1 20 23
søvnforeningen
Stortinget skal granske Pasientskade- erstatningen – En viktig seier,sier Søvnforeninges leder Pål Stensaas etter at det ble kjent at regjeringen skal se på rutinene og saks- behandlingstiden til Norsk Pasientskadeerstatning (NPE). – Ekspertene som brukes og advokatene som fyller lokalene hos NPE, er kjøpt og betalt av helsevesenet, sier han. 34
e-blad
Fastlege tar søvn på alvor Rydder opp på Facebook
Søvnkonferanse på Island Mestringshelg med nyttig info 12 4
32
26
Hva får du for 100 kroner! Vi har mye å tilby medlemmene i Søvnforeningen: Rådgivningstelefon for medlemmer! Trenger du gode råd? Du kan snakke med Søvnforeningens rådgivere og likeperso- ner. Vi har erfaring med diagnosene og kan hjelpe deg videre. Flotte vervepremier når du verver nye medlemmer. Bladet SOMNUS som digitalt eblad og i papirutgave to ganger i året. Elektronisk nyhetsbrev seks ganger i året med redaksjonelt stoff og siste nytt i forskning om søvn. Tilgang til våre mange likepersoner, (en med samme diagnose som du kan snakke med). Pårørende kan snakke med likepersoner
Vi holder kurs flere steder i landet. Vi kan hjelpe deg å finne frem i spesialisthelsetjenesten. Tilgang til advokatene i Rettighetssenteret i FFO. Tilgang til juridiske eksperter på erstatningssaker. Vi kan sende informasjonsbrev til fastlegen om din diagnose for å lette oppfølgingen. Foreningen har nettsider og Facebooksider. Mestringshelg i Oslo åslig - foreningen subsidierer mye mer enn du betaler i medlemskontingent.
Video på youtube: Nevrolog Per Egil Hesla om hypersomnier https://www.youtube.com/watch?v=vQcHEpTS0lE&t=96s Spesialrådgiver Knut Bronder og Margaret Sandøy Ramberg om hypersomnier (sett 282 ganger) https://www.youtube.com/watch?v=MqqR8oh1rtw&t=38s Video om CPAP: Reise CPAP fra ResMed: (Sett 1118 ganger) https://www.youtube.com/watch?v=lH3iKAuWVCs Vi har laget en video om vask og renhold av CPAP og maske: (sett 1077 ganger) https://www.youtube.com/watch?v=3qfyz_S244A&t=34s Brosjyren om søvnapné ligger på nettsiden www.sovnforeningen.no eller vi sender den til deg. https://online.flippingbook.com/view/534204/
sovnforeningen@gmail.com
Send oss en epost:
SOMNUS ´ bladetsomnus@gmail.com
Selv ensomheten har en stemme
Det skrev den britiske forfatteren Graham Greene i boken «Den dypeste grunn» i 1948. Sånn føltes det å være utsendt medarbeider på den nordiske søvnkongressen i Reykjavik i mai. Søvnforeningen var den eneste pasientforeningen til stede. Til g jeng jeld var vi to journalister som dekket svært mange foredrag for å bringe viktig informasjon videre. Vi delte foredragene mellom oss for å få med mest mulig informa- sjon hjem ig jen. I stedet for å delta på middager, satt vi på hotell- rommet og skrev ut dagens stoff. Vi spurte den islandske arrangø- ren om hvorfor det ikke var flere pasientorganisasjoner til stede, og hun hadde ikke noe svar. Selv ikke den islandske pasientorganisasjo- nen – hvis den finnes – var til stede. Vi vet at Søvnforeningen er den eneste nasjonale pasientforeningen i Norden som dekker alle diagnosene om søvn. Det gjør at ansvaret for bred informasjon om alt nytt i forskning om søvn faller på oss og på dette bladet. Vi har søkt på søvn i Danmark og får opp lege- håndboken og reklame for senger. Dansk Narkolepsiforeningen gjør en bra jobb i Danmark. Dansk søvnapneforening har nettsiden snor- ker.dk. I Sverige får vi opp ResMeds sider om sömnapne. I Finland finner vi lite, siden vi ikke kan finsk. Problemet er at de er delt opp etter diagnoser. Vi ser at de norske Facebookgruppene for idiopatisk hypersomni og narkolepsi stadig har besøk av svenske pasienter som lurer på forskjellige ting. Hvorfor er det ingen som drifter tilsvarende sider andre steder? Vi skal være forsiktig med å gi nordiske kolleger gode råd, Men i Norge har vi mange fordeler av å ha samlet alle søvndiagnosene i en forening. Vi blir en sterkere stemme, vi blir hørt både av myndighe- ter og politikere. Vi taler på vegne av hele søvnfeltet, ikke bare på vegne av enkelte diagnoser. Vi kan kjempe for at søvn som medi- sinsk tema får større plass i utdannelse og helseprioritering uten å begrense kampen til en enkelt diagnose. Derfor blir vi bekymret når de andre pasientforeningene i Norden ikke er der det foregår. Det er en stort internasjonal søvnkongress i USA nå. Vi reiser ikke dit, det er for dyrt, men vi henter inn foredra- gene. Vi er påmeldt en europeisk søvnkongress via nett. Vi er påmeldt ResMeds fagdager i september. Vi forsøker å hente infor- masjon der det er mulig å holde seg oppdatert.
Ansvarlig redaktør: Marit Aschehoug tlf. 90066527 Utgis av Søvnforeningen ISSN 2535-7204 Redaksjonsråd: Marit Aschehoug, Pål Stensaas, Georg Mathisen, Bengt Røsth. Styret i Søvnforeningen: Leder: Pål Stensaas Nestleder: Tom Ørbech Sekretær/kasserer: Marit Aschehoug
Styremedlem: Arild Sørensen Styremedlem: Rita Hammer Styremedlem: Maren Lindberg Varamedlemmer: Knut Bronder, Marita Bjerke, Torunn Figenschou, Einride Berg, Janiche Henden
Annonser: Annonsebestilling: Jannicke Isaksen: jannickeisaksen@gmail.com mobil: 41 41 44 40. Annonsepriser: 1/1 side kr. 7.000,- 1/2 side kr. 5.500,- Annonser på nett og i nyhetsbrev etter avtale.
