er den dominante hjernehalvdelen, og slaget fører til lammelse i høyre kroppshalvdel. Her ligger språksentrene, både for impressivt, forståelse av språk, og ekspressivt språk, gjøre seg forstått og sentrer som styrer motorikk. Språksentrene og sentrer som styrer hand­ lingene, ligger nær hverandre. Det er derfor ganske vanlig at de som får afasi også kan ha apraksi. 30 % av de som rammes av slag i venstre del av hjernen, vil oppleve apraksi. Vanskene må derfor kartlegges. Eksempel: Når den slagrammede får beskjed om å gjøre noe, men ikke handler slik det blir sagt, har den slagrammede ikke forstått budskapet i det som ble sagt. AFASI. Det kan like gjerne være at budskaper er forstått, men at det er umulig å utføre det som blir sagt. APRAKSI.

MOTORISK APRAKSI. « Jeg får ikke hendene mine til å gjøre det jeg vil de skal gjøre» . Hjernen har funksjoner som styrer planleg­ ging og gjennomføring av kjente handlinger. Når det er skade her, blir det vanskelig å

Hvis slaget rammer i høyre hjernehalvdel, er det ikke vanlig å ha apraksi.

8

Hjernecella nr. 4 • 2021

www.slagrammede.org

utføre hverdagslige handlinger. Den slagram­ mede kan for eksempel ha problemer med å kle på seg, eller det blir vanskelig å finne rekkefølgen i aktiviteten. Da kan det lett bli feil vei, opp ned, eller en forsøker å ta skjorten på føttene. Det blir ofte strev med personlig stell, og rot med såpe og vann. Det er også vanlig at det blir vanskelig å kjenne igjen vanlige redskaper og vite hvor­ dan de skal brukes. En kan for eksempel bruke tannbørsten i håret, og hårbørsten blir et ukjent redskap. Skal en bruke barbermaskinen, prøver en å koble den til kontakten uten å benytte ledningen og stikk-kontakten. Den som strever vil da gjerne bortforklare situasjo­ nen med å si at jeg snudde den visst feil vei.

Når en skal spise og benytte kniv, gaffel og skei må også det læres på nytt, og det må legges til rette for at vanskene blir så små som mulig. Her kunne jeg fortsette å nevne mange eksempler. En slagrammet som ikke har afasi, kan ta i mot forklaring og veiledning trinn for trinn. Hjelper kan også håndlede i aktiviteten. Dette krever mye tålmodighet både av den slagrammede og hjelperne, for det kan ta lang tid før aktivi­ tetene er automatisert. Logoped og ergotera­ peut kan være behandlere og gi råd og veiledning.

Hvis her også er afasi, blir vanskene sammen­ satt, og en må ha profesjonell hjelp.

Alle hverdagslige aktiviteter må gjerne læres på nytt, og det er en krevende prosess.

For vurdering av vanskene og mer informa­ sjon ta kontakt med logoped, ergoterapeut, fastlege eller Slagforeningen i regionen der du bor.

9

www.slagrammede.org

Hjernecella nr. 4 • 2021

Vår kompetanse som Brukermedvirker trengs

TEKST: AUD LØLAND, LEDER NFS

Det er gøy, viktig og lærerikt å være en brukermedvirker, eller brukerrepresentant.

Jeg blir selv veldig inspirert av tanken, om at jeg med mine erfaringer kan bidra til en bedre hverdag for andre og for helsevesenet. Jeg var interessert i brukerkompetanse lenge før jeg visste at det fantes noe som heter brukermedvirkning. For meg var det helt logisk å bruke min erfaring som pasient, og som bruker av helse­ tjenestene, til å dele med andre av min erfa­ ring. Det, å være med å bidra til at tjenestene for andre pasienter og brukere blir bedre, er veldig givende og viktig. Dette skjer ved brukerinvolvering og at bru­ kere av tjenestene forteller hva som er bra og mindre bra.

har en funksjonsnedsettelse, eller en pårørende til et barn, eller annen familie.

Litt enklere sagt; En Brukermedvirker er en som selv har erfaring som kan brukes for å gjøre tilbudet bedre. Det er nok Helseforetakene som har kommet lengst i bruken av Brukermedvirkere, men også kommunene og Nav er lovpålagt å hente inn brukerrepresentasjon i sine organ. Hvorfor skal vi ha Brukermedvirkere? Det er viktig å ha med Brukerstemmen inn i organer som skal være med å bygge opp tilbud, organisere og behandle helse. Vår egen erfaring og kompetanse, sammen med fagkompetansen, er faktisk gull verd, der beslutningene skal tas. Dette gjelder alt fra utbygging av avdelinger, til kommunikasjonsform eller hvilke forskningsprosjekter som skal prioriteres innenfor et helseforetak. Det er ikke bare sykehusene og bruker­ organisasjonene som snakker om Bruker­ medvirkning. Det gjør landets myndigheter også. Erfaringskompetanse er en viktig del i Samhandlingsreformen, og i den er

Det er viktig at de som vet hvor «skoen tryk­ ker», er med ved bordet der beslutningen tas.

