Men selv om teknologien er på plass, finnes det noen praktiske utfordringer. Protonbehandling tar foreløpig lengre tid enn tra- disjonell stråling, noe som påvirker behandlingskapasiteten. Anleggene er sårbare for tekniske feil, fordi det ikke er praktisk mulig å ha en ekstra syklotron på 100 tonn i back-up dersom noe skulle skje.
Her er det imidlertid en viktig styrke i å ha to nasjonale sentre som kan være back-up for hverandre, fremhever overlegen.
Fremtidens behandling På lengre sikt ser Bratland for seg at protonbehandling kan bli et standardtilbud for enda flere kreftformer. – Vi ser på dette som en start. Nå skal vi være med og bidra med ny kunnskap, og dele innspill og erfaringer med kollegaer internasjonalt som gjør at vi kan utvikle tilbudet enda mer. På sikt kan det også bli aktuelt å gi høyere doser til utvalgte grup- per, og å kombinere en mer skånsom protonstråling med for eksempel immunbehandling og medikamenter. Dette kan åpne for nye behandlingsmuligheter, forteller hun.
Men akkurat nå er det aller viktigste at pasienter kan få et bedre liv etter behandling.
– Først og fremst handler det om at pasientene ikke bare skal overleve kreft, men leve godt i årene etterpå. Vi har sett prisen mange har betalt for å bli friske. Nå har vi en teknologi som kan gi pasientene bedre livskvalitet, avslutter hun. ●
Protonsenteret på Radiumhospitalet i Oslo
14
MUNN OG MÆLE 2/2025
Made with FlippingBook Annual report maker