Innblikk 09 2024

Vinter 2024 Nr. 09

Et inspirasjonsmagasin fra Unil merkevarehus

David Jonsson Fagsjef Sensorikk og produkttest Metodikken er den samme som vi bruker i produkttest og når vi utvikler nyheter." Markedstest HVOR KOMMER DET FRA? KAKAO En markedstest er en nøytral samarbeidsarena for eksisterende produkter hos NorgesGruppen. «Det er det eksisterende sortimentet vi lever av, så derfor skapte vi markedstesten. Side 3

Side 20

UNIL PÅ F VAL «I år serverte folk fra Unil pølser til både Lenny Kravitz og Bryan Adams. Veldig gøy, rett og slett.»

Side 29

LES OGSÅ Tradisjon for fremtida Røroskjøtt

Reisebrev fra California

Norges råeste lunsj! NorgesGruppens Konsernrådsmøte

Innhold

Leder

For å være konkurransedyktige må vi være tett på markedet og tilpasse oss endringene. Dette krever at vi er nysgjerrige, fleksible og raske i beslutnin- gene våre. Vi må forstå hva som skjer i bransjen, hvilke trender som former fremtiden, og hvordan vi kan utnytte nye muligheter. Gjennom overvåking av markedet kan vi justere oss og sikre at vi følger trendene og tilpasser oss forventningene. Her er markedstesten et av våre viktige verktøy og den blir du kjent med i denne utgaven av Innblikk.

Samtidig står vi overfor en verden der klima- endringer har stor innvirkning på forsyningskjeder. Det er derfor avgjørende at vi ruster oss for stabil produktlevering. Vi må være forberedt på utfor- dringer som ekstremvær og naturkatastrofer, og jobbe tett med våre leverandører for å sikre levering. I denne utgaven er vi med Kategori-innkjøp- og Kvalitetsavdelingen på leverandørbesøk i California. Jeg vil samtidig benytte anledningen til å ønske alle god jul og godt nytt år!

En markedstest er en nøytral samarbeidsarena for eksisterende produkter hos NorgesGruppen. Den gir grunnlag for riktige vurderinger og beslutninger.

Odd Ture Wang Adm. Direktør

REISEBREV FRA CALIFORNIA

Innhold

3 Markedstest

8 Trender i tiden

David Jonsson Fagsjef Sensorikk og Produkttest

10 Tradisjon for fremtida. Røros kjøtt

I september reiste en delegasjon på tre fra Unil til San Francisco. Turens mål var USA matkammer; Central Valley.

13 Reisebrev fra California

Side 13

16 Salgsklar emballasje

18 Siste nytt fra merkevarehuset

UNIL PÅ F VAL

20 Hvor kommer det fra? - Kakao

22 De kom kjøkkenveien

26 Norges råeste lunsj

David Jonsson Fagsjef Sensorikk og produkttest Siden 2023 har Unil gjennomført markedstester på eksisterende sortiment under kyndig ledelse av David Jonsson. I september ble kategorien «premium pålegg» testet. Markedstest

- NorgesGruppens Konsernrådsmøte

29 Unil på festival

Side 29

Redaksjon: Julie Haugli Aarnæs (for tiden I permisjon) , Einar Aassved Storeide (I Julies fravær) , Nina Brendsrud-Andersen, Stefan Krogh, Anette Riise-Hanssen , Ingvild Wessel Lund, Hanne K.Aa. Fjeldstad, Jon Sæter og Stig Eilert Svendsen.

NORGES RÅESTE LUNSJ!

Ansvarlig redaktør: Hanne K. Aa. Fjeldstad

«Lukter det egentlig pepper av denne?», «tipper denne brukes som alternativ til spekeskinke», «ei lukt du ikke vil ha på et pålegg», «plutselig ble emballasjen på roastbiffen blå hos alle», «unikt smaksbilde», «denne er så god, men litt mye fett, da». Kommentarene er mange og varierte på testkjøkkenet hos Unil denne onsdagen i september. På kjøkkenbenken bugner det av

kjøttpålegg fra både Unil og konkurrentenes egne merkevarer, men også fra kjente merke- varer som Bjerke og Gilde. Her er det både pepperskinke, provenceskinke og kokt skinke. Rundt kjøkkenøya står representanter fra både Unil og NorgesGruppen. Kategorien premium pålegg skal til pers i en markedstest denne dagen.

Det er David Jonsson, Fagsjef Sensorikk og produkttest, som leder seansen. Han har jobbet i Unil i seks år, og er opprinnelig utdannet kokk. Med sorte plasthansker og en skarp kniv går han kyndig til verks og snitter opp pakker med pålegg, slik at både han og de andre deltakerne kan smake, lukte, kjenne på pålegget og vurdere kvalitet og utseende på emballasjen.

Side 26

TRADISJON FOR FREMTIDA

Foto: Unil, Adobe Stock, Sebastian Andersen, Emil Saglien Ruud.

Trykk: Printing Utgiver: Unil Utgitt: 2024

Side 10

Side 2

Side 3

Unil merkevarehus

Et verktøy for kvalitet på eksisterende sortiment David understreker at det er viktig med nyheter, men at det eksisterende sortimentet tidligere har vært litt bortglemt i testingen hos Unil. «Det er jo det eksisterende sortimentet vi lever av, så derfor skapte vi markedstesten. Metodikken er den samme som vi bruker i produkt- test og når vi utvikler nyheter», sier David.