Pasienter og pårørende, kan på en mye bedre måte forklare hva behovene er, og dermed gi viktig informasjon, om hva pasienttilbudet bør være. Hva og Hvorfor Brukermedvirkning? Med ordet Brukerrepresentant, menes en representant som snakker på vegne av bru­ kere av tjenester. Det kan være en som selv

10

Hjernecella nr. 4 • 2021

www.slagrammede.org

brukerrepresentant er stemmen for alle brukere, og må derfor tenke større tanker enn sin egen personlige historie. Du må også holde tett kontakt med den organisasjonen du representerer i ditt verv. Du må ha tid og overskudd, og ikke minst må du møte forberedt til møtene. Alle føler vi oss usikre når vi starter på noe ukjent og nytt, men vi lærer etter hvert. Nettopp derfor er det viktig at vi har en god dialog med den organisasjonen vi er repre­ sentant for. Da får vi god hjelp og støtte. Så, har du som leser dette i vårt blad, lyst til å bli en Brukermedvirker, gi oss beskjed, så kan det være det er deg vi ringer opp neste gang en Brukermedvirker trenges et sted.

Brukerinvolvering og Brukermedvirkning en viktig del.

Hva trenges for å være en god Brukermedvirker?

Den viktigste kompetansen som trengs som en brukerrepresentant, er egenerfaring. Det er den som etterspørres. Det er også fint å ha et brukermedvirkningskurs i bunnen. Dette er for å vite om hva slags regler som gjelder, og at man blir tryggere i denne viktige oppgaven

Hva kreves av deg som Brukermedvirker?

En god og viktig egenskap for den som ønsker å være en brukerrepresentant, er at man ikke snakker kun om seg og sitt, men evner å snakke på vegne av alle. Det betyr igjen at det er viktig at en brukerrepresentant er ferdig med den vanskeligste fasen i sitt eget liv, kommet ovenpå, og evner å se tilbake, og kan bruke sin erfaring til å hjelpe andre. En

Det kan bety mye for deg selv og ikke minst for andre.

Medlems-kampanje Fra 1. august til 31. desember, koster et medlemskap i NFS kun 50 kroner. Dette gjelder alle typer medlemskap. Anbefal venner, pårørende og kjente å bli med oss i NFS. Meld deg inn via nettsiden til NFS https://www.slagrammede.org/bli-medlem/

11

www.slagrammede.org

Hjernecella nr. 4 • 2021

Etterkontroll hos slagsykepleier

TEKST: KRISTINE BAKKEMYR, SLAGSYKEPLEIER, NEVROLOGISK AVDELING, MOLDE SYKEHUS

Undersøkelser viser at mange slagrammede savner en kontroll og oppfølging etter utskrivelse fra slagavdeling. De føler seg kastet ut i en verden som på mange måter er totalt snudd på hodet, og har behov for både informasjon og rådgivning. Det er derfor bestemt, at alle slagrammede skal ha oppfølging 1–3 måneder etter utskrivelse fra sykehuset.

Ved Molde Sjukehus er det en slagsykepleier som tar inn pasientene til kontroll på nevro­ logisk poliklinikk. Da har også pårørende mulighet til å være med på samtalen sammen med den slagrammede, om pasienten ønsker/ trenger å ha de der. Ofte har også de pårø­ rende spørsmål de ønsker svar på, dette er jo en ny situasjon for alle. Da er det viktig at de kan få snakke med noen som kan informere og gi råd for at alle skal få det best mulig. Min oppfatning som slagsykepleier er at de fleste synes dette er et godt tilbud. De synes det er godt å få snakke med noen om hele opplevelsen fra start til slutt, og har gjerne flere direkte spørsmål som de ønsker svar på. Ofte er det små ting pasientene er usikre på i hverdagen, som for eksempel om det er normalt å være så trøtt og sliten, eller at de føler seg usikre. Når pasientene blir innlagt på avdelingen etter ett slag, er det mye som skjer, og dermed ikke enkelt for de å vite hva de skal spørre om. Først når de kommer hjem så oppdager de at

12

Hjernecella nr. 4 • 2021

www.slagrammede.org

ikke alle hverdagslige gjøre­ mål er like enkle å utføre som før, både kognitivt og fysisk. Det er da vi som slagsykeplei­ ere kan hjelpe de med å svare på spørsmål som dukker opp, eller veilede de med hvor de kan få hjelp til å få løst sitt problem. Jeg opplever dette som ett veldig positivt tilbud for både pasient og pårørende, og ikke

TIPS!

