er, militære ruller, sjø- mannsregister, dødsre- gister – det er fantas- tisk hva andre greier å digitalisere. Jeg kan med et par tastetrykk finne ut at farmoren min hadde et særdeles kort svangerskap da faren min ble født i 1911. Jeg kan finne dødsprotokollen fra 1918 da farfaren min døde. Men dette gjelder ikke i helsevesenet. På hel- senorge.no ligger noen av mine journalnota- ter, men ikke alle, bare fra 2020 og frem-
Det nye legekontoret måtte så skanne inn papir- bunken. Det er å håpe at de skannet den inn som et fritekstsøkbart dokument. Pasienten selv har ingen kopi. På helsenorge.no ligger det journalnotater bare fra de siste to årene. Nei, dette er ikke i gamle dager. Det skjedde i 2021. Noen ganger virker syste- met – andre ganger ikke Fastleger som pensjonerer seg, er en utfordring. En 80-åring med normal helse måtte ut på fastlege- markedet, og hun var hel- dig og fikk napp hos en ung fastlege uten ventelis- te. Det gamle legekontoret lovte å oversende journa- len til den nye fastlegen.
over. Og ikke fastle- gens journal. Før det har jeg trolig vært utrolig frisk. Hvor er mine gamle pap- pomslag blitt av? Hvor er journalen? Pasientarkiver fra offentlige og private sykehus oppbevares både i det statlige arkivverket og i kommunale arkivinstitu- sjoner som Oslo byarkiv og Bergen byarkiv. Fra 1. januar 2002 overtok staten ansvaret for de tidligere fylkes- kommunale og kommunale sykehusene. Der har jeg forsøkt å finne frem. Det krever spesialkompetanse og er dessuten låst for innsyn. Så hvordan foregår inn- syn og kopi av egen journal i dag? Jeg er innehaver av to flotte hofteprote- ser. Høsten 2021 begynte de å krangle. Min nye fastlege ville gjerne ha journa- lene fra de to operasjonene. Det er let- tere å be om kopi fra sykehuset enn at fastlegen skal bruke dyrebar tid på å bla seg bakover i et tungvint datasystem. På helsenorge.no ligger de ikke. En kjapp e-post til sykepleieren som hadde over- våkningen ved begge operasjonene, burde være nok. Dette er korrespondan- sen fra februar 2022: Hei XX Jeg har nettopp vært til røntgen på hoftene. Fastlegen min er gått av med pensjon, men den nye fastlegen vil følge opp og trenger epikrisene. Kan du sende meg epikrisen på de to hofteoperasjone- ne jeg har hatt hos dere? Så fikk hun dato og årstall og navnet på kirurgen. Svaret var slik: Hei Jeg har sendt forespørselen over til vår kvalitetskoordinator. Mvh XX.
Jeg tillot meg å påpeke at dette ikke var en forespørsel, men et krav fra min side. Svaret kom kjapt: Hei igjen! Ja, vet at du har krav på journalen din, men jeg må dokumentere hvorfor og avklare med kvalitetskoordinator. Kan dessverre ikke sende på mail. Det er IKKE lov å sende pasientopplysninger via mail. Sendes per post i dag. Fordi Posten bare bærer rundt papirbrev to til tre ganger i uken, tok det en uke før jeg fikk papirene i postkassen. Og det fulgte ikke med noen oversettelse. Bytte fastlege og oversende journalen Når du bytter fastlege, må du selv sørge for at journalen din overføres til den nye legen. Du kan kontakte din gamle fast- lege eller fastlegekontor og gi informa- sjon om den nye legen. Det høres greit ut. Virkeligheten er ikke så grei. En pasient med flere helseutfordringer flyttet til en ny by og ba den gamle fast- legen sende over journalen til den nye fastlegen. Normalt skal den sendes elek- tronisk gjennom et sikkert helsesystem. Men filen var for stor! Den lot seg ikke sende. Så fint at helsevesenet opererer med et datasystem som ikke tåler pasientjournaler med mange diagnoser. De greide heller ikke å dele opp filen og sende den i flere porsjoner. Det endte med at halvparten av journa- len ble sendt digitalt. Den andre halvpar- ten måtte det gamle fastlegekontoret skrive ut og sende med papirpost.
Dagen for første legebesøk opprant, og pasienten var spent på om journalen var kommet frem. På venteværelset kom hun i snakk med en annen pasient som også var der for første gang. Journalen til den ene pasien- ten skled gjennom det digitale systemet, og den nye legen kunne lene seg på den gamle legens notater. Den andre pasienten hadde måttet hente en diger papirbunke på det gamle lege- kontoret og bære den med seg til den nye legen. Digital kompetanse – eller ikke? Hvem er sykest i landet her? Det er ikke urimelig å anta at det er den eldste delen av befolkningen. Jeg var i et 80-årslag forleden. Der ble det snakk om sykdom- mer. Flere av deltakerne i diskusjonen husket ikke når de fikk leddgikt eller hva slags hjelp de hadde fått for åreknu- tene. Jeg nevnte at det ligger en del informasjon på helsenorge.no, og viste frem appen på mobilen min. De så på meg i stum beundring. Alle hadde smart- telefon og tilgang til pc. Men telefon var stort sett til å ringe med, sende melding- er og bilder. Noen hadde e-posten sin på telefonen, og noen leste nyheter der. De spurte om jeg holdt kurs. For å briljere åpnet jeg helsenorge- appen, logget meg inn og viste dem siste journalnotat fra en nevrolog ved Ullevål universitetssykehus. Jeg følte meg som Harry Potter blant gumpene. Riktignok var det begrenset hva jeg forstod av det som stod der, men siden jeg satt og drakk kaffe i et selskap, antok jeg at det ikke var alvorlig.
23
SOMNUS NR 1 – 2023
Made with FlippingBook Online newsletter maker