SOMNUS nr 1 2023 sendes ut som papir- utgave og legges ut som digitalt eblad i juni. Det gjør også SOMNUS nr 2 2023 som kom- mer i desember 2023. I mellom der kommer det nyhetsbrev på epost. Medlemskap: Medlemskap i Søvnforeningen 2023: Hovedmedlem 100 kroner. Familiemedlem 100 kroner for ett medlem og 55 kroner for hvert familiemedlem. Støttemedlem privat: 500 kroner eller mer. Støttemedlem bedrift: 1500 kroner eller mer. Meld deg inn på http://sovnforeningen.no/bli-medlem/ Send gjerne epost til foreningen: sovnforeningen@gmail.com Somnus redigeres etter Redaktørplakaten, Lov om redaksjonell frihet, Vær Varsomplakaten og i henhold til pressens øvrige regelverk.
Vi bruker penger på magasinet vårt for å bringe all informasjonen videre. Selv om vi er alene, har vi en stemme.
Marit Aschehoug Redaktør
3
SOMNUS NR 1 – 2023
Nordisk søvnkongress på Island
H vert år samles fagfolk innenfor søvnområdet til en nordisk konferanse for å utveksle informasjon og ny forskning. I år ble den arrangert i Reykjavik og Grand Hotell var smekkfullt av forskere og utstillere. Det var satt opp tre parallelle seksjoner med foredrag og som vanlig tok det alltid noen ekstra minutter å finne riktig foredrag og få den opp på skjermen. Temaene spente over hele søvnfeltet og spørsmålene fra salen var mange etter hvert foredrag. Den norske Søvnforeningen var den eneste pasientforeningen til stede. Neste år holdes kongressen i København.
Det er alltid spennende å få opp riktig foredrag på storskjermene. Her er det foredragsholder Jacopo Piccini som leter etter sitt foredrag og får hjelp av Anna Sigríður Islind.
Disse sover best
– Nordmenn har bedre søvnhelse enn du ser i andre land, slår Bjørn Bjorvatn fast. Søvnprofessoren i Bergen har undersøkt sammen- hengen mellom søvnhelse og kjønn, alder, utdannelse og døgn- rytme.
som bruker skalaen, forteller Bjorvatn. Uventet om alder Menn rapporterer om bedre søvnhelse enn kvinner – 9,13 mot 8,78. – Det er kanskje ikke så overraskende. Mer over- raskende er det at søvnhelsen blir klart bedre med årene, sier han. 18–29-åring- ene kommer ut med 8,49, mens de spurte over 60 år er helt oppe på 9,30. Enda klarere er det at de som har univer- sitet eller høyskole, har bedre søvnhelse enn dem som ikke har utdannelse ut over grunnskolen. Dessuten sover A-menneskene klart bedre enn B-menneskene. Og de som lider av kronisk insomni, kommer dår- ligst ut av alle som er spurt. Til riktig tid Når menn sover sunnere enn kvinner, skyldes det at de er mer fornøyde med sin egen søvn, de sover til riktig tid på døgnet og de våkner ikke om natten. Tallene viser også at de som har passert 60 år, sover best av alle, men kommer dårligst ut på ett område: De må oftere ta en lur i løpet av dagen. De høyest utdannede profitterer på at de sover regelmessig fra natt til natt, de sover til riktig tid, og de sover lenge nok.
Georg Mathisen tekst og foto
Han har brukt et spørreskjema som heter Ru-sated. Der blir du spurt om du legger deg til omtrent samme tid hver dag, om du er fornøyd med søvnen, om du holder deg våken hele dagen, om du er halvveis i nattesøvnen en gang mellom to og fire, om du er våken mer enn en halvtime i løpet av en natt og om du sover mellom seks og åtte timer i døgnet. – Det siste spørsmålet er det mest kriti- serte. Mange mener det bør være sju til ni timer, sier Bjorvatn. Seks spørsmål Etter at du har fått 0, 1 eller 2 på hvert av de seks spørsmålene, får du et søvn- helsetall som ligger mellom 0 og 12. Gjennomsnittsnordmannen har 9 – eller helt nøyaktig 8,96, viser en undersøkelse som drøye 1000 har svart på. – Det er høyere enn USA og andre land
Bjørn Bjorvatn presenterte nye søvn- helsetall på den nordiske søvnkongres- sen i Reykjavík.
4
SOMNUS NR 1 – 2023
Rastløse ben uten hjelp
Det er en kamp for å få sove skikkelig, men også en kamp for å få riktig behandling. Pasienter med rastløse ben opplever at de må lære opp fastlegen sin.
Georg Mathisen tekst og foto
– Hadde jeg ikke vært med i en pasient- forening og hatt en likeperson der, så ville jeg vært fullstendig prisgitt dem som ikke har noen forståelse for situa- sjonen min! Det er 57 år gamle Stina som beskriver situasjonen sin slik. Hun er en av de mange pasientene med rastløse ben – restless legs syndrome – som er inter- vjuet i et svensk forskningsprosjekt. Daglig kamp – Det er en kamp for å håndtere sin egen søvnhygiene, beskriver forsker Elzana Odzakovic på Högskolan i Jönköping. Hun konstaterer at det nes- ten ikke finnes forskning fra før på hvordan RLS-pasientene opplever hver- dagen. – Jeg prøver å legge meg og sove etter at jeg har spist frokost, fordi det er best for meg å sove på dagtid. På den måten kan jeg våkne tidlig på morgenen. Hvis jeg prøver å sove senere på dagen, fun- gerer det ikke, sier Arne (56). – Når jeg våkner, får jeg ikke sove igjen. I stedet kjenner jeg behovet for å komme meg opp og begynne å bevege meg, forteller Ingrid (76). Vil lære Pasientene forteller hvordan de må til- passe hverdagen og døgnrytmen til medisinene som de må ta. De vil gjerne lære seg mer selv om sykdommen: – Jeg er interessert i å lære om pågå- ende forskning og utviklingen av ny medisin. Jeg har fått tillatelse til å være med på testingen av et plaster eller to til behandling, men det var på mitt ini- tiativ og min forespørsel. Dessverre har jeg ikke en lege som spesifikt retter seg mot situasjonen min, sier 45 år gamle Martin. Legene kan lite Verst er det likevel at legene ikke vet hva de skal gjøre. RLS-pasient Berit (64)
Pasienten må hjelpe legen – fastlegene kan ikke så mye om rastløse ben. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock)
min og medisinene som jeg trenger. I tillegg må jeg informere henne om alle de nødvendige testene som hun burde gjøre. Fastlegen min har ikke noen for- utgående kunnskap om tilstanden min, så det er avgjørende at jeg sørger for at hun får denne informasjonen. – Menneskene som er rammet, har en forståelse for lidelsen og behandlingen. En dypere forståelse av hvordan pasien- tene opplever situasjonen sin, vil bidra til bedre kunnskap om konsekvensene blant helsepersonellet og bedre diag- nostiseringen og behandlingen, sier Elzana Odzakovic. – Ikke en eneste studie fra de siste fem årene har undersøkt hvordan slektninger og helsepersonell håndterer mennesker med RLS, peker hun på.
sier det slik: – Når jeg besøker helsesenteret, må jeg informere fastlegen min om tilstanden Elzana Odzakovic har intervjuet pasi- entene om hvordan de håndterer livet med RLS.