TEKST: INGER R. BLOCH

NFS Molde og omegn har i mange år hatt godt samarbeid med slagsykepleiere ved Nevrologisk avd., Molde sjukehus. Har erfart at dette er svært nyttig for begge parter. Slagsykepleier får Hjernecella og annet aktuelt materiell som kan leveres til pasientene når de kommer til kontroll. Det er også viktig for slagsykepleier å ha kjennskap til hvilke tilbud vi har, slik at dette kan formidles videre til slagrammede og pårørende. Vi har i mange år samarbeidet om kurstilbudet for nye slagrammede og pårørende. Dette kurset starter opp 16. november med ukentlige samlinger til og med 7. desember. Det er i år 20 deltakere som vi ser fram til å møte.

minst en viktig brikke i pasientbehandlingen.

NFS «SLAGTELEFON» 941 72 388 mandag–torsdag 10.00–14.00

Jeg anbefaler alle lokallagene å inngå samarbeid med slagsykepleier ved det sykehuset dere tilhører.

Jannickes skråblikk…

13

www.slagrammede.org

Hjernecella nr. 4 • 2021

Den avanserte kroppen, enkelt forklart

TEKST OG ILLUSTRASJON: JANNICKE BOUG KILDE: STORE NORSKE LEKSIKON OG SOLARIS 8

Husker du hvordan kroppen din er satt sammen og hvordan den fungerer? Som naturfagslærer på ungdomskolen, er min erfaring at få av elevenes foreldre vet dette, derfor tenkte jeg at også noen av Hjernecellas lesere kunne trenge en oppfriskning på dette feltet. Så derfor har jeg laget denne spalten.

Det er i mitokondriene det produseres energi. Utenfor hver eneste celle i kroppen din går det bittesmå blodårer. Blodet frakter med seg oksygen fra luften du puster inn og drue­ sukker fra maten du spiser til hver eneste celle i kroppen din. Cellemembranen slipper druesukker og oksygen inn i cellen, hvor de forbrennes i mitokondriene . Når druesukker og oksygen forbrennes blir det dannet; karbondioksid, vann og energi. Muskelcellene våre inneholder mange mitokondrier, hud­ cellene færre Et annet eksempel på en celleorganelle som finnes i alle celler er DNA, arvestoffet til organismen. I dyrecellen er DNA beskyttet av en cellekjerne . Det er ditt DNA som er opp­ skriften på deg. Halvparten av ditt DNA har du fra din far, som kommer fra en sædcelle. Den andre halvparten fra eggcellen, fra din mor. Akkurat den sædcellen og den eggcellen, smeltet sammen til en celle som delte seg i to som igjen delte seg i 4, 8, 16, 32, 64, 128 og så videre.

Jeg begynner i det små, med de minste delene alt levende er bygget opp av:

Celler Alt som lever, kaller vi organismer. Alt fra; den minste bakterien, det største treet, alger i alle farger, den gråeste sopp til oss mennesker. Alle organismer er bygget opp av celler. Bakterier består av en celle og kalles derfor en encellet organisme. Planter og mennesker består av mange celler, vi mennesker er derfor en flercellet organisme. Alle dyreceller har noe til felles: Rundt alle celler er det en cellemembran . Det er en hinne som skiller innholdet i cellen fra omgivelsene. Den kontrollerer også hva som kommer inn i cellen, og hva som slippes ut. Innenfor celle- membranen har alle celler en geléaktig væske som heter cytoplasma . Den består av vann og næringsstoffer og inneholder alle cellens indre strukturer også kalt celleorganeller, et eksem­ pel er lysosomer . Her blir næringsstoffene brutt ned til mindre biter som cellen kan bruke til å bygge blant annet proteiner som lages på ribosomene . Energi til dette får cellene fra mitokondriene – cellenes energiverk.

Du består av omtrent 37 billioner celler som alle har sin oppgave og utgjør deg!

14

Hjernecella nr. 4 • 2021

www.slagrammede.org

15

www.slagrammede.org

Hjernecella nr. 4 • 2021

Hjelpemiddelsentralen

CHARLOTTE WESENBERG

De fleste fylker har en hjelpemiddelsentral. Hjelpemiddelsentralen skal formidle bevegelses, syns og hørselshjelpemidler til de som har langvarig behov. I trygdeloven er langvarig behov det som varer mer enn to år.

varig og permanent så søker en om egne hjelpemidler, da er det hjelpemiddelsentralen som formidler hjelpemidlene. På hjelpemiddelsentralen prøver en ut diverse rullestoler. Der er de forskjellige produktene prisforhandlet og en skal alltid prøve det produktet som er øverst på listen. Skal en ha ytterligere tilpasninger, trenger annen tekno­ logi eller har andre behov så må det begrun­ nes og forklares ytterligere i en søknad. Hjelpemiddelsentralen har også mulighet for å gi brukere «Brukerpass» da kan en selv finne ut og formidle de hjelpemidlene en trenger. Det krever at en setter seg inn i reglementet og hvordan det gjøres. Da skal en selv gjøre den jobben som de ansatte og hjelpemiddel­ sentralen gjør i dag. Tilskudd til småhjelpemidler Før i tiden hadde hjelpemiddelsentralen små hjelpemidler som gripevennlig bestikk, kop­ per, litermål, brødkniver for å nevne noe. Det er det nå slutt på. Istedenfor kan man søke om å få et tilskudd på 2000,- for å kjøpe småhjelpemidler for. Dette får man f.eks. på enklere Liv. Det kan søkes tilskudd hvert fjerde år Flere hjelpemiddelsentraler har eget bruker­ utvalg. Dette kan kontaktes om du ønsker å ta opp saker som har med hjelpemiddelområdet å gjøre.

