Munn og mæl e I 1 / 2020 der og kunne gi den hjelpen, betyr veldig mye. Både for pasientene og for oss, sier hun. Hun pleier alltid å la pasientene få snakke først, og la dem si det de ønsker, og hva de selv tenker om situasjonen. – Så kan jeg komme med tips. Ofte anbefaler jeg å snakke med en likeperson som har vært gjen- nom det samme. Å se at det kan gå bra, er veldig viktig. Mye på telefon Noen av pasientene er ferdige med operasjon, og skal ha videre behandling med stråling eller cel- legift. Mange av pasientene kom- mer fra strålebehandling på Radi- umhospitalet. De fleste er veldig oppegående, og behøver ikke mye stell. – Det er i så fall stell av stråle- skader, særlig på halsen. Mange får brannskader der, og da er det vik- tig med riktig stell, sier Mirzaie. Blant oppgavene hennes er å følge opp pasienter som trenger ekstra hjelp hjemme, som lindring av smerter eller råd om ernæring, og kontakt med sosionom. – Vi har pasienter fra hele lan-
det, og mange ønsker å være mest mulig hjemme. Det blir mye tele- fonkontakt, fordi vi ringer pasien- ter som er ferdig utskrevet fra av- delingen og hører hvordan det går hjemme. Noen reiser for eksempel hjem med sonde, fordi det kan være vanskelig å svelge etter ope- rasjonen. For at de ikke skal gå for mye ned i vekt, kan vi sette dem i kontakt med ernæringsfysiolog. Mirzaie sender alltid med pasien- tene et kort med direktenummer til kreftsykepleierne i tilfelle de trenger å prate etter at de kommer hjem. – Mange synes det er vanskelig med ventetiden til de får komme inn til kontroll, og noen synes det er vanskelig å finne fram i helseve- senet. Da kan de ringe rett til oss. Vi ringer også dem for at de ikke skal føle seg glemt. Yngre pasienter De fleste på avdelingen blir friske, men dessverre ikke alle. – Det er selvfølgelig tungt. Man får jo en spesiell kontakt med pasi- entene fordi de er i en sårbar situa- sjon. I tilfeller hvor pasienter dør, får
24
Made with FlippingBook - Online catalogs