INTERVJU LIKEPERSON
" Jeg er heldig som har sluppet såpass bra unna "
Janicke Frostad-Mathisen Privat
Jan Erik Neergaard
Da Jan Erik Neergaard fikk beskjed om at han hadde en kul på halsen, ante han lite om hva som ventet. To år tidligere hadde han allerede vært gjennom behandling for tarmkreft. Nå sto han foran en ny og tøff kamp – denne gangen med halskreft. – Det var ganske tøff behandling. Jeg fikk 36 strålinger og seks cellegiftkurer. Etter kurene klarte jeg ikke å spise, og måtte gå over på sondemat i tre måneder. Jeg gikk ned ti kilo og var ganske medtatt, forteller han åpent. Likevel kom han seg gjennom. Han beskriver oppfølgingen ved St. Olavs hospital som fenomenal og er takknemlig for at han bor i Norge.
Han trekker frem et møte på Røros som spesielt minneverdig.
– Vi fikk både omvisning og et godt foredrag fra kreftkoor- dinatoren. Når jeg så hvor fint det var der, angret jeg nesten på at jeg ikke hadde takket ja til rehabiliteringsopphold da jeg var syk. Inntrykk og engasjement Som leder møter han mange som har fått langt større utfor- dringer enn ham selv. – Det gjør sterkt inntrykk å se medlemmer som ikke kan spise, eller som har mistet evnen til å snakke. Det setter ting i per- spektiv. Jeg føler meg heldig som slipper unna med mindre plager.
– Hele behandlingen og oppfølgingen var helt fantastisk. Jeg har bare gode ord å si.
Han legger ikke skjul på at fatigue preger hverdagen.
Veien videre Jan Erik ble syk da han var 65 år. Planen var egentlig å stå i jobb litt lenger, men etter behandlingen valgte han å gå av med pensjon høsten 2022.
– Jeg merker at jeg ikke har samme spruten som før. Men jeg pleier å spøke med at fatiguen kommer sigende når det er snakk om husarbeid og støvsuging, sier han med et smil.
– Jeg hadde ikke den energien jeg hadde før. Jeg orket ikke et arbeidsår til.
Til tross for dette er han aktiv med ski og hytteliv, selv om de store prosjektene får vente.
Gjennom bekjente fikk han og kona Lillian tips om å melde seg inn i Munn- og halskreftforeningen. Det ble et viktig vendepunkt. – Det har vært voldsomt positivt. Foreningen har vært nyttig både for meg og for Lillian. Partneren får også være med, og det betyr mye at de får den samme informasjonen og kan dele erfaringer. I dag er Jan Erik lokallagsleder i Midt-Norge. – Det er kona som presset litt på at jeg skulle engasjere meg. Egentlig hadde jeg ikke så lyst, men det går jo ikke an at alle sier nei. Og når man er blitt pensjonist, må man jo bidra med noe. Arbeidet i lokallaget Styret han leder består av sju personer, og de arrangerer både medlemsmøter og samlinger. –Vi prøver å ivareta medlemmenes interesser, skaffe infor- masjon og legge til rette for både faglige foredrag og sosialt samvær. Det er viktig å kunne stille spørsmål til fagfolk, men like viktig å møtes over en middag eller en quiz. Det sosiale gir energi.
– Jeg orker ikke de største oppgavene lenger, men i forhold til mange andre er det et lite problem.
Håp for fremtiden For fremtiden håper Jan Erik at foreningen kan vokse, spesielt i regioner der det har vært vanskelig å få med seg medlemmer. Han brenner for å opprettholde de fysiske sam- lingene, selv om økonomien kan være en utfordring.
– Det er trist hvis vi ikke får råd til å møtes på hotell noen ganger i året. De møtene betyr mye både faglig og sosialt.
Hans oppfordring til medlemmene er klar: – Kom på arrangementene. Det er der man får mest ut av fellesskapet, og der man kan si ifra om hva man ønsker. Hvis medlemmene ikke møter opp, dør ting fort ut.
Når han ser tilbake, er det særlig én ting han tar med seg: fellesskapet.
– Jeg har blitt kjent med mange nye mennesker, og det setter jeg stor pris på. Det gir energi og mening i hverdagen. ●
7
MUNN OG MÆLE 2/2025
Made with FlippingBook Annual report maker