Når en blir syk og får redusert gangfunksjon eller balanseproblemer er det kommunen som trår til med hjelpemidler, når en kommer hjem fra sykehuset. Kommunene har lager med doforhøyer, sykesenger, rullatorer, manuelle rullestoler osv. Dette lånes ut og kjøres ut til de som trenger det. Noen har behov for hjelpemidlene en kort tid og andre over lengre tid. De forskjellige kommunene har avtaler med hjelpemiddelsentralen i sitt fylke, men det er kommunen og kommunens fysioterapeuter og ergoterapeuter som rekvirerer utlånshjelpemidlene. I kommunen finnes det også syn og hørsels­ konsulenter. Disse kan søke på og formidle små hjelpemidler. F.eks. en talende klokke til en som ser dårlig, mikrofon og forsterker til en som hører dårlig osv. I noen kommuner er det samme person som har begge funksjoner. I andre er de delt mellom flere. I de fleste kommuner er det små stillinger som er satt av til syn og hørsels­ konsulenter. Denne gruppen får opplæring fra hjelpemiddelsentralen, men mange har så små stillinger at om de reiser på kurs så har de ikke noe tid til de som trenger hjelp. Hjelpemiddelområdet er et stort og til dels uoversiktlig område, mange tror at kommu­ nens utlån og hjelpemiddelsentralen er det samme. Utlånshjelpemidlene har ikke noe spesiell tilpassing, men når behovet blir mer

16

Hjernecella nr. 4 • 2021

www.slagrammede.org

Fire år etter slaget

TEKST: RUT ELI JENSEN

Jeg kjente at jeg var litt trøtt. Ikke rart, ettersom jeg hadde tilbakelagt ti mil på sykkel de to siste dagene. Derfor gikk det et døgn før jeg kontaktet legevakten da jeg ikke hadde kontroll over høyre arm.

Det ble innleggelse på sykehus med forskjel­ lige undersøkelser før det ble oppdaget en blodpropp i venstre hjernehalvdel. Etter fire dager på sykehus hadde jeg fire uker på Kongsgård rehabiliteringssenter i Kristiansand. Her ble det trening og fysioterapi daglig. Å komme hjem var både godt og tungvint ettersom jeg bor alene og trengte mye praktisk hjelp. Takket være et godt nettverk av venner, organiserte de dagene med praktisk hjelp og sosial kontakt. Fra å være et selvstendig menneske trengte jeg nå hjelp til innkjøp og husarbeid de første månedene. Det var godt å kunne begynne på trenings­ studio og kjenne at jeg ble sterkere. Samtidig møtte jeg mennesker med noen rare kommentarer som:

– Bare du ikke får et nytt slag til – Du blir nok aldri helt god igjen – Jeg ser at du halter

Tenk over hva du sier når du møter en som er slagrammet og er i en sårbar posisjon.

Ikke akkurat kommentarer til oppmuntring. Nå tror jeg ikke dette var vondt ment. Vi vet ikke alltid hvordan vi skal møte noen som har vært utsatt for slag.

Og, viktigst av alt: Nøl ikke med å kontakte AMK hvis du merker noe unormalt med kroppen. Bedre en gang for mye enn for sent.

17

www.slagrammede.org

Hjernecella nr. 4 • 2021

Margretes «utvalgte» godbiter til jul I juli 2021 opplevde Margrete Aase Nitter å få en hjerneblødning. Hun opplevde å få epileptiske anfall, og måtte finne seg i å være hjemme med sykemelding. Da kan det bli mye tid til tanker rundt det som har skjedd. Margrete er svært glad i jobben sin på kom- munens kjøkken på sykehjemmet.

skal ikke bare smake godt, den skal også se godt ut.

Margrete har alltid hatt en kjærlighet for oppskrifter. Så mens vi andre har en bok på nattbordet, så har Margrete oppskriftsbøker og mathefter som sengelektyre. Her blir oppskrifter studert, revidert og fremstår gjerne som nye og forbedrede oppskrifter. Maten

Margrete skal vi møte i et senere nummer i 2022, men siden det er jul så har vi fått opp­ skrift på hennes favoritter til jul. Julen er en sosial høytid, og da er det fint å ha litt ulike kaker å by på.

GULE BOMBER 500 gr malte mandler. 6 dl melis 6/7 eggekviter.

Bland til passelig tykk masse som går gjennom en sprøyte pose. Blir ca 65 små bunner. Stekes midt i ovnen i ca 10 til 12 min på 200 gr.