5
SOMNUS NR 1 – 2023
Nordisk søvnkongress på Island
søvntest Flytter hjem D e skal flytte søvntesting og diagnose fra sykehuset og hjem til pasienten. De skal behandle hver enkelt pasient individuelt og personlig. De skal ta med pasienten på råd. Så heter da også prosjektet «Sleep Revolution».
Georg Mathisen tekst og foto
med lys, lyd og ting festet til kroppen? Tre netters test – Nå tester vi tre netter, og vi driver langtidsovervåk- ning med utstyr på kroppen og en mobilapp, forteller hun. På den nordiske søvn- kongressen i nettopp Reykjavík åpnet hun for å gå videre med andre løs- ninger hvis det viser seg at heller ikke denne er god
Søvnforskernes europeiske gigantpro- sjekt har kommet flere skritt videre siden sist du kunne lese om det i Somnus. – En av de flotte tingene ved å arbeide i søvnfeltet er at vi kan bringe sammen folk med veldig forskjellig bak- grunn – teknologisk, biokjemisk eller klinisk, sier Erna Sif Árnadóttir. 175 millioner Den islandske forskeren leder Sleep
Revolution. Det er et forsknings- prosjekt med 37 partnere over hele Europa og EU-tilskudd på 175 millioner kroner. En av jobbene hun og kolle- gene har tatt fatt på, er å gå bort fra det som fremdeles omta- les som gull-
nok. – Vi
Menneske og maskin Kunstig intelligens og maskinlæring er blant hjelpemidlene som brukes. – Men det må skje slik at mennesket er med og tar avgjørelser. Mennesket må bekrefte, avkrefte eller sette merkelapp på det som maskinen kommer opp med. Allerede nå er det leger som er blitt til- talt for å ta feil avgjørelser som forsva- rer seg med at «den kunstige intelligen- sen fikk meg til å gjøre det», sier Erna Sif Árnadóttir. Nå har de 77 første pasientene prøvd ut søvnregistrering hjemme i tre netter, med gode resultater. Et nytt spørreskje- ma om søvnkvalitet er også utviklet.
må komme bort fra å bare bruke AHI og søvnig- hetsskalaen til et sted der vi ser på pasienten som en helhet og der pasienten får tilgang til sine egne data, sier Erna Sif Árna- dóttir. – Dessuten skal vi følge opp og se at søvnighe-
Legene hører ikke nok på pasientene, konstaterer Harald Hrubos-Strøm.
Islandske Erna Sif Árnadóttir leder 175- millionersprosjektet som forsker på søvn.
standarden for søvnapné-tes- ting: Én enkelt natts søvntest på et syke- hus. Det er slett ingen gullstandard, mener hun: Hvor mange av oss har egentlig livets beste søvn på et sykehus
ten har gått ned og at behandlingen har innflytelse på pasientens helse. Ellers må pasienten bringes tilbake til sykehuset og følges opp videre.
6
SOMNUS NR 1 – 2023
De fleste «snoozer» Over halvparten av dem som våkner av telefon eller vekkerklokke, bruker «snooze»- funksjonen. De fleste ligger og slumrer fra 5 til 20 minutter etter at alarmen har gått første gang. Halvparten trykker på «snoo- ze»-knappen to, tre eller fire ganger, men mange nøyer seg også med én gang. Det viser forskning som senterkoordinator Siri Waage og kollegene på Sovno i Bergen har gjort. – Generelt tenker vi at det ikke er bra for deg. Det ville vært bedre å fortsette å sove sammenhengende, sier Waage. Gjennomsnittsdormingen ligger noen sek- under under et kvarter: 14.51 minutter. Samtidig omtales slumring som en human måte å våkne på og en løsning som kan gjøre oppvåkningsprosessen enklere. B-mennesker bruker funksjonen mer enn A- mennesker, og blant voksne fra 18 til 50 år trykker to av tre på slumreknappen. – Jeg tror at B-mennesker gjør det fordi de har større problemer med å komme opp om
Siri Waage har sett på slumreknappen på vek- kerklokken og funnet ut at mer enn halv- parten bruker den.
morgenen. Og yngre mennesker er mer lik B-mennesker med høyere søvnbehov og det at de ikke er uthvilt om morgenen, sier Siri Waage. Hun understreker at resultatene fra forskningen er svært foreløpige. Ett års ventetid De går et helt år uten behandling. – I Trondheim, hvor jeg arbeider, er det et års ventetid for å få indivi- duell CBT-I, forteller Maria Hrozanova på NTNU. CBT-I, det vil si kognitiv adferdsterapi mot insomni.
– Dette er den anbefalte førstelinjebehand- lingen. Den gir langvarig effekt, men det er altså begrenset tilgjengelighet, fastslår Hrozanova. Hun arbeider med et forskningsprosjekt som ser på hvordan det går å hjelpe flere samtidig: Mens de står på venteliste, får de tilbud om digital hjelp til selvhjelp med søvnkurset «Sov godt».
NTNU-forsker Maria Hrozanova prøver å hjelpe pasienter som ikke får behandling.
Hører ikke på pasienten Harald Hrubos-Strøm på Ahus og Universitetet i Oslo er en av de norske forskerne som er med på søvnrevolusjonsprosjektet. Han arbeider med pasi- entmedvirkning og personlig diagnose og behand- ling også i Nordsleep, et prosjekt som blant andre Nordforsk og Forskningsrådet har finansiert. – Vi ser at leger i for liten grad reagerer på pasien- tens perspektiv. De utforsker ikke hva pasienten faktisk føler før legen velger behandling, sier han. Dessuten viser det seg at legene diskuterer vektre- duksjon med dem som får en søvnapné-diagnose. Pasienten er motivert for å gå ned i vekt der og da – men i praksis skjer det ikke når ikke helsevesenet stiller opp med hjelp. Kunstig intelligens hos legen og nye tekniske hjelpemidler hjemme hos pasienten skal gjøre diagnostiseringen og behandlingen av søvnsyke bedre. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock)
Telefonen gjør deg sykere De som bruker mobiltelefonen om natten, ødelegger ikke bare søvnen – de får dårligere helse, også. – Å bruke smarttelefon nesten hver natt gjør det tre ganger mer sannsynlig at du rapporte-
rer om dårlig helse, forteller Henning Johannes Drews. Han er forsker ved
Københavns Universitet og har sett på tele- fonbruk sammen med både hvordan brukerne selv rapporterer om sin egen helse og hvor ofte de oppsøker legen. – De som bruker telefonen nesten hver natt, bruker primærhelsetjenestene 25 prosent mer, forteller Drews.