– Du er med i samtlige tester?

«Samtlige tester av mat, men det gjennomføres også markedstester av non-food».

Det har etter hvert blitt laget en modell som tar hensyn til alle Unils varegrupper. Ut ifra viktighetsgrad (basert på salgstall, salgsvolum og om det skjer mye i kategorien) genereres det en formel som sier noe om hvor ofte man burde teste kategorien. «Noen kategorier, hvor det skjer mye hos konkur- rentene eller hvor det er store endringer hos forbrukeren, bør testes hvert år. Andre katego- rier trengs kanskje ikke å testes oftere enn annet hvert år, hvert tredje år, eller kanskje så sjeldent som hvert femte år», understreker David. Unngå unødvendig negativ omtale I forbindelse med en markedstest gjelder det å finne de ulike driverne, altså faktorer som påvirker salget i kategorien. For premium pålegg er dette naturligvis smak, lukt og tekstur, men kjøttinnhold, næringsinnhold, sammensetning, opprinnelse, form og emballasje er også viktig. Hvor man tidligere bare jobbet med smak på testkjøkkenet, etterstrebes det nå å se helheten til produktet. Metodikken vi bruker i markedstesten er utviklet for å fange opp omdømmerisiko og unødvendig støy i media. David nevner et konkret eksempel.

– Når kom dere i gang med markedstester?

«Metodikken har vi jobbet med en del de siste to årene, men vi kom i gang fra første kvartal 2023.»

Kriterier for kvalitet hos Unil

David har hovedansvaret for sensorikk (smak, lukt, tekstur og utseende) under testingen. Fagsjef for emballasje har ansvar for dét området, og fagsjef for kvalitet har hovedansvar for næringsinnhold og sammensetning. Merkevaren er det brand manager som står ansvarlig for, mens det kommersielle ligger i bunnen for at kategorisjefer fra Unil og NorgesGruppen deltar.

Sensorikk: Evaluering av opplevelsen av produktet gjennom sansene. Inkludert smak, lukt, tekstur og utseende. Emballasje: Vurdering av om emballasjen tar hensyn til både funksjo- nelle og estetiske faktorer. Søkelys på beskyttelse, bruker- vennlighet, pakningsstørrelse og visuell appell. Næringsinnhold: Evaluering av ernæringsmessig sammensetning, inkludert næringsstoffer, kalorier og tilsetningsstoffer for å møte forbrukerens helsebehov. Sammensetning: Vurdering av ingredienser, deres kvalitet, opprinnelse og eventuelle tilsetningsstoffer, for å oppfylle forbrukerens forventninger. Design og merking: Vurdering av produktets design. Her må regelverk over- holdes, og klarhet og presisjon vektlegges.

– Hvor mange markedstester har dere gjennomført?

«Vi har gjennomført nærmere 50 stykk i 2023. Hittil i år har vi gjort omtrent 20. Frekvensen varierer litt, for markedstestene kan generere mye arbeid. La oss si vi har en kategori som vi underpresterer i, da er det aktuelt å gjennomføre en markedstest for å se om vi bør endre resept eller gjøre andre aktuelle tiltak», forklarer fagsjefen.

Bakgrunnsdokument I forkant av markedstesten lages det et grundig bakgrunnsdokument med en systematisk gjennomgang av driverne i kategorien.

«Forventningene hos forbruker endrer seg

Hvem var til stede på markedstest av premium pålegg? • Kenneth Andre Martin – Kategorisjef, NorgesGruppen • Lars Gjerpe – Kategorisjef, NorgesGruppen • Martine Hilstad – Jr. Fagsjef Produktkvalitet, Unil • Monica Lillehaug Albert – Produktsjef, Unil • Magnus Willadsen – Kategoriansvarlig, Meny • Einar Aassved Storeide - Senior Fagsjef bærekraftig emballasje, Unil • Stine Rasmussen Bjerklund – Brand manager, Unil • Pia Nicoline Wøien - Kategori- og innkjøpssjef, Unil • David Jonsson - Fagsjef Sensorikk og produkttest, Unil

Side 4

Side 5

Unil merkevarehus

stadig og nå ser vi det for eksempel er større søkelys på ingredienser, sammensetting og råvarens opprinnelse. Enten vi ønsker å endre sammensetningen eller næringsinnholdet på et produkt, eller vi forsømmer oss og ikke endrer i takt med markedets forventninger, så vil det komme reaksjoner. Har for eksempel alle konkurrentene fjernet tilsetningsstoffene fra sine skinker, og vi ikke har gjort dette, kommer det raskt til å få negativ oppmerk- somhet hos forbrukere og media.». En test fører gjerne til en ny test Der det tidligere var sånn at fagpaneltest alltid var første steg, etterfulgt forbrukertest, er det nå ikke lenger noen fast rekkefølge på testene. Man går nå frem i den rekkefølgen som er mest hensiktsmessig sier David: «Man gjør kanskje en markedstest på bakgrunn av en forbrukerundersøkelser eller annet tallgrunnlag. Så kommer det kanskje et nytt produkt i kategorien, som vi gjør en produkttest på. Er vi litt usikre på smaken gjennomfører vi en forbrukertest for å teste produktet hos sluttkunden. Andre ganger er vi så sikre etter en produkttest at den er tilstrekkelig». Enda mer analytisk til verks Selv om Unil har kommet et veldig godt stykke på vei med markedstestene, ønsker David en enda mer analytisk tilnærming i fremtiden.