FYLL 6/7 eggeplommer 2,5 dl fløyte. 150 gr sukker 3/4 ts maisenna. 200 gr smør 4ts vaniljesukker

Kok opp. Visp hele tiden så det ikke brenner seg fast. Visp inn smør og vaniljesukker. Avkjøl

18

Hjernecella nr. 4 • 2021

www.slagrammede.org

Fyll til toppynt 3 dl fløte piskes til krem. Ha i ca 300 gr frosne knuste bringebær – smak til med sukker. Strø på salte hakket pistasjenøtter og bær etter ønske til pynt. KARAMELLPUDDING – julens favoritt dessert Smelt 2 dl sukker til karamell saus, ha den i bunnen på forma.

til du kan fylle den i sprøyte pose. Sprøyteposen legges i kjøleskap over natta så den stivner litt. SJOKOLADETREKK Smelt 200 gr melkesjokolade sammen med 3 ss delfiafett. Dypp kakene i sjokoladeblan­ dingen. Det er lettest når kakene er frosset på forhånd. Disse gule bombene blir ikke myke når de fryses. KAKE UTEN NAVN ( kaken er komponert ut fra et bilde Margrete fant på nettet, men som manglet oppskrift )

8 egg 5 ss sukker

6 dl melk 3 dl fløyte 3/4 ts vaniljesukker

250 gr malte mandler 250 gr melis 6 eggekviter 1ss potetmel 2 ts bake pulver

Bland alt og sil det over i formen. Stekes nederst i ovnen på 125 grader i ca 2,5 time. Avkjøl og pisk krem til.

Pisk eggehviter stive og bland i alt det tørre i. Bruk 28 cm form og stek kaken midt i ovnen på 180 grader i ca 30 min. Del bunnen i to, fyll i eggekrem (her brukes samme oppskrift som for de «gule bombene med 6/7 eggeplommer»).

19

www.slagrammede.org

Hjernecella nr. 4 • 2021

Livsfarlig sykkel!

TEKST: JANNICKE BOUG

Jeg er lærer og spinninginstruktør, jeg vil påstå at jeg har god sykkelteknikk når sykkelen står helt i ro, inne. Ute derimot, på grunn av en halvsidig lammelse, må jeg ha spesialsykkel!

slik at sykkelen ikke skal begynne å trille når man har parkert eller stoppet for å fikse noe. Når man har bare en hånd som virker er det kjempepraktisk å bruke denne stopperen, slik at man kan slippe sykkelen for å finne fram sine høretelefoner. Det er faktisk så praktisk at det rett og slett har gått automatikk i å sette på brekket når jeg stopper. Når jeg nå stopper på togstasjonen tror jeg at jeg har blitt fartsblind. Før jeg står helt stille strekker jeg fram den armen som virker, og setter på brekket! Full stans! Jeg stuper fremover, men sitter fast i pedalene. Nå tenker du kanskje, heldigvis, og det gjorde jeg også, i noen få sekunder, før jeg oppdager at jeg ikke er sterk nok i armen til å dra meg selv opp på sete igjen. Sakte, sakte sklir jeg ned­ over og tenker jammen fin lastesykkel jeg har, med så lavt innsteg! Så oppdager jeg at haka mi slipper styret og knærne rolig når bakken. Der står jeg fast, helt låst! Begge hender på styret, knærne i bakken og begge føttene sitter fast i pedalene, helt fast! Jeg tenker fortvilet – hva gjør jeg nå? Heldigvis er jeg på Hauketo stasjon, hvor det er flere mennesker og med «dette er den mest unaturlige posisjon i verden-minen» roper jeg så forsiktig, prøvende og stille jeg kan: «hjelp, hjelp!»

Min sykkel har tre hjul og er en svær trehjul­ sykkel, kjempesvær! Jeg har hørt flere peke på sykkelen min og si: «Se på den flotte lastesykkelen, med så lavt innsteg!» Nå skal det sies at her jeg bor er gjennomsnittsalde­ ren godt over pensjonsalder. Jeg er helt sikker på at mine åttendeklasseelever ikke var like imponert i dag da jeg kom syklende opp i skolegården; heseblesende, med sykkelhjelm selvfølgelig, rosa jakke, brannbilrøde bukser og verdens største svarte polvotter. På peda­ lene er det bøyler som jeg må dytte skoene mine inn i, så hardt at det er vanskelig å få føttene av pedalene. Noen av elevene stod og måpte, noen elever snudde seg bort, noen begynte å fnise og de aller fleste dro på smilebåndet. Jeg latet som ingenting, jeg tok på meg «dette er den mest naturlige ting i verden-minen» Selv om jeg også synes at jeg ikke så ut i måneskinn! Turen i dag GIKK til Hvervenbukta, jeg syklet. Det så ut som elevene hadde hatt en fin dag da våre veier skiltes. Jeg syklet alt jeg kunne hjemover. På Hauketo stasjon stoppet jeg for å finne fram AirPodsene, for å kunne høre på en podkast mens jeg syklet videre. Nå har jeg kommet til den delen av min sykkelhistorie, som forklarer hvorfor sykkelen min er, om ikke livsfarlig så i alle fall farlig.