Når mobilen blir med til sengs, går det ut over helsa, har Henning Johannes Drews funnet ut.
7
SOMNUS NR 1 – 2023
Nordisk søvnkongress på Island
E n av ulempene med apnéskinne, er at pasienten ikke kan dokumentere effekten av bruken, slik man kan med dataene fra en CPAP. Før utgangen av 2023 lanserer Somnomed en apnéskinne med datachip som dokumenter effekten av skinnen på obstruktiv søvnapné.
Marit Ascehoug Tekst og foto datachip Apnéskinne med
alvorlig søvnapné, har mange pasienter med middels eller lav grad av søvnapné god nytte av apnéskinne. Den nye skinnen har en mikrochip innerst øverst og et innelukket bånd langs kanten over til den andre siden der det er et lite batteri. På utsiden nede er det en temperaturmåler. Registrerer bevegelser Datachipen registrerer bevegelsene i underkjeven. Forskning viser at beve- gelsene i underkjeven ved pustestans er så spesielle at de kan registreres med
stor nøyaktighet. Bevegelsessensoren registrerer obstruktiv pustestans og hypopnea (grunn pust). Dataene fra bevegelsene i underkjeven er så avanser- te at man på sikt også kan registrere sen- trale apneer i apnéskinnen. Men det kommer ikke i den første utgaven. Temperaturmåleren finner fort ut om du bruker skinnen- Da skal den registrere 37/38 grader i munnhulen. Når du tar ut skinnen, er den kjapt nede i romtempera- tur. Det vil si at i sum registrerer apné- skinnen antall obstruktive pustestans, antall hypopneer og hvor mange timer
Å kunne dokumentere bruk og effekt av behandlingen, er helt nødvendig for å beholde sertifikatet. I tillegg er det viktig å følge med på antall pustestans og antall timer hjelpemiddelet er i bruk hver natt. Utgangspunktet er en apneskinne som skyver underkjeven fremover og skaper åpnere forhold i svelget. Selv om CPAP fortsatt er gullstandard for behandling av
Den nye apnéskinnen med datachip sender data via bluetooth til en ekstern server der pasienten selv via mobilen kan lese av dataene. Også behandlende lege eller tannlege kan følge opp ved å lese av dataene.
8
SOMNUS NR 1 – 2023
Skinne bedre for mild apné Pasientene har en tendens til å foretrekke apnéskinne fremfor CPAP, og det er spesielt for mildere søvnapné at skinne virker bedre. Det sier Benedikt Fridriksson, som arbeider med en dok- torgrad ved Göteborgs universitet. Sju av ti svensker med søvnapné-diagnose får anbefalt CPAP, med eller uten en anbefaling om å gå ned i vekt eller å kombinere med annen behandling. Europeiske retningslinjer peker på skinne som like godt som CPAP for pasienter med mild eller moderat søvnapné. De lokale forskjellene er enorme, forteller Benedikt Fridriksson. Han har sett på behand- lingen på 25 forskjellige steder i Europa. Det norske innslaget, Førde, ligger opp mot skinne-toppen: Her får 63 prosent av pasientene som har mild eller moderat søvnapné, tilbud om skinne først. I Milano i Italia og Brno i Tsjekkia får åtte av ti anbefalt apnéskinne, mens Klecany
du har brukt skinnen. Alle data sendes via bluetooth til en ekstern server. Du kobler deg til med smarttelefonen og kan lese av dine data hver morgen slik mange gjør med CPAP. Din behandlende lege eller tannlege kan også lese av data via serveren og kan følge deg opp om det er endringer eller problemer. Normalt vil du med en søvnapnédiagnose begynne med CPAP-behandling. Hvis du ikke mestrer CPAP, så kan du få apnéskinne dekket av det offentlige. Men da må du gå via henvisning fra fastlegen til spesialisthel- setjenesten som kan fatte vedtak om bruk av skinne. Så bør du gå til en tannlege som kan lage skinne og ikke en hvilken som helst tannlege. Ikke til private –Vi selger ikke skinner til private, forteller Hilde T. Bülow. – Hvis folk vil kjøpe en skinne privat, så må de henvende seg til en tannlege. Men vi kan bidra med å fortelle hvilke tannleger som har god kompetanse på dette. Hun forteller at det er umulig å si hva en slik skinne koster. Det avhenger av hvor mange timer tannlegen må bruke på tilpasning og oppfølging. Tannleger har fri prisfastsettelse, så derfor vil prisen variere. Men skal du betale den selv, vil trolig prisen ligge mellom 10 og 15.000 kroner. Mange spør om hvor lenge en slik skinne varer. – Med normal bruk og godt og anbefalt ved- likehold, vil den trolig holde i ca fem år, sier Anna Hardenstedt Ståhl fra Sverige. Det avhenger også om pasienten strever med bruxisme (tanngnissing) eller andre tannbe- vegelser som kan slite på skinnene. Men hvis man bare bruker den til strømløse ferier og tar godt vare på den, så varer den lenger. Til skinnene følger det med et beger, eller til den nye med chip, en dockingstasjon med lader. Skinnen skal renses i vann med en ren- setablett tilsatt vannet. Vedlikeholdet er vik- tig, understreker representantene fra Somnomed. Hilde T. Bülow, country manager Norway for Somnomed (t.v.) og Anna Hardenstedt Ståhl, medical & educatio- nal manager for Europa hadde stand med søvnapnéskinner på den nordiske kon- gressen.
Benedikt Fridriksson trekker frem hvordan apnéskinne er mer aktuelt for pasienter med mild og moderat søvnapné, der forskjel- len i antall pustestopp ikke er like viktig.
i Tsjekkia og Solingen i Tyskland nesten ikke bruker skinne i det hele tatt. – Tilgjengelighet og finansiering henger tett sammen, sier han. Hvis ikke hel- sevesenet betaler for skinne, så har heller ikke leger og tannleger noen spesi- ell grunn til å anbefale det.
