somnus nr. 1_2023

Søvnprofessor Bjørn Bjorvatn er ansvarlig for Bergen søvnsenter.

behandles på forskjellige måter. Til insomni er kognitiv adferdsterapi best. Døgnrytmelidelser behandles med lyste- rapi og/eller melatonin. For rastløse ben og alvorlig hypersomni gis det forskjelli- ge medikamenter. Parasomnier begynner med søvnhygiene før eventuelle medikamenter. Og for søvnapné er det CPAP, apnéskinne eller

operasjon som er løsningen. Fikk hjelp

net hun raskere, sov mer og var mindre våken om natten. Hun følte seg som et nytt menneske. Han minner om at dårlig søvn er koblet til både depresjon, angst, hjertesykdom- mer, kols, astma og smerter. – Søvnproblemer bør uansett utredes og behandles, fastslår Bjørn Bjorvatn. Ro ned Når han snakker om pulskur, legger han vekt på søvn. Ro ned de siste én til to timene før søvn, det er noe av det viktigste. Søvn om natten starter dagen før. Det som gjelder, er å få åtte timers restituerende søvn, sier han. – Hvor mye skal vi bevege oss? Den dosen som er viktig for helse og livs- lengde, er mye, mye lavere enn den som er viktig for kondisjon, ifølge Torkil Færø.

En annen pasient Bjorvatn forteller om, er 47-åringen som har hatt innsovnings- problemer, urolig søvn og tidlig oppvåk- ning om morgenen i 15 år. I snitt sov hun to til tre timer, og hun brukte medi- siner fast. Etter fem konsultasjoner sov- Variasjon Det som klokkene ikke er spesielt gode på, er søvnfaser. Men der slåss konkur- rentene med nebb og klør, slik at det kommer til å skje en kjempeutvikling, spår Færø. Han snakker om hvordan signalstoffet serotonin har eksistert i en milliard år. – Når evolusjonen finner noe som fun- gerer, bygger den på det, sier han og mener at det som gir en bærekraftig helse, er fremtidens verktøy kombinert med fortidens livsstil. Han måler pulsvariasjon – «HRV» på smartklokkeengelsk. Det er tiden som går mellom hvert enkelt hjerteslag og hvor mye den tiden varierer.

dan pulsklokken eller smarttelefonen kan hjelpe deg med å bli bedre kjent med kroppen din. Det skal gi deg bedre kontroll på stressbalansen og

nervesystemet. Pulsmålere

– Greia er pulsmålere, sier Færø. – Det som kan si mest om fysiologien vår, er det helt grunnleggende. Han ramser opp en rekke målere som han har gått med. Festet på kroppen, eller som klokke eller ring. – Det jeg så da jeg gikk med dem, er at alle disse målerne er bra nok. En halv mil- lion nordmenn bruker Garmin-klokker allerede, sier han.

13

SOMNUS NR 1 – 2023

Made with FlippingBook Online newsletter maker