Munn og mæle 2/2025

To norske protonsentre åpnet i vår med få måneders mel- lomrom. Allerede har 35 pasienter fått behandling ved de to sentrene på Radiumhospitalet i Oslo og Haukeland sykehus i Bergen, og dette er bare begynnelsen. – Dette er et nasjonalt tilbud der alle pasienter skal ha lik tilgang til behandlingen, uansett hvor i landet de bor, for- klarer overlege Åse Bratland. Som seksjonsleder ved Radiumhospitalet har hun hatt en nøkkelrolle i å gjøre proton- behandling til en realitet for norske pasienter.

Effekten på svulsten er forholdsvis lik som med vanlig stråling, men risikoen for senbivirkninger blir mindre. Derfor er denne behandlingen særlig godt egnet for barn og unge, og for pasi- enter med kreft i hode- halsområdet. Seneffekter av strålebehandling er noe mange munn- og hal- skreftpasienter må leve med i dag. Tørrhet i munnen, redusert smakssans, problemer med å svelge, spise og snakke er van- lige bivirkninger. Med protonbehandling kan dette bli anner- ledes, mener hun: – Nyere studier viser at en mer presis stråling kan skåne pasi- entene fra slike bivirkninger og seneffekter, og gi dem bedre livskvalitet i årene etter behandling. Store forventninger Frem til nå, har norske fagfolk vært avhengig av studier gjen- nomført i andre land. Men med to egne behandlingssentre i Norge, er det klart for en systematisk innsamling og analyse av egne data. Det er en viktig del av satsingen. De aller fleste pasienter med hode-halskreft som får protonbe- handling i Norge skal ta del i en stor nasjonal studie. Her skal 400 pasienter følges over flere år, for å undersøke senbivirk- ninger, akutte plager, overlevelse og livskvalitet. Det betyr at pasientene må forvente tett oppfølging og en god del spør- reskjema. Dette er nødvendig for at behandlingstilbudet skal kunne forbedres, forteller Bratland: – Vi har en plikt til å bruke erfaringene til å utvikle strålebe- handlingen videre. Oslo er allerede et av verdens største mil- jøer for behandling av hode- og halskreft. Med protonsenteret får vi egne data som gjør at vi kan gjennomføre studier og bidra med kunnskap til det internasjonale fagmiljøet, under- streker hun. Vurderes likt over hele landet Hvem som får tilbud om den nye behandlingen, og hvem som tilbys et mer tradisjonelt forløp, blir en individuell vur- dering. Men systemet som brukes for både henvisning og vurdering er nasjonalt. For noen vil fotonstrålebehandling fremdeles være det beste valget. – Leger over hele landet får den samme opplæringen, og vil bruke de samme kriteriene. Vi har tverrfaglige fellesmøter på Teams flere ganger i uka der vi diskuterer felles pasienter og sammenligner planer. Pasientene skal være trygge på at vurderingene er like uansett hvor de bor, forsikrer Bratland. Pasientene fordeles mellom Radiumhospitalet og Haukeland basert på geografi. Bor du i Helse Nord eller Helse Sør-Øst vil du behandles her ved Radiumhospitalet, mens Haukeland tar imot alle fra Helse Midt og Helse Vest. Så langt har det meste gått på skinner med logistikken, selv for de som kommer lang- veisfra, sier hun.

Lyst, åpent og topp moderne På vei gjennom korridoren til protonsenteret på

Radiumhospitalet oppleves det nærmest som at vi går inn i en annen verden. Lyset fra takvinduene gir en behagelig stemning. Når dørene til behandlingsrommet åpnes, ser vi en enorm maskin, og veggene er fylt med store skjermer. Stråleterapeut Torhild Elise Lysgaard trykker på en knapp for å vise hvordan maskinen fungerer. Den runde skiven på veggen begynner å rotere i en sakte rytme. Gulv og tak følger takten med store, smidige bevegelser. Lysgaard forklarer at instrumentene må stilles inn med ekstrem presisjon, siden protonbehandling er en særlig nøyaktig form for strålebehandling. Og nå står benken klar for neste pasient. Lang vei til mål Planene om å tilby protonbehandling i Norge startet allerede på 2000-tallet. Etter mange år med utredninger bestemte Stortinget i 2018 at det skulle bygges to sentre, et i Oslo og et i Bergen. For å få det til, har det vært tunge tak – bokstavelig talt. Tykke betongvegger måtte bygges. Et nasjonalt register måtte på plass. Den gigantiske maskinen som gjør protonbehandlingen mulig, en syklotron, ble fraktet fra Tyskland med spesialtran- sport. Trafikken i store deler av Oslo måtte stanses da den ble kjørt opp til Radiumhospitalet og løftet inn i bygget med heisekran. Og dette måtte gjøres to ganger.

– Det har vært en lang vei, innrømmer Bratland.

– Men vi har brukt tiden godt, og jobbet med å få på plass et faglig sterkt samarbeid på tvers av landsdelene. Vi har blitt bedre kjent, fått flere felles møteplasser, og det er virkelig gjort et kjempeløft på stråleterapifeltet allerede. Nå som de to sen- trene er i drift, har vi fått et nasjonalt tilbud som både pasienter og helsepersonell over hele landet kan dra nytte av. Lavere risiko for senskader Protonbehandling er en form for strålebehandling som gjør det mulig å treffe kreftcellene på en mer presis måte enn med tradisjonell strålebehandling. – Den store fordelen er at vi kan gi en høy stråledose til kreftsvulsten, samtidig som vi skåner mer av det friske vevet omkring, sier Bratland.

13

MUNN OG MÆLE 2/2025

Made with FlippingBook Annual report maker