Mobilen hjelper deg Mobilappen som skal hjelpe både deg, legene og forskerne, blir stadig bedre. – Vi har testet den vir- kelig godt, og vi har fått tilbakemeldinger og opp- datert den, forteller Anna Sigríður Islind, som for- sker på informatikk på universitetet i Reykjavík. Appen kan gi rom for alt fra treningsprogram for ansiktsmusklene til tester for å finne ut hvor våken og klartenkt du er. Men ikke minst skal den være en søvndagbok som blir mye bedre og mer nøyaktig enn tidligere tiders papir og penn eller enkle digitale løsninger. – En av de tingene som vi har fått tilbakemelding på og endret nylig, også fra den norske gruppen som har testet den, er at vi skulle dele inn i en morgendagbok og en kveldsdagbok, forteller Anna Sigríður Islind.
– Vi har testet den nye plattformen med kon- tinuerlig monitorering over tre måneder, sier Anna Sigríður Islind.
Usikker på kunstig intelligens Foreløpig vet vi ikke hvor godt kunstig intelligens fungerer til å bedømme søvntester. – Vi vet at modeller for dyplæring vanligvis ikke generaliserer så godt, sier Emil Harðarson, som arbeider med doktorgraden sin på universitetet i Reykjavík. – Modellene er vanskelige å forstå og tolke. Kan vi stole på noe vi ikke skjønner? Kan en modell være enig med eksperter, men være farlig? spør han. Harðarson ser klare fordeler i at kunstig intelligens kan arbeide raskere enn mennesker og sørge for å kutte ventelistene i helsevesenet. Samtidig betyr den kunstige intelligensen at sensitive helsedata må deles, peker han på.
Kunstig intelligens kan få bort ventelis- tene, men vi er ikke trygge på den ennå, slår Emil Harðarson fast.
9
SOMNUS NR 1 – 2023
Nordisk søvnkongress på Island
Søvnproblemer og kjønnsforskjeller K vinner som ikke klager over dårlig søvn, sover faktisk bedre enn menn. Det fastslo Eva Lindberg i sitt foredrag. Hun påpekte også at kvinner sover mer enn menn inntil de når ca 70 år. Da sover mennene mer, og kvinnene litt mindre. Kvinner er også mer utsatt for søvnløshet (insomni) enn menn.
Marit Aschehoug tekst og foto
det viktigste symptomet for både kvinner og menn. Det er for lite data om for- skjeller mellom menn og kvinner når det gjelder søvnapné. Det er mye mindre sannsynlig at kvinner får søvnapnédiag- nosen enn at menn får den. Konklusjonen var at kvinner generelt har mer søvnproblemer enn menn. Men når de først sover (og måles med polysomnografi) så er søvnkvaliteten minst like god som hos menn. Hun viste også til statistikk som forteller at fullmå- nen påvirker søvnen.
Menn sovner fortere om de våkner på natten. Kvinner trenger litt mere tid. Til gjengjeld viste tallene hennes at menn har flere pustestans enn kvinner, mens andelen som har PLM (Periodic Limb Movement) er ganske lik. Det er ganske tydelig at kvinner får diag- nosen søvnapné mye senere enn menn. Oppsummeringen hennes var at søvnap- né diagnostiseres dobbelt så ofte hos menn i forhold til kvinner. Dagtretthet er
Eva Lindberg er professor og overlege på universitetssykehuset i Uppsala.
Kjønnsspesifikk tilknytning av månens syklus med søvn: Fullmåneprosjektet
vis forskjøvet fra middagstid mot mid- natt. I kontrast til den avtagende perio- den, reduseres månens belysning, og månens meridian blir gradvis forskjøvet fra tidlig nattetid mot middagstid. Søvnvarigheten var kortere på netter i vokseperioden sammenlignet med avta- gende periode. I tillegg ble det observert forskjell mellom kjønnene. Menn, men ikke kvinner, var lenger våken på netter i vokseperioden. Funnene tyder på at effekten av månens syklus på menneskelig søvn er mer uttalt blant menn. September 2021: Christian Benedict, Karl A Franklin, Shervin Bukhari, Mirjam Ljunggren, Eva Lindberg.
Ved å bruke en natts søvnopp- tak fra 852 personer som alle bor i Uppsala, Sverige, repre- senterer denne studien en av de største polysomnografi- undersøkelsene i sammenhen- gen mellom den 29,53 dager lange månesyklusen med søvn blant menn og kvinner og over et bredt aldersområde (22-81 år). Fra nymåne til fullmåne (også kalt vokseperi- oden), øker månens belysning, og månens meridian blir grad-
Fullmåne har noe å si for nattesøvnen.
10
SOMNUS NR 1 – 2023
Island har feil tidssone
Å slutte med CPAP 26 % av dem som slutter å bruke CPAP, begynner å bruke den igjen i løpet av året. To tredjedeler av disse fortsetter å bruke CPAP. Ved å ta opp igjen bruken av CPAP, reduserer de dødsrisikoen. Dette understreker hvor viktig det er å la pasientene prøve en gang til og ikke minst at dette må inn i veiledningen til helsepersonell. Det sa den franske forskeren Sebastien Baille som holdt foredrag om hvor mange som slutter med CPAP og hva som skjer med dødeligheten. Dagtretthet Å være trøtt på dagtid selv om du har sovet lenge, er det viktigste symptomet på søvnapné. Det sa Elín Helga Þórarinsdóttir, doktorgradsstudent i Reykjavik. Om du er trøtt, så øker det sjansen for alle slags ulykker, det er negativt for skolearbeid og arbeidsliv generelt, du risike- rer å miste jobben og det kan føre til depresjon og dårlig livskvalitet. Ikke bare søvnapné De fleste pasienter med søvnapné har flere andre diag- noser. Det har de fått før de får søvndiagnosen. Det sa
-Vår tidssone er ikke korrekt i forhold til vår geogra- fiske posisjon. Vi er en time for tidlig og det har vi vært siden 1968. Vi mister morgenlyset og legger oss for sent. Det sa helsedirektør Alma Møller da hun åpnet den nordiske søvnkongressen i Reykjavik i mid- ten av mai. Hun fortalte at dette tidsproblemet har vært diskutert om og om igjen i Alltinget. I 2019 anbefalte helsemyndighetene at tidsfei- len skulle korrigeres som et vitenskapelig prosjekt. Det var argu- menter for og imot, men endte med at statsministeren satte foten ned. Island har fortsatt to timers tidsforskjell i forhold til Norge – bakover. Island etablerte i 2021 et nasjonalt team for søvn med formål å bedre søvnen for islendingene. Arbeidet består blant annet av seminarer, bruk av sosiale media, utdannelse og ikke minst opp- læring av barn i skolen og foreldrene. Teamet har arbeidet med forskning og prosjekter særlig i Reykjavik. Blant annet har utsatt skolestart med 40 minutter gitt gode resultater.