«Vi jobber for å få mer analyse og tall inn i markedstestene. For eksempel å hente inn tall på reklamasjoner fra kundeservice, tall fra NG Innsikt og Nielsen-tallene. Dette kan gi et bedre bilde av hele markedet. Dette er noe vi ser nytten av i markedstestene, for ofte blir det spørsmål om hvordan et produkt presterer i markedet», forklarer David. Han understreker at om en vare har høyt salg og høyt gjenkjøp burde man være forsiktig med å gjøre endringer. Ved høyt salg og lavt gjenkjøp er det kanskje på tide å gjøre noe med resepten til varen, mens er både salg og gjenkjøp lavt bør man kanskje vurdere å bytte ut produktet. En markedstest danner et godt grunnlag for gode beslutninger om hva som må gjøres av endringer i produktkategorien. En vellykket markedstest Tilbake på testkjøkkenet på Skøyen nærmer dagens markedstest seg slutten, etter nærmere én og en halv time med intensiv gjennomgang av kjøttpålegg. Ifølge delta- kerne har de denne gangen vært sjeldent samstemte, og hovedkonklusjonen er at Unils produkter innenfor kateogorien premium pålegg ligger godt an sammenliknet med konkurrentene. Kategorisjef for Norges- Gruppen, Lars Gjerpe oppsummerer kort:

underklær.no

BH, T-shirt og ankelsokker finnes i både sort og hvitt.

«Dette var et veldig betryggende testre- sultat!»

Unil har totalt seks ulike testmetoder for produkter:

Markedstest: Test av hele markedet i en kategori. Flere faste deltakere (Unil, KI og kjeder). Følger en årlig testplan. Dokumenteres og tiltak følges opp i handlingsplan. Forbrukerundersøkelse Brukes der Unil ikke har nok forbrukerinnsikt og man trenger å vite mer om forbrukerens ønsker, behov og vaner. Digital test i form av spørreundersøkelse. Screening: En mer uformell smaking av produkter. Brukes for å teste vareprøver, deler av en kategori eller flere kategorier samtidig. Forbrukertest: Brukes når et større antall produkter skal testes og smak bedømmes av et større antall deltakere (flere enn 25 personer) . Produkttest: Brukes når enkeltprodukter skal testes. Formell test med flere faste deltakere (Unil, KI og kjeder). Blindtest opp mot markedsledere og konkurrentenes egne merkevarer. Fagpaneltest: Brukes til Jacobs Utvalgte-produkter. Blindtest utført av personer med høy faglig kompetanse.

Under er en serie med mykt og behagelig undertøy. Plaggene er laget av bambusviskose som er skånsom mot huden og fører fukt bort fra kroppen.

Side 6

Unil merkevarehus

HYPERLOKALE RÅVARER: EN SMAK AV NÆRMILJØET Hyperlokale råvarer har blitt en voksende trend også i Norge. Det handler om å bruke ingredienser som er dyrket eller produsert rett i nærheten av stedet de konsumeres. Dette er en del av den grønne bølgen som vektlegger bærekraft, ferskhet og smak. Mange norske restauranter og spisesteder har begynt å dyrke sine egne grønnsaker og urter, ofte rett utenfor kjøkkenvinduet. I byer som Oslo, Trondheim og Bergen ser vi et oppsving i urbant landbruk, der takhager og små parsellhager gir ferske, kortreiste råvarer. For eksempel leverer Bybonden i Bjørvika grønnsaker og honning direkte til lokale kaféer og restauranter i området. På landsbygda ser vi også et tett samarbeid mellom småskala bønder og restauranter. Et godt eksempel er Maaemo i Oslo, som er kjent for sitt samarbeid med lokale produsenter for å skape en unik smaksopplevelse med ingredienser fra norske fjorder, åkre og skoger. Inspirert av internasjonale aktører som Brooklyn Grange og Blue Hill at Stone Barns, viser norske aktører at hyperlokal mat ikke bare er en trend – det er en smakfull og bærekraftig måte å koble oss nærmere jorden og samfunnet vårt.

MAT SOM LØFTER HUMØRET Trenden med mat og drikke for mental helse vokser i takt med økt bevissthet om sammenhengen mellom kosthold og psykisk velvære. Denne typen produkter er utviklet for å fremme avslapning, redusere stress og gi hjernen et boost gjennom smarte ingredienser og velvalgte næringsstoffer. Blant de mest populære ingrediensene finner vi ashwagandha, maca og kamille – kjente for sine beroligende egenskaper. Også Omega-3- fettsyerer, gurkemeie, nøtter, samt matvarer rike på antioksidanter er i vinden for sine påstått gode effekter på helse og psykisk velvære. Drikker som kombinerer kullsyrevann med adaptogener og hamp-ekstrakt for en beroligende effekt er spennende nyheter i markedet. I tillegg til matvarer finner vi også snacks og kosttilskudd i denne kategorien.

Faksimiler fra urbantlandbruk.no

LAGE ALT FRA BUNNEN AV – TIKTOK OG MATTRENDER Selv om Nara Smith (matentusiast og kreativ skaper på TikTok) ikke akkurat oppfant konseptet med å lage mat fra bunnen av, har hennes kreative videoer gjort henne til et fenomen. Fra hjemmelaget frokostblanding til potetgull og mye mer – Nara viser hvordan man kan forvandle kjøkkenet til en arena for eksperimentell matglede. Denne trenden handler om å gjenoppdage gleden ved å lage alt selv.

