De fleste «snoozer» Over halvparten av dem som våkner av telefon eller vekkerklokke, bruker «snooze»- funksjonen. De fleste ligger og slumrer fra 5 til 20 minutter etter at alarmen har gått første gang. Halvparten trykker på «snoo- ze»-knappen to, tre eller fire ganger, men mange nøyer seg også med én gang. Det viser forskning som senterkoordinator Siri Waage og kollegene på Sovno i Bergen har gjort. – Generelt tenker vi at det ikke er bra for deg. Det ville vært bedre å fortsette å sove sammenhengende, sier Waage. Gjennomsnittsdormingen ligger noen sek- under under et kvarter: 14.51 minutter. Samtidig omtales slumring som en human måte å våkne på og en løsning som kan gjøre oppvåkningsprosessen enklere. B-mennesker bruker funksjonen mer enn A- mennesker, og blant voksne fra 18 til 50 år trykker to av tre på slumreknappen. – Jeg tror at B-mennesker gjør det fordi de har større problemer med å komme opp om
Siri Waage har sett på slumreknappen på vek- kerklokken og funnet ut at mer enn halv- parten bruker den.
morgenen. Og yngre mennesker er mer lik B-mennesker med høyere søvnbehov og det at de ikke er uthvilt om morgenen, sier Siri Waage. Hun understreker at resultatene fra forskningen er svært foreløpige. Ett års ventetid De går et helt år uten behandling. – I Trondheim, hvor jeg arbeider, er det et års ventetid for å få indivi- duell CBT-I, forteller Maria Hrozanova på NTNU. CBT-I, det vil si kognitiv adferdsterapi mot insomni.
– Dette er den anbefalte førstelinjebehand- lingen. Den gir langvarig effekt, men det er altså begrenset tilgjengelighet, fastslår Hrozanova. Hun arbeider med et forskningsprosjekt som ser på hvordan det går å hjelpe flere samtidig: Mens de står på venteliste, får de tilbud om digital hjelp til selvhjelp med søvnkurset «Sov godt».
NTNU-forsker Maria Hrozanova prøver å hjelpe pasienter som ikke får behandling.
Hører ikke på pasienten Harald Hrubos-Strøm på Ahus og Universitetet i Oslo er en av de norske forskerne som er med på søvnrevolusjonsprosjektet. Han arbeider med pasi- entmedvirkning og personlig diagnose og behand- ling også i Nordsleep, et prosjekt som blant andre Nordforsk og Forskningsrådet har finansiert. – Vi ser at leger i for liten grad reagerer på pasien- tens perspektiv. De utforsker ikke hva pasienten faktisk føler før legen velger behandling, sier han. Dessuten viser det seg at legene diskuterer vektre- duksjon med dem som får en søvnapné-diagnose. Pasienten er motivert for å gå ned i vekt der og da – men i praksis skjer det ikke når ikke helsevesenet stiller opp med hjelp. Kunstig intelligens hos legen og nye tekniske hjelpemidler hjemme hos pasienten skal gjøre diagnostiseringen og behandlingen av søvnsyke bedre. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock)
Telefonen gjør deg sykere De som bruker mobiltelefonen om natten, ødelegger ikke bare søvnen – de får dårligere helse, også. – Å bruke smarttelefon nesten hver natt gjør det tre ganger mer sannsynlig at du rapporte-
rer om dårlig helse, forteller Henning Johannes Drews. Han er forsker ved
Københavns Universitet og har sett på tele- fonbruk sammen med både hvordan brukerne selv rapporterer om sin egen helse og hvor ofte de oppsøker legen. – De som bruker telefonen nesten hver natt, bruker primærhelsetjenestene 25 prosent mer, forteller Drews.
Når mobilen blir med til sengs, går det ut over helsa, har Henning Johannes Drews funnet ut.
7
SOMNUS NR 1 – 2023
Made with FlippingBook Online newsletter maker