Jaana Keto, forsker ved universitetet i Oulu i Finland. Blant finske pasien- ter med søvnapné har 36 % av men- nene og 52 % av kvinnene muskel og skjelettlidelser. 26 % av mennene og 30 % av kvinnene har høyt blodtrykk. 23 % av mennene og 24 % av kvin- nene har hjerte- karsykdommer. 20 %
Dropp kaffe -Øvelse gjør mester, sa Møller og henviste til de enkle søvnrå- dene: Legge seg kl 22.30 og stå opp kl 06.00. Ikke kaffe etter kl 14.00. Trening, men ikke sent på kvelden, tidligere middag, aldri solbriller om morgenen (sola er viktig), kaldt og luftig og rolig soverom, regulert skjermtid, ingen middagshvil, og ikke minst la være å bekym- re seg om man våkner midt på natten. Hun anbefalte også sovemaske på øynene, dyp pust og varme sokker.
av mennene og 19 % av kvinnene har diabetes 2. 15 % av mennene og 23 % av kvinnene har mage/tarmsyk- dommer. Jaana Keto konkluderte med at siden de fleste søvnapnépasienter har flere diagnoser før de får søvndi- agnosen, bør helsevesenet i større grad være oppmerk- som på dette. Her er det behov for mer forskning, sa hun. Søvnapné øker i hele verden Forekomsten av søvnapné har økt
Alma Dagbjört Möller er lege og helsedirektør på Island. Siden februar 2020 har hun vært en av de ledende med- lemmene av Islands departe- ment for samfunnssikkerhet og krisehåndtering som had- de ansvar for COVID-19- pandemien på Island.
med 30 % de siste 20 årene. Det for- talte Satu Strausz fra Institutt for molekylær medisin ved universitetet i Helsinki. 40 % av den voksne befolk- ningen i verden er overvektig. Tall fra Finland viser at 30 % av voksne mellom 30 og 70 år har moderat eller alvorlig søvnapné. Det betyr at ca 1,5 millioner finner har søvnapné. Søvnapné er i stor grad arvelig, påpekte hun. Familiemedlemmer med søvnapné har 2-4 ganger så stor sjanse til å få søvnapné. 30 – 70 % av de faktorene som disponerer for
søvnapné er arvelige. Det forskes for å finne genet eller arveanlegget som styrer dette, men det er få resultater så langt. Ogsdå den arvelige delen av diagnoser, henger sammen med søvnapné. Av alle arvelige gener, er over- vekt og midjemål de mest vanlige for søvnapné.
Grafen viser bruken av sovemedisin i Norden. Blå søyler er 2018, røde søyler er 2019, gule søyler er 2020, lilla søyler er 2021 og lyseblå søyler i forbruket i 2022. Bare Danmark og Island har tallene for 2022 klare. Danskene bruker minst sovemedisin med Norge like bak. Høyest forbruk er det på Island.
11
SOMNUS NR 1 – 2023
På de neste sidene er det reportasjer fra Mestringshelgen 2022 på Soria Moria i Oslo. Den første reportasjen handler om sovepiller: En av tolv har brukt sovemidler den siste måneden. Nesten alle vil ha behandling uten piller, men nesten ingen får det, sier professor Bjørn Bjorvatn.
Georg Mathisen Tekst og foto pillefritt Nesten ingen får søvntilbud
Kan behandles Bjorvatn forteller om 16-åringen som kom på legekontoret sammen med moren sin. Han sovnet utpå morgensi- den, sov til langt på ettermiddagen og kom seg enten ikke på skolen eller var så trøtt på skolen at han ikke fikk stort ut av dagen. – Er det håp? ville moren vite. Det er stort håp. Disse kan vi enkelt behandle. Det er enklere å behandle enn insomni, sier han. Bjorvatn peker på hvordan for- sinket søvnfase henger sammen med dår- ligere karakterer og mer angst. Spesielt unge mellom 13 og 25 år rammes. De forskjellige søvnsykdommene
Bjorvatn peker på hvordan de som sover under seks timer, er mindre produktive, mindre motiverte, mer dovne og mer uetiske – de lyver oftere. Søvn handler likevel ikke først og fremst om timer: Hvis du er uthvilt, så har du sovet nok. Det er bedre å måle deg etter hvordan du fungerer på dagtid enn etter hvor mange timer du har sovet, ifølge Bjorvatn. Døgnrytmelidelser betyr at du sover nor- malt, men på feil tid. Noe av det er nor- male svingninger: Små barn er skikkeli- ge A-mennesker, mens ungdommer i puberteten er mer B-mennesker enn noen andre, slik i gjennomsnitt.
Fire av fem foretrekker behandling med noe annet enn medikamenter. Men bare en av ti tilbys slik behandling, forteller søvnprofessoren, som fortalte om insom- ni, døgnrytmelidelse og forsinket søvnfas på Mestringshelgen i Oslo i fjor sommer. 456.000 på piller – Mellom 25 og 40 prosent klager over søvnvansker siste måned. I 2020 hentet 456.000 nordmenn ut resept på soveme- disin, forteller han.
Torkil Færø har kroppen full av målere. – Alle disse målerne er bra nok, sier Færø, som har skrevet boken «Pulskuren». – Du skal ikke ha bedre helse bare for å ha bedre helse, men for å leve bedre, sier Færø. Legen og fotografen har skrevet bok om hvor- Pulsen som kur
Torkil Færø har skrevet bok og laget sosialt nettsted om pulskuren.
12
SOMNUS NR 1 – 2023
Søvnprofessor Bjørn Bjorvatn er ansvarlig for Bergen søvnsenter.
behandles på forskjellige måter. Til insomni er kognitiv adferdsterapi best. Døgnrytmelidelser behandles med lyste- rapi og/eller melatonin. For rastløse ben og alvorlig hypersomni gis det forskjelli- ge medikamenter. Parasomnier begynner med søvnhygiene før eventuelle medikamenter. Og for søvnapné er det CPAP, apnéskinne eller
operasjon som er løsningen. Fikk hjelp
net hun raskere, sov mer og var mindre våken om natten. Hun følte seg som et nytt menneske. Han minner om at dårlig søvn er koblet til både depresjon, angst, hjertesykdom- mer, kols, astma og smerter. – Søvnproblemer bør uansett utredes og behandles, fastslår Bjørn Bjorvatn. Ro ned Når han snakker om pulskur, legger han vekt på søvn. Ro ned de siste én til to timene før søvn, det er noe av det viktigste. Søvn om natten starter dagen før. Det som gjelder, er å få åtte timers restituerende søvn, sier han. – Hvor mye skal vi bevege oss? Den dosen som er viktig for helse og livs- lengde, er mye, mye lavere enn den som er viktig for kondisjon, ifølge Torkil Færø.