Sykkelen har en spak på stanga, rett under styret, som fungerer som brekket på en bil,

20

Hjernecella nr. 4 • 2021

www.slagrammede.org

de, selv om jeg jamrer og bærer meg når de røsker og drar, klarer de til slutt å løsne beinet mitt. Jeg takker: «Tusen, tusen takk! Takk skal dere ha!» Mens jeg ruller meg «elegant» rundt på asfalten og etter hvert kommer meg opp i stående, gjør jeg honnør, og hører meg selv si, med den mest naturlige minen i verden: «Skulle ikke tro at denne dama er spinninginstruktør!»

En dame, som snakker i telefonen begynner å bevege seg usikkert mot meg. Jeg ser på henne med et bedene blikk, for nå begynner denne posisjonen og bli ordentlig ubehagelig. Jeg spør damen som stadig prater i telefonen: «Kan du hjelpe meg med å få løs beinet mitt?» Damen ser dumt på meg og foten min og spør to gutter i videregående skole-alder om de kan hjelpe meg. Jeg sier til gutta at de bare må dra selv om jeg får vondt. Det gjør

21

www.slagrammede.org

Hjernecella nr. 4 • 2021

Rehabilitering har stor samfunnsøkonomisk nytte

UTDRAG FRA SPEKTER.NO

det gir lite mening å gjøre beregninger på alle typer av rehabiliteringstjenester. Rapporten er basert på de som får rehabilitering etter hjer­ neskade forårsaket av ulykker eller sykdom. Mere kunnskap Det er flere aspekter ved rehabilitering som gir utfordringer når man skal forsøke å beregne tjenestenes samfunnsøkonomiske verdi. Oslo Economics beskriver noen av disse i rapporten. Blant annet er sammenligning på tvers av studier på rehabiliteringsområdet ofte krevende fordi studiene benytter ulike data­ kilder og metoder, tjenestene har ulik innret­ ning og i mange tilfeller mangler enhetlige, nasjonale kvalitetsindikatorer. Dette, og flere andre årsaker gjør at det mangler en samlet og systematisk viten om samfunnsøkonomisk verdi. I samfunnsplanlegging bør vi ha kunnskap om hva samfunnet får igjen ved bruk av ressurser på rehabiliteringsfeltet. Mangel på dokumen­ tasjon kan føre til at rehabilitering ikke får nødvendig prioritering, tross tjenester som gir viktige samfunnsøkonomiske bidrag. Rapporten påpeker at det er et behov for økt forskning generelt innen rehabilitering, og spesielt på behovet for å stimulere til helseø­ konomisk forskning på feltet. Det bør prioriteres mer forskning og analyse av hva rehabilitering betyr for samfunnet, ut over den konkrete effekten for den enkelte pasient. Først da får politikere et bedre grunn­ lag for framtidige beslutninger om hvor mye ressurser som skal brukes på hvilke typer rehabilitering.

Selv om kostnadene til rehabilitering er høye, er også samfunnsgevinstene store. Eksempelvis gir rehabilitering etter hjerne­ skade en samfunnsnyttig verdi på 40 000 kroner pr pasient. Samfunnet og velferdsstaten får klare gevin­ ster i form av økt deltakelse i yrkesliv og utdanning, reduserte kostnader til behandling og omsorg i andre deler av helsetjenesten. Spekter og Oslo Economics har undersøkt de samfunnsøkonomiske gevinstene ved rehabilitering.. Helseregnskapet viser at det årlig brukes i overkant av 7 milliarder kroner på spesialisert rehabilitering i Norge. Selv om kostnadene er høye, er samfunnsgevinstene store. Dette er en av konklusjonene i rapporten Oslo Economics har utarbeidet for Spekter, «Samfunnsøkonomisk verdi av rehabilitering». Store gevinster Rehabilitering er et viktig og ofte et glemt fagfelt. Det er mange rehabiliteringsvirksom­ heter med sterk kompetanse og faglig engasjement. Disse virksomhetene bidrar på ulike måter til velferdsstatens bærekraft, blant annet ved å bringe folk tilbake til jobb og utdanning etter sykdom eller skade, eller å redusere kostnader til behandling og omsorg i andre deler av helsetjenesten. Det har imidlertid manglet dokumentasjon fra rehabiliteringsfeltet. Med denne nye rapporten vet vi mer om også de samfunnsmessige effektene. Rehabilitering er et vidt felt som dekker mange ulike tiltak, og

22

Hjernecella nr. 4 • 2021

www.slagrammede.org

AVISINNLEGG

Rehabiliteringstilbudene i Molde kommune er katastrofale TEKST: INGER R. BLOCH

Norsk forening for slagrammede (NFS) Molde og omegn har i lengre tid fått henvendelser fra fortvilte pårørende og slagrammede over rehabiliteringstilbudene i Molde kommune. Vi er nå en kommune med nesten 32 000 innbyggere og har kun fire rehabiliteringsplasser! Pga nedskjæringer av rehabiliteringstilbudene i spesialisthelsetjenesten over mange år har tilbudene der stadig blitt færre. Tilbudene ved Aure Rehabiliteringssenter har blitt dårlig tilpas­ set slagrammede og andre fordi de nå bare tilbyr 5-døgnspost, vurderingsopphold og video­ konsultasjoner. Nedskjæringene i spesialist­ helsetjenesten grunngis med at kommunene skal bygge opp sine egne rehabiliteringstilbud, noe som hittil ikke har lyktes. Vi ser med stor bekymring på forslaget om å redusere antall sykehjemsplasser fordi disse plassene er helt nødvendige for rehabilitering og opptrening etter akutt sykdom for å kunne klare seg hjemme lengst mulig. Vi støtter inn­ legget til tidligere sjukeheimsoverlege og seksjonsoverlege Håvard Heggdal at dette er «Ei varsla katastrofe for Molde kommune» . Det er positivt at et samlet helse- og omsorgs­ utvalg har sendt saken tilbake til administra­ sjonen for en grundigere utredning. Politikerne i Molde kommune kan ikke nok engang redusere sykehjemsplassene da dette igjen vil gå ut over mulighetene for rehabilitering, opptrening og avlastning. Med bakgrunn i at kommunen har fire rehabili­ teringsplasser vil de fleste slagrammede og andre som har behov for rehabilitering få en korttidsplass. Flere pårørende har fortalt at slagrammede hadde god framgang ved Mork Rehabiliteringssenter eller ved Fysikalsk medisin og rehabilitering, Ålesund sjukehus. De som har blitt utskrevet til videre rehabilitering i kommu­ nen har opplevd at nødvendige treningstilbud

nesten har vært fraværende. Dette har ført til at slagrammede i løpet av noen uker på institusjon i Molde har fått mye dårligere funksjon . Det har også ført til at mange har blitt deprimerte og da kan det bli vanskelig å prioritere treningen. De har pga dette fått en tilleggsdiagnose som krever nye behandlere og flere utgifter! Deres bekymringer har i tillegg økt i forhold til hvordan de skal kunne klare seg når de kommer hjem. For noen har dette ført til ny søknad om opp­ hold ved Mork rehabiliteringssenter. Er dette god samfunnsøkonomi? NFS Molde og omegn har fra sommeren 2017 til desember 2019 i samarbeid med Høgskolen i Molde og Nevrologisk avdeling, Molde sjuke­ hus, gjennomført en brukerundersøkelse blant Afasi- og NFS medlemmene i fylket. Under­ søkelsen avdekker mangelfull oppfølging, begrensede hjelpetilbud og dårlig informasjon og samordning. Mange slagrammede har sammensatte behov som krever langvarig oppfølging. I vår brukerun­ dersøkelse kommer det fram at slagrammede føler seg glemt etter kort tid. For slagrammede og andre med langvarige rehabiliteringstilbud, gir rehabilitering en bedret livskvalitet og livsmestring. Det blir da vanskelig å forstå at administrasjonen i Molde kommune foreslår å kutte 22 sykehjemsplasser når dagens kapasitet allerede er for liten. Vi er takknemlige for at et samlet helse- og omsorgsutvalg og hovedutvalget for helse og omsorg har sendt saken tilbake til administra­ sjonen for nærmere utredning. Dette viser at politikerne tar ansvar! Vi skjønner ikke at det er her helsesektoren skal spare penger??

NFS Molde og omegn

23

www.slagrammede.org

Hjernecella nr. 4 • 2021

Høstkonferanse for yngre slagrammede og pårørende

TEKST: MARIANNE TANGEN

Fredag 29. okt–31.okt. Thon Hotel Oslo Airport.

Vi var 31 deltagere fra hele landet som samlet oss klokka 18:30 fredag for en litt høy­ tidelig velkommen og pre­ sentasjon av konferansen, og en noe mer uhøytidelig og morsom bli kjent økt. Vi hadde til og med et under­ holdningsinnslag fra vår egen Paal Sjøvall og Kristin Horni (Stand-up komiker), etterfulgt av en bedre middag i adskilt lokale. Vi begynte lørdagen med et foredrag om «Fatigue etter hjerneslag» v/ Eike Wehling, nevropsykolog, Haukeland. Etterfulgt av gruppearbeid. Etter en god lunsj så fikk vi høre historien til Elisabeth Ripegutu Vike da hun snakket om «Sterkere tilbake! Veien mot bedre hjernekondis etter hjerneslag» Både interessant, spennende og ikke minst veldig motiverende å høre på. Da var det blitt tid for valgfritt treningsopplegg eller erfa­ ringsutveksling. De som ønsket og være med på SATS på ei spinning økt fikk det,