Faksimiler fra Nara Smith TIKTOK.

Side 8

Side 9

Unil merkevarehus

Faksimiler fra Nara Smith TIKTOK.

TRADISJON FOR FREMTIDA RØROSKJØTT

Med Unil på laget

og varer ut i november. Da er det mellom 13 000 og 14 000 dyr som skal slaktes. Inn mot jul er det naturligvis produksjon av pinne- kjøtt, fenalår, lamme- og okserull, og andre julevarer, så begynner vi tidlig med blant annet snabber og pølser igjen i januar». At det er værhardt på Røros og at temperaturene ofte kryper langt ned på gradestokken vinterstid, er det liten tvil om. Om det blir for kaldt er det ikke lov å kjøre trans- port med dyr inn til slakteriet.

For omtrent to år siden kom importsjef i Unil, Eivind Wang, på besøk til Innlandet. Besøket munnet etter hvert ut i et samar- beid, og nå har Røroskjøtt levert produkter til Unil og Unil+ i et drøyt år. «Det har vært en veldig spennende og morsom reise, og noe som er interessant rundt dette samar- beidet er at det kan være litt ujevn tilgang på storfe. Både på grunn av at det skal være økologisk og som følge av sesongvariasjoner», sier Eivind. En nøkkel til å løse den ustabile tilgangen har vært at Unil bestiller alle varer fra Røroskjøtt fryst. «Da hadde de plutselig mulig- heten til å være en leverandør som leverer varer hele året. Sånn løste vi en bransjeutfordring for den type produkter. Røroskjøtt garanterer for kvaliteten, mørning og slike ting, og vi kan levere et fullgodt, fryst produkt hele året», forklarer Eivind.

– Hvor kaldt må det være da?

«Er det kaldere enn 25 minus er det ikke lov å kjøre dyretrans- port inn til oss. Det handler om dyrevelferd, for dyrene må jo ut av fjøset og transporteres videre. Bilene kan selvsagt varmes opp, men det er ikke godt nok når det er så kaldt. Og de temperaturene har vi ikke så rent sjeldent på Røros på vinteren». Det er også en del andre ytre faktorer som kan spille inn i forbindelse med leveranser fra Røroskjøtt. Er for eksempel beitet ekstra godt på setrene i området, kan det være at en planlagt slakting utsettes med én uke eller to. «Kjøtt som er godt behandlet smaker bedre», som de selv sier.

Eivind Wang Impoprtsjef

Idylliske og særegne Røros er en yndet turistdestinasjon av flere årsaker. Bergstaden har stått på Unescos verdensarvliste siden 1980, og det har vært gruvedrift i området siden midten av 1600-tallet. Selv om kommunen har i underkant av 6000 innbyggere, er sentrum fylt av en rekke overnattingsteder, kafeer og restauranter. Felles for nesten alle er at de tilbyr lokalmat på menyen, enten det er bakevarer og egg fra Galåvolden gård, brus fra Røros Bryggeri og mineralvannfabrikk, is fra Røros meieri eller kjøttprodukter fra Røroskjøtt. Røros er rett og slett Norges lokalmathovedstad.

Økologisk drift

Røroskjøtts Ø–merke er sertifisert av Debio. Debio besøker alle godkjente bedrifter årlig for å etterse at driften tilfredsstiller kravene til økologisk produksjon og omsetning.

De fleste som leverer til oss har under en time innkjøring til slakteriet. Det vil si at det blir mindre stress og belastning på dyrene.

Stein-Thure legger til:

«Det har rett og slett vært alfa og omega for samarbeidet vårt. Noen uker er det for eksempel tre

Sten-Thure Solli

Kjenner hver bonde og hvert dyr Bønder fra Tydal i nord til Rendalen i sør leverer til Røroskjøtt. Gjennom sitt samarbeid med Røros Slakteri kan hvert dyr som leveres spores tilbake til produsent. – Hvordan vil du beskrive sesong- variasjonene for produksjonen deres gjennom året? «Vi har storfeslakting hele året, foruten tre uker på sommeren når slakteriet er stengt. Og så har vi småfeslakting som starter i månedsskiftet august/september

«Alle har en del lokalmat på menyen, som seg hør og bør. De er flinke, og de skjønner verdien av å tilby noe lokalt. Det forventer besøkende når de kommer hit». Det er Sten-Thure Solli, produk- sjonsleder i Røroskjøtt, som forteller. Han har vært med siden Røroskjøtt startet opp 1. mai 2003, den gangen som en av to ansatte som utelukkende drev morrpølse- produksjon. I dag er Røroskjøtt ti ansatte, og driver både med småfe- og storfeproduksjon i samarbeid med Røros Slakteri, som ligger noen få minutters gange fra sentrum av bergstaden.

Side 10

Side 11

Unil merkevarehus

REISEBREV FRA CALIFORNIA

Vi ser blant annet på muligheten for mer verdiskapning på Røros, i form av å se på førmodning av kjøtt, mer premium-kjøtt, og kanskje pakking av kjøtt til dagligvarehan- delen. Vi har noen spennende prosjekter på gang, så får vi se hvor det bærer hen.