En annen pasient Bjorvatn forteller om, er 47-åringen som har hatt innsovnings- problemer, urolig søvn og tidlig oppvåk- ning om morgenen i 15 år. I snitt sov hun to til tre timer, og hun brukte medi- siner fast. Etter fem konsultasjoner sov- Variasjon Det som klokkene ikke er spesielt gode på, er søvnfaser. Men der slåss konkur- rentene med nebb og klør, slik at det kommer til å skje en kjempeutvikling, spår Færø. Han snakker om hvordan signalstoffet serotonin har eksistert i en milliard år. – Når evolusjonen finner noe som fun- gerer, bygger den på det, sier han og mener at det som gir en bærekraftig helse, er fremtidens verktøy kombinert med fortidens livsstil. Han måler pulsvariasjon – «HRV» på smartklokkeengelsk. Det er tiden som går mellom hvert enkelt hjerteslag og hvor mye den tiden varierer.
dan pulsklokken eller smarttelefonen kan hjelpe deg med å bli bedre kjent med kroppen din. Det skal gi deg bedre kontroll på stressbalansen og
nervesystemet. Pulsmålere
– Greia er pulsmålere, sier Færø. – Det som kan si mest om fysiologien vår, er det helt grunnleggende. Han ramser opp en rekke målere som han har gått med. Festet på kroppen, eller som klokke eller ring. – Det jeg så da jeg gikk med dem, er at alle disse målerne er bra nok. En halv mil- lion nordmenn bruker Garmin-klokker allerede, sier han.
13
SOMNUS NR 1 – 2023
reglene i arbeid Hjelper deg med V isste du at du kan få sykepenger etter en egen ordning hvis du trenger regelmessig behandling? Etter at det fin- nes et lønnstilskudd som skal kompensere hvis du må hvile mer og produsere mindre enn andre i tilsvarende stilling?
ling for en sykdom, så finnes det en egen ordning for sykepenger. Da må du være forhindret fra å gå på arbeid den dagen det er snakk om, og legen din må bekref- te behovet for behandling. Det finnes også en stønadsordning for ekspertbistand. Hvis du har mange eller lange sykefravær, går det an å få opptil 21.200 kroner for å bidra til å løse pro- blemet som leder til sykefravær. Eksperten som kommer inn, prøver å hjelpe til når arbeidsgiveren og arbeids- tageren er rådville og ikke vet hva mer som kan gjøres. Nav kan dekke reiseutgifter til og fra arbeid hvis du ikke kan reise kollektivt. Et eget lønnstilskudd kan kompensere for at du ikke er like produktiv som kol- legaen som ikke trenger for eksempel å sove i arbeidstiden. Unge uføre Hva med unge uføre? Der er reglene vanskelige å forstå. Den som kommer inn under særregelen, kan få høyere uføretrygd enn de ellers ville gjort. – Da må du ha blitt ufør før fylte 26 år på grunn av alvorlig sykdom, skade eller lyte. Det andre kravet er at det er vesent- lig mer alvorlig enn det som kreves medisinsk for å få uføretrygd. Høyesterett har uttalt at det medisinske vilkåret må være «overoppfylt». Du må være dobbelt så dårlig som det som trengs for å få vanlig uføretrygd, forkla- rer Larsen.
Georg Mathisen Tekst og foto
Det vet Atle Larsen. Han er jurist ved FFOs rettighetssenter. Der har han full oversikt over både de reglene som de fleste kan og de reglene som få har hørt om for rettigheter i arbeidslivet. Ikke helseopplysninger Det begynner allerede før du blir ansatt. – Arbeidsgivere må ikke innhente opp- lysninger om en søkers nedsatte funk- sjonsevne, sier Larsen. – Hvis du har gjort et godt intervju, men søvnsykdommen gjør arbeidsgiver usik- ker, kan de bare be om helseopplysning- er der det er viktig for eksempel om du skal gjøre tungt fysisk arbeid, forklarer han. Dessuten: Du har rett til å få tilrettelagt arbeidet. Hvis søvnsykdommen gjør at du fungerer dårligere, skal du ha arbeids- plassen og arbeidsoppgavene tilrettelagt og du skal ha tilgang til den samme opp- læringen, kompetanseutviklingen og muligheten til å bli forfremmet som det andre har. Kan ikke sies opp Blir du syk, så kan du ikke sies opp på grunn av sykdom de første tolv måne- dene. Senere kan du sies opp, men oppsi- gelsen må være saklig. – Hvor saklig er det å si opp en arbeids- tager etter tolv måneders sykmelding? spør Atle Larsen. Blir du syk, så kan du få sykepenger i inntil et år. Etter at du har brukt opp
sykepengedagene som du har rett til, så må du ha vært arbeidsfør i 26 uker før du kan bruke av dem igjen. Larsen peker på en regel som er god å vite om: Hvis du har vært på arbeid igjen i 20 uker etter et års sykmelding, for eksempel, så kan du ikke ha mer fravær enn den perioden som arbeidsgiver beta- ler. Blir du da sykmeldt i 17 dager, mis- ter du opptjeningen. Da kan det være en idé å bli enig med arbeidsgiveren om å ta ut de siste dagene som ferie i stedet for å måtte begynne helt på nytt med opptje- ningen. Behandling Har du behov for regelmessig behand- Atle Larsen kan detaljene om både sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd, men også det som gjelder deg som klarer å fortsette å arbeide.
14
SOMNUS NR 1 – 2023
vagusnerven Anbefaler å stimulere
Annette Løno sverger til vagusnerven når det er snakk om både søvnsykdom- mer og mange andre helseproblemer. – Den er kroppens superkraft, sier hun.
mestringshelg, fikk Bjorvatn spørsmål om den samme nerven: – Vagusnerven har ikke vist seg å ha noen dokumentert effekt ved insomni. Dette er en viktig nerve som det har vært mye forskning på, men den har foreløpig ikke noen plass i behandlingen av døgnrytme- lidelser og insomni, sier Bjorvatn. Epilepsi Nevrolog og søvnforenings- æresmedlem Per
Georg Mathisen Tekst og foto
Løno driver Nervusklinikken i Stavanger.