pårørenderolle», som da gikk ganske naturlig over til «Endret identitet etter hjerne­ slag eller pårørenderolle». Med gruppearbeid innimel­ lom så ble det nok litt hektisk. Alle fikk sjekka ut og tatt pause før siste økt som var «Familie, roller og sosial aktivitet etter hjerneslag». Det ble ikke nær nok tid til å få kommet gjennom dette temaet, så vi håper å kunne ta en «fortsettelse følger» på neste års konferanse. Vi avsluttet med ei bra evalue­ ring, og takket av Benedicte som har valgt å trekke seg fra arrangøransvaret, på grunn av studier, og ønsket Marianne velkommen som tittelarvtager. Etter en velsmakende lunsj så dro alle hver til sitt, og var samde om at det hadde våre ei gjev helg.

noen ble igjen på hotellet og kjørte en styrketreningsøkt på/ med stol inkludert en liten tur ut i skogen som ligger så fint til ved hotellet. Og de som trengte ekstra hvile fikk det.

Det skal være rom for ALLE på ei slik samling.

Siste forelesning for lørdag var «SLAGkraftig seksualitet» v/ sexolog Yvonne Dolmen som til daglig jobber ved Sunnaas. Et viktig tema for de fleste og det var en god dialog gjennom hele foredra­ get, men også en del latter. Etter det var de fleste blitt sultne, og vi spiste nok en god middag i et adskilt lokale. Søndagen opprant med sol på himmelen og Eike Wehling var tilbake for å snakke om «Psykiske reaksjoner på hjerneslag eller

24

Hjernecella nr. 4 • 2021

www.slagrammede.org

Sunnaas sykehus tilbyr: Virtuell gruppetrening – hjerneslag med gangfunksjon

PRAKTISK INFORMASJON Henvisning og deltakelse

Tren styrke og kondisjon sammen med instruktør fra Treningslab Studio 99. Treningen blir videoverført hjem til deg med toveis-kommunikasjon. Det er et begrenset antall plasser. NÅR Oppstart: Tirsdag 25. januar 2022. Treningstid: Tirsdager kl. 15.15 – ca.16.00 (varighet 12 uker) Siste trening: 19. april (ingen trening tirsdag i påskeuka)

Henvisning er påkrevd og du må være medisinsk klarert til trening av lege .

Søknadsfrist: 8. desember 2021

Dersom du får plass innkalles du til oppstarts­ samtale på video med instruktør. Du vil da motta ytterligere informasjon om deltakelse. Egenandel Én egenandel i løpet av perioden i henhold til gjeldende takster. Teknisk utstyr PC/laptop som ikke er eldre enn tre år og med minimum 13» skjerm. Nettverket hjemme bør ha opplastingshastighet minimum 1 Mbps. Taushetsplikt og personvern De samme strenge kravene til taushetsplikt gjelder for videokonferanser som ellers i helsevesenet, jfr. helsepersonelloven og pasientrettighetsloven. Videokonferanseutstyret har en kryptert linje som ivaretar sikkerheten på dette området. Spørsmål? Spørsmål kan rettes til koordinator ved Treningslab Studio 99 i telefontiden tirsdager og torsdager kl. 09.00–15.00. Tlf. 469 24 912. BEHANDLINGER • Hjerneskade – rehabilitering av kognitive følger • Hjerneslag – rehabilitering

Type arrangement: Fysisk aktivitet For hvem: Pasienter Hvor:  Sunnaas Aker helsearena Du deltar hjemmefra.

Treningen sendes fra Studio 99 på Aker. Arrangør: Treningslab Studio 99 Delta: Kurset krever henvisning Henvisning - du må ha henvisning for å delta MÅLGRUPPE Tilbudet er rettet til deg som har gjennomgått hjerneslag og har gangfunksjon i det daglige.

Du kan delta uavhengig av geografisk bosted, åpent for deltakere i hele landet.

TRENINGSBESKRIVELSE Utholdenhet/kondisjon og muskelstyrkende øvelser. Treningen vil foregå i stående stilling. Det vil være lite fokus på arm/hånd-funksjon, og det er dermed ikke nødvendig med nevne­ verdig funksjon i affisert arm. Effektiv trenings­ tid er ca. 30 minutter. Det kreves ikke utstyr for å kunne gjennomføre treningen, men det er viktig at du har en stol som kan brukes til støtte.

25

www.slagrammede.org

Hjernecella nr. 4 • 2021

Page 1 Page 2 Page 3 Page 4 Page 5 Page 6 Page 7 Page 8 Page 9 Page 10 Page 11 Page 12 Page 13 Page 14 Page 15 Page 16 Page 17 Page 18 Page 19 Page 20 Page 21 Page 22 Page 23 Page 24 Page 25 Page 26 Page 27 Page 28 Page 29 Page 30 Page 31 Page 32 Page 33 Page 34 Page 35 Page 36

Made with FlippingBook - Online magazine maker