Eivind Wang importsjef i Unil

økologiske dyr inne hos oss, den neste ti dyr. Skulle vi levert ferskt, hadde det blitt veldig ustabilt. Når vi kan levere fryst har vi muligheten til å samle opp og levere i store kvanta». Om veien videre er de to herrene Solli og Wang enige om at det gjelder å fortsette det gode samarbeidet som allerede er der i dag, og begge er klare for flere felles prosjekter. «Det er veldig fint å samarbeide med Unil, og vi håper å kunne å øke med flere produkter enn det vi har i dag. Så må jeg understreke at det er veldig bra å jobbe med noen som tenker langsiktig. Det er trygt og godt for oss som er en liten bedrift å se på flere enn bare én sesong om gangen», sier Stein-Thure.

av å se på førmodning av kjøtt, mer premium-kjøtt, og kanskje pakking av kjøtt til dagligvarehandelen. Vi har noen spennende prosjekter på gang, så får vi se hvor det bærer hen». Matskatt fra Midt-Norge I tillegg til å være leverandør til både dagligvare og storhusholdning er Røroskjøtt å regne som en av Norges- Gruppens Matskatter. «Det var Meny som begynte med Matskatter, og så har Asko begynt å bruke det også. For å være en matskatt er det flere kriterier som må være på plass, slik som at det må være norsk, lokalprodusert fra små og mellomstore bedrifter. Det betyr at NorgesGruppen som konsern løfter frem matskattle- verandørene våre. Så kan Røroskjøtt, med sine ti ansatte, ha søkelys på det de er gode, så skal vi hjelpe dem ut i markedet», understreker Eivind. – Har forbrukerne fått et annet forhold til kortreist mat nå enn for bare noen år tilbake? «Ja, det vil jeg si. De gode historiene er veldig etterspurte, både i storhus- holdning og for dagligvarer. I dag er det for eksempel to til tre Røros-middager i året på alle Equinors plattformer i Nordsjøen. Det er stor interesse rundt kortreist mat og lokal forankring, og Rørosmeieriet har vært flinke til å sette Røros-regionen på kartet. De har fortalt historien om hvor den gode melka kommer fra. Vi har lyst til å gjøre den reisen med Røroskjøtt, med deres historie», sier en entusiastisk Eivind.

I september reiste en delegasjon på tre fra Unil til San Francisco. Turens mål var USA matkammer; Central Valley. I løpet av seks tettpakkede dager besøkte de fire mandelleverandører, tre som driver med valnøtter, to pistasjleverandører, samt Sun Maid, som produserer rosiner.

Elahe Abbasi Fagsjef Produktkvalitet food

Roger Bakkland Kategori- og innkjøpssjef

Wibecke Ødegård Johansen Kvalitet- og bærekraftssjef

Evind stemmer i. «Vi ser blant annet på muligheten for mer verdiskapning på Røros, i form

Side 12

Side 13

Unil merkevarehus

Unils utsendte til The Golden State var Fagsjef Produktkvalitet food, Elahe Abbasi, Kategori- og innkjøpssjef, Roger Bakkland, og Kvalitet- og bærekraftssjef, Wibecke Ødegård Johansen. På reise gjennom California besøkte de tre kollegaene både eksisterende leverandører og mulige nye samarbeidspartnere. De fikk møte engasjerte bønder og fabrikkeiere, og fikk ny kunnskap om verdikjeden for både nøtter og rosiner. De fikk også innblikk i utfordringer knyttet til klima i form av blant annet lite tilgang på vann sør i California. It Never Rains in Southern California, som det heter i Albert Hammonds sørgmodige 70-tallsklassiker med samme navn.

Et pistasjtre kan leve i 100 år, men utfordringen er at det tar fem til seks år før det kommer nøtter på treet. Roger Bakkland

Tirsdag

og bruk av droner til effektivisering av driften. Sør i staten, i nærheten av Bakersfield, var det synlige utfordringer med både varme og tørke. «Det var september da vi var der og rundt 40 grader, og da hadde det nylig vært oppe i 45 grader. Det er klart det er heftige tempe- raturer. Så kommer man til San Francisco, og der er det plutselig tolv grader og ti sekundmeter vind. Selv om avstandene er korte i kjøretid, er det utrolig store værmessige forskjeller», forteller Wibecke. Hun forteller videre at det var mye snakk om vann sør i staten. «Leverandørene har søkelys på å resirkulere og gjenbruke vann. I nord, hvor de har tilgang til

overflatevann, er flom en større utfordring enn vannmangel. I sør, derimot, bruker de grunnvann og møter mange restriksjoner. Myndighetene tillater ikke at mer enn 60 prosent av grunnvannet tappes. Derfor må de være kreative for å utnytte vannet best mulig. De bruker blant annet drypptekno- logi, hvor vann dryppes direkte på røttene gjennom slanger. Dette har redusert vannforbruket betydelig i sør». Roger legger til: «De følger med på værmeldingene, og demper forbruket i perioder hvor det ikke er fullt så tørt. Også ser man jo på nyhetene at California brenner. Det er utvilsomt et problem, men det var mest en utfordring i skogene oppe i fjellet, ikke nede ved gårdene».