– Vi har tolv hjernenerver. Vagus er den tiende, og den eneste som har nerve- fibrer ned til alle indre organer. Den er en informasjonsmotorvei og kroppens stressbrems. Cirka 80 prosent av kom- munikasjonen fra kropp til hjerne går gjennom vagusnerven, sier hun. Stress Ifølge Løno bekjemper nerven stress, betennelse og sykdom. Den lar tarmen og hjernen kommunisere, og den senker stress, frykt og uro. – 50 til 70 prosent av legebesøk i Norge handler om stress, sier hun. – Kronisk stress gir redusert vagusfunk- sjon. Løno trekker en linje mellom kronisk stress og en rekke helseplager, blant annet søvnforstyrrelser og kronisk tretthet. Empati og dunking – Vagusnerven aktiveres når du føler medfølelse og empati. Økte positive følelser gir økt vagal tone. Det beste av alt er at vi kan styrke og aktivere vagusnerven selv, sier hun og beskriver en øvelse med rytmisk «dunking» på kroppen. – Med aktivert vagus føler du deg roli- gere, med medfølende og klarere. Du er mer motstandsdyktig og i stand til å gå gjennom utfordringer og traumer. En sunn vagal tone betyr at det er mer sannsynlig at du lykkes i livet, hevder Annette Løno. Hun understreker at hvis du har flere av symptomene som hun peker på – alt
Annette Løno anbefaler vagusnervestimulering.
fra nedsatt immunforsvar og dårligere hukommelse til betennelser og angst – så skal du bestille time hos fastlegen og utelukke at det henger sammen med sykdom. I neste omgang gir du omsorg til vagusnerven, ifølge Løno. Ikke i behandling Mens Løno anbefaler vagusnervestimu- lering mot alt fra betennelser til irritabel tarm og Alzheimer, sier søvn- professor Bjørn Bjorvatn at behandling- en ikke har noen dokumentert effekt. Etter at Annette Løno hadde snakket om vagusnerven på Søvnforeningens
Egil Hesla forteller at vagusstimulering har vært en kilde til bedring for noen som lider av epilepsi. – Vi kan mye om vagusstimulering når det gjelder epilepsi, sier han. – Det er ikke gjort noen dobbeltblinde- de, kontrollerte forsøk, sier han, og snakker om den metoden som gjerne omtales som «forskningens gullstan- dard» fordi den utelukker feilkilder. – Men teoretisk kan dette ha en effekt. Det kommer litt an på hvor forstyrret søvnkvaliteten er, sier Hesla.
15
SOMNUS NR 1 – 2023
Narkolepsi kan behandles N arkolepsi kan ikke kureres, men den kan behandles. Ragnhild Berling Grande vet hvordan og hvor du kan slå opp for å finne ut mer.
virker, og du sier ja. Den virker, men du orker likevel ikke å være på jobb, du får ikke med deg treningen om ettermidda- gen og du sovner når du leser for barna, sier hun. Appen Narcolepsy Monitor er et eksem- pel som kan brukes som oppstart til en samtale med legen om hva som faktisk er plagene dine. Lur og medisin – Gode rutiner er viktig. Det er lett for oss å si, men når du er stuptrøtt og i tåka, er det vanskelig å gjennomføre de gode rutinene. Derfor er de gode rutine- ne enda viktigere. I våkne øyeblikk er det utrolig viktig å lage seg en dagsplan, sette noen faste alarmer og prøve å lage litt systematikk, ifølge Ragnhild Berling Grande. Hun anbefaler en kort lur, en power nap. Sett tre alarmer, sett dem om 15–20 minutter og aldri om mer enn en halvti- me. Kombiner med en hurtigvirkende medisin hvis det trengs: Ta medisinen når du legger ned nedpå. Når alarmen går samtidig som medisinen begynner å virke, får du dobbel effekt. – Noen sier at de ikke klarer å sove korte pauser. Da må vi jobbe hardt for å prøve
Georg Mathisen Tekst og foto
– Hypersomnier er våkenhetsforstyr- relser, ikke bare søvnforstyrrelser. Det er relativt alvorlige, livsinngripende syk- dommer som rammer hjernen, sier hun. Grande er nevrolog og medisinsk rådgi- ver på Nevsom. På mestringshelgen gikk hun gjennom medisiner ved hypersomni- er. Hun har også skrevet en omfattende gjennomgang om idiopatisk hypersomni – Hvor bra kan pasienten bli av idiopa- tisk hypersomni og narkolepsi? Det er det vi leger er opptatt av. Målet er å bli så bra som du kan bli. Veldig mange sykdommer kan ikke kureres, men de kan behandles, slår hun fast. Narkolepsi er en av dem. Katapleksi kan behandles. Den som spiller fotball, kan få behandling og slippe katapleksi som resultat av å score et mål eller lykkes med en finte. som du kan lese på nett. Så bra som mulig – Målet er å behandle bort katapleksien så du kan le sammen med venner og slik at du ikke mister alle mobiltelefoner i
bakken og knuser dem. Du skal kunne løfte ditt eget barn uten å være redd for å miste det, du skal få så bra medisiner at du kan kjøre bil, du skal klare å være ute i frisk luft, beskriver Grande. Det hun ikke kan love, er at du kan ligge på en seng og lese en bok uten å sovne. Ikke nok å si ja Det er viktig å snakke sammen med legen og å vite hva du blir spurt om og hva du vil si. – Hva er målene for behandlingen? Legen spør om Modiodal Skanner du QR-koden, så kommer du til gjennomgangen av idiopatisk hyper- somni på Nevronel. Du må registrere deg som bruker, men det er gratis.
16 ‘’
Veldig mange sykdommer kan ikke kureres, men de kan behandles. Nevrolog Ragnhild Berling Grande
SOMNUS NR 1 – 2023
Page 1 Page 2 Page 3 Page 4 Page 5 Page 6 Page 7 Page 8 Page 9 Page 10 Page 11 Page 12 Page 13 Page 14 Page 15 Page 16 Page 17 Page 18 Page 19 Page 20 Page 21 Page 22 Page 23 Page 24 Page 25 Page 26 Page 27 Page 28 Page 29 Page 30 Page 31 Page 32 Page 33 Page 34 Page 35 Page 36 Page 37 Page 38 Page 39 Page 40 Page 41 Page 42 Page 43 Page 44 Page 45 Page 46 Page 47 Page 48 Page 49 Page 50 Page 51 Page 52Made with FlippingBook Online newsletter maker