Munn og mæle 3/2018

D u har fjernet halve tunga og må lære å snakke på nytt. Det er vanskelig, særlig siden mun- nen er så tørr at restene av tunga klister seg til gane, kinn og ten- ner. Forrige uke ble du nektet al- koholservering på en bar fordi du snøvlet – du var helt edru. Maten smaker ikke, du har ikke spytt til å løse den opp, og de tørre, såre slimhinnene gjør det vondt å spise. Du pleide å elske flotte middager i godt selskap. Nå spiser du fordi du må – helst alene, i stadig frykt for å sette maten fast i halsen. Du er blitt svingdørspasient hos tannle- gen. Munnhulekreft er forbundet med høy dødelighet, men også de heldige som blir friske av sin kreft- sykdom, må leve med vedvarende plager som gjør hverdagen smerte- full og vanskelig. Munnhulekreft preger ikke ny- hetsbildet; du har neppe sett overskrifter om store gjennom- brudd i behandlingsmetoder og overlevelse for denne kreftformen. Det er mer sannsynlig at du al- dri har hørt om sykdommen, selv

MUNN OG MÆL E I 3 / 2018

om den hvert år rammer 300–400 nordmenn. Av disse dør om lag halvparten innen fem år etter diag- nose. Det er ingen gladnyhet. Stan- dard behandling for munnkreftpa- sienter er kirurgi, ofte kombinert med stråling, slik har det vært i mange tiår. Å fjerne deler av tun- ge, kinn, lepper, kjever og tenner kan endre utseende i den delen av kroppen som er sterkest knyttet til identitet, og som vi ikke kan skjule under klær. De kirurgiske defekte- ne kan også gjøre det vanskelig å snakke. Strålebehandling skader ofte spyttkjertler og gir munntørr- het resten av livet. I tillegg til å på- virke talen, gir det problemer med å spise, smaksforstyrrelser, økt fare for hull i tennene og tannkjøttpro- blemer. Behandlingsrelaterte bi- virkninger kan derfor medføre er- næringsproblemer, tap av jobb og sosial isolasjon. Det er lite bevissthet og kunn- skap om sykdommen og de sen- skadene den gir. De som rammes, føler seg ofte alene. For å hjelpe på dette har «Likepersontjenesten» høy prioritet for pasientorganisa- sjonen «Munn- og halskreftfore-

I 2 9

Made with FlippingBook Learn more on our blog