IT-interessert, og hadde til og med vært i kontakt med NASA for å få litt skarpere bilder fra satellittene i sine områder», forteller Roger ivrig. Med hjelp av moderne teknologi kan leverandøren se hvilke vann- restriksjoner som gjelder for hvilke områder. De har også mulighet til å zoome inn på hvert enkelt tre for å se om det er friskt eller ikke, og om det har fått for lite eller for mye vann, eller har blitt angrepet av insekter. Når det gjelder mandler og valnøtter, kan de også sende inn en drone med en liten bisverm for å pollinere treet. «Pistasjtrær pollineres via vinden, mens mandler og valnøtter må ha bie-pollinering. Det har rett og slett blitt en egen industri i USA,

Vi har møtt Roger og Wibecke til en prat om en tur som utvilsomt har vært både lærerik og inspirerende. Fredag–søndag Med jetlag i kroppen etter å ha flydd inn østfra, er San Francisco som skapt for å våkne grytidlig med alle sine attraksjoner. Slik som Golden Gate Bridge, Pier 39 med sine gryntende sjøløver, og bratte og svingete Lombard Street. Etter vel ett og et halvt døgn i The Big Easy, bar turen videre for trioen på tur langs naturskjønne Highway One på søndagen. Via surfemekkaet Santa Cruz og Carmel by the Sea, hvor Clint

Eastwood i sin tid bar ordfører- kjedet, og innover i landet i retning Bakersfield. Etter snaue seks timers kjøring var det dags for å hvile ut på hotellet i småbyen Wasco. De neste dagene skulle bli lange, med en rekke leverandør- besøk. Mandag Med base i Wasco ble det både besøk hos Wonderful Pistachios og Famoso Nut Company, som driver med mandler. Førstnevnte markedsfører seg som «America’s favorite nut», mens mandelle- verandøren har en stolt historie tilbake til 1989, og profilerer seg med en rekke miljøsertifiseringer

På tirsdag byttet gjengen base fra Wasco til Fresno, en by med i over- kant av 500 000 innbyggere. Også denne dagen var det både mandler og pistasj på menyen, i form av besøk hos Supreme Almonds, som har drevet i bransjen siden 1963, og Setton Pistachios. Sistnevnte henter sitt navn fra brødrene Settons bakervirksomhet i New York, som ble startet tilbake i 1959. Selskapet slo seg opp i pistasjin- dustrien i 1986, da bransjen fort- satt bare var omtrent ti år gammel i USA. Rike tradisjoner setter ingen stopper for innovative løsninger hos Setton. «Flere av produsentene hadde droner, og jeg husker det spesielt fra Setton. Sjefen der var utrolig

Vi har 7-8 aktive leverandører som vi kjøper fra i California. Alle ligger stort sett i samme område; Central Valley.

Wibecke Ødegård Johansen

«Vi lærte raskt at det er lite manuelt arbeid i tilknytning innhøsting av nøttene. Her blir det brukt maskiner som rister nøttene ned fra trærne og maskiner blir også brukt til både innhenting og oppsamling.

Formål med turen

• Lære om verdikjedene til mandler, valnøtter, pistasj og rosiner ved å besøke plantasjer og fabrikker

• Relasjonsbygging

• Kartlegge utfordringer som kan påvirke pris, tilgjengelighet og kvalitet, slik som vær- og klima forhold (tørke, flom og skogbranner) og arbeidstakernes rettigheter

Wibecke Ødegård Johansen

• Besøke eksisterende og potensielle leverandører

Side 14

Side 15

Unil merkevarehus

Flere produsenter påpekte at de lager et naturprodukt som er bra for helsen, spesielt i USA som er et land med mye usunn mat. Helsemyndighetene i Norge anbefaler også å spise en håndfull nøtter om dagen.

Lørdag

California enn i Chile, så det er lurt å ha flere ben å stå på».

Wibecke Ødegård Johansen

Før trioen vendte tilbake til San Francisco, besøkte de turens siste leverandør, Carriere Family Farms. De har produsert valnøtter i gene- rasjoner, og er opptatt av å bevare jordhelse i produksjonen sin. De er blant annet sertifisert med GLOBAL G.A.P., som innebærer at gården må oppfylle standarder for bærekraftig produksjon. Wibecke forteller at de hos Carriere fikk være med ut på plantasjen for å riste ned valnøtter fra trærne. «Det var en heftig opplevelse å kjenne på hvor mye kraft det var i denne ristingen og hvor mange valnøtter det finnes på ett enkelt tre».

– Er dere optimistiske med tanke på fremtiden for samarbeidet med disse leverandørene? «Ja, men jeg er litt bekymret for mandler, som dyrkes sør i California, hvor tilgangen på vann er den største utfordringen. Men mye kan nok løses med å flytte produksjonen lenger nord. Pistasj er en ørkentresort og tåler tørke mye bedre enn mandeltrærne. Både de som driver med mandler og valnøtter har dessuten opplevd historisk lave priser de siste årene. Noen har til og med valgt å ikke riste nøttene fordi det har vært billigere å la være. Kiloprisen på pistasj er derimot høyere», sier Wibecke. Når de får spørsmål om hva som imponerte dem mest, nevner Wibecke det tette samarbeidet leverandørene har med bøndene, og hvordan de hjalp dem med alt fra plantevernmidler til vanning. Både hun og Roger fremhever dessuten hvor høyteknologisk ting er, og at hver eneste nøtt og rosin blir skannet, veid og kategorisert.

hvor de kjører rundt og leier ut bier. Så er de på et område en periode, før de samles inn for å pollinere et annet sted. De er rett og slett på road trip på vestkysten, som oss», forklarer Wibecke.

stilk på hver rosin. Når du vet hvor liten en rosin er, er det ganske imponerende hvor få rosiner med stilk du får i esken». Etter besøket hos den legendariske rosinprodusenten gikk ferden videre til The Almond Company, drevet av The Harris Family Farms.

Onsdag

Ny dag, ny by. Eller by og by, Santa Nella teller i overkant av 2000 innbyggere, men kan skryte på seg ha flust av drive thru’s i form av både Taco Bell, McDonalds og Panda Express. For å nevne noen. Denne dagen stod et av turens virkelige høydepunkter for tur; besøk hos legendariske Sun Maid, verdens største produsent av rosiner. Unil har hatt avtale med Sun Maid i nærmere 30 år som produsent av rosinene fra Eldorado. Roger forteller at å komme inn på området ble en skjellsettende opplevelse. «Det må sies å ha vært et ikonisk møte. Jeg ble nesten litt starstruck da jeg så den legendariske logoen med sola og dama med druekurven på forsiden av lokalet, og vite at det er her rosinene kommer fra». Wibecke legger til at også fasili- tetene ved anlegget var impone- rende. «Vi får veldig få reklamasjoner på fremmedlegemer, og nå skjønner vi hvorfor. Fabrikken har laser, metalldetektorer og de tar bilder av hver eneste rosin. Rosinene tørker på rankene, og når de kommer inn i fabrikken brukes det laser til å fjerne hver eneste lille

Torsdag

Torsdagen startet hos Rpac Almonds. De er en stor produsent og videreforedler av mandler, og er lokalisert i Los Banos, i hjertet av Central Valley. Andre halvdel av dagen ble tilbragt hos turens første valnøttleverandør; Alpine Pacific. I seks generasjoner har de holdt til i spredt befolkede, men natur- skjønne Alpine County. Hos Alpine Pacific lærte gjengen fra Unil dessuten at valnøtter både kan fryses og oppbevares i kjøleskapet, for å bevare kvaliteten lenger etter åpning. Base for kvelden var delstatshovedstaden Sacramento. Fredag En drøy halvtime like nord for Sacramento ligger ShoEi Foods, hvor Unil fikk sett på produksjon av valnøtter. ShoEi har sine røtter fra Japan, og har i dag produksjonsan- legg både der, i Kina og i California. ShoEi Foods er også medlemmer av Sedex, som forplikter dem til å følge standarder for etikk i arbeids- forhold, forretningspraksis og miljø – både internt og i leveran- dørkjeden.

Turen oppsummert

Når de skal oppsummere er det liten tvil om at Unils utsendte følte turen var nyttig. Roger utdyper: «Jeg synes turen var veldig lærerik. Jeg fikk mange aha-opp- levelser og ble tryggere på noen av valgene vi har tatt. Jeg føler at leverandørene våre utgjør en veldig god miks». Roger legger til at det var interes- sant å se på tre til fire leverandører som kan være aktuelle i fremtiden. «Det er viktig å hele tiden ha flere godkjente leverandører, både i USA og i andre land. Når det gjelder valnøtter for eksempel, har vi også kjøpt fra Chile. Der høster de nøttene i april/mai. Klimaendringene merkes nok mer i

Roger avslutter med en siste betraktning.

«Når man åpner en pose med nøtter, føles det som et naturlig produkt. Det er derfor fascinerende at hver eneste nøtt har passert gjennom flere skannere og til slutt er kontrollert manuelt. Likevel kan de konkurrere på pris med andre markeder, takket være storskala- fordeler og avanserte, høyteknolo- giske produksjonsmetoder".

Side 16

Side 17

Unil merkevarehus

Nytt design på Eldorado pizza

Designteamet i Marketing-avdelingen i Unil, har redesignet Eldorado pizzaserie for å fremstå mer tidsriktig opp mot konkurrentene. Det opprinnelige designet har en aktiv bakgrunn med sorte og hvite skråstriper. Nå har vi forenklet disse til ett bredt skråbånd. Designuttrykket er blitt mykere og mer rustikt med lys strukturbakgrunn og pastellfargede kodefarger på skråbåndet som skiller mellom produktene. Pizzabiter og ingredienser kommer mer til sin rett på en roligere bakgrunn. Fristende foto kan være kjøpsutløsende og gir i tillegg inspirasjon til forbruker.

En ny serie med nøtter og barer

Det skal være enkelt å ta gode valg

Eldorado har lansert en serie med nøtteprodukter som kan være godt å ha når du trenger litt påfyll. Serien har fire nøtteposer i ulike mikser, og barer i ulike smaker. Produktene er et godt alternativ uten sukker, og med lite salt. Produktene du finner i denne serien er; Poser med - Nøttemix ; Ristet & saltet miks av peanøtt, mandell, cashew, pekan, makadamia & pistasj. Cashew ; lettsaltet cashewnøtter. Mandel ; ristet & lettsaltet mandel. Frukt & Nøtt ; usaltet, miks av peanøtt, sultana, aprikos & cashew. Barene kommer i to ulike smaker - Kokos og Nøtter&Frø.

Å gjøre verden til et litt bedre sted krever vilje. Vilje til å spille på lag, til å være modig og til å ta ansvar. Og kanskje aller mest: Viljen til å gjøre en forskjell. Å være den som går litt lenger eller løfter litt ekstra, fordi det er verdt det. For deg og de du er glad i, men også for dyra og for planeten. Vi vet at dette er viktig, og selv om det krever innsats, må det også være enkelt. I hvert fall for deg som forbruker. Derfor har vi lansert Vilje - en produktserie for deg som vil være med på å gjøre en forskjell, hver gang du handler i butikken.

Side 18

Side 19

Unil merkevarehus

Jo mer vi bidrar til at bøndene kan produsere på en mer bærekraftig måte i dag – både sosialt, miljø- messig og økonomisk – jo større er sannsynligheten for at sjokolade forblir et produkt tilgjengelig for de mange, og ikke et luksus- gode for de få.

HVOR KOMMER DET FRA? KAKAO Selv om ikke rent kakaopulver er i sortimentet, har Unil strenge krav til valg av leverandører til alle produkter med innhold av kakao. Fagsjef for bærekraftig handel, Kari Deraas, forteller hvordan det jobbes for mer bærekraftig kakaoproduksjon. Sosiale revisjoner I Unil benyttes sosiale revisjoner til å fange opp produsenter som ikke ivaretar krav til arbeids- takerrettigheter. Unil stiller krav om at alle

Visste du at? All kakao i Unils produkter skal være sertifisert i henhold til

enten Fairtrade eller Rainforest Alliance.

Kari Deraas, Fagsjef for bærekraftig handel

Noe som i stor grad har sin årsak i dårlige avlinger og økt global etter- spørsel. Prisøkningene vil imidlertid ikke nødvendigvis komme kakao- bøndene til gode. Dette av flere årsaker. Klimaendringene truer kakaoavlingene, og påvirker både produktivitet og tilgjengelighet, som igjen bidrar til økte råvarepriser. Tilpasninger til klimaendringer, som flom og tørke, påvirker også drift- skostnadene til kakaobøndene. Avskoging er også en stor utfordring knyttet til kakaoproduksjon. Én av årsakene til dette er at det blir behov for å produsere på nye områder på grunn av at jorden har blitt utarmet, enten som følge av klimaendringer eller at bøndene ikke har hatt økono- misk mulighet til å forvalte jorda på en mer bærekraftig måte. Kakaoplantene er også utsatt for alvorlige sykdommer og skadedyr. Dette kan redusere avlingene betraktelig, i tillegg til at det er kostbart å bekjempe disse truslene. Dårligere avlinger og økte kostnader tvinger mange kakaobønder til å prioritere kortsiktig maksimering av produksjonen, og mange bønder har ikke råd til å plante nye trær eller ivareta det økosystemet som gir best produksjon på lang sikt.

Dette gjør det vanskelig å innføre eller opprettholde bærekraftige jordbruksmetoder, noe som igjen fører til ytterligere dårligere avlinger. Så selv om mange bønder kan selge avlingene sine til en bedre pris, har de et lavere volum å selge. Sammen med økte kostnader, fører dette til at bonden ofte ikke sitter igjen med noe til overs når regnskapet er gjort opp. Å benytte seg av sertifisert kakao, er et tiltak for at bøndene kan få en bedre pris for avlingene sine. Fairtrade benytter seg for eksempel av en minimumspris som bøndene skal få for kakaobønnene, sammen med et fastsatt tilleggsbeløp kalt Premium, som kommer bøndene og lokalsamfunnet til gode. Hvordan jobber Unil for mer bærekraftig kakao? Hos Unil jobber fagsjef for bære- kraftig handel, Kari Deraas, sammen med kategori og innkjøp, og fagsjefer for produktkvalitet og bærekraft for å redusere risikoen i verdikjeden for kakao. Når det skal lanseres et nytt produkt vil ingrediensene kontrol- leres med tanke på hvilke råvare det inneholder og opprinnelsen på

råvaren. Kakao er et risikoprodukt som dessuten produseres i risiko- land. Da rettes det ekstra søkelys på rapportering og leverandøropp- følging. United Nordic Innkjøpssamarbeidet United Nordic sammen med Sverige og Danmark får vi litt større muskler og får dratt innkjøpene våre i mer bærekraftig retning. Der benyttes en såkalt CSR-screening, hvor de ulike leverandørene kartlegges. Basert på denne screeningen får leverandø- rene en fargekode (grønn, gul eller rød) knyttet til hvor bærekraftige de er. Denne utgjør basisen for om Unil kan velge å kjøpe fra leverandøren eller ikke. Unils fagsjef for bærekraftig handel forteller at Unil har kommet et godt stykke på vei med egne tiltak. At all kakao må være sertifisert er et av de viktigste tiltakene. Dessuten gjøres det sosiale revisjoner på fabrikknivå, mens sertifiseringene gjelder helt ned til hver enkelt gård som produserer kakao. Andre tiltak som vurderes er leverandørbesøk og andre prosjekter som bidrar til å forbedre forholdene.

produsenter i identifiserte risikoland skal ha en gyldig sosial revisjon. Når avvik blir avdekket ved en sosial revisjon, følges dette opp og det kreves oppfølgingstiltak. Unils tilnærming til risikovurderinger omfatter risiko knyttet til både land og kakao som råvare.

Enten det er croissanter, kake eller is. Så lenge det skal smake sjokolade kreves det kakao på ingredienslista. Kakaosmaken er noe de fleste liker, men sjokoladeplaten til helgekosen kan få en emmen bismak når man ser på hvilke forhold som finnes i de landene hvor sjokoladen dyrkes.

Ulike typer sjokolade

Mørk sjokolade: Inneholder lite eller ingen melkestoffer. Europeiske regler sier at mørk sjokolade må inneholde 35 prosent ren kakao, men det finnes også mørk sjokolade med over 90 prosent kakaoinnhold. Melkesjokolade: Lages av kakao, sukker og melkepulver eller kondensert melk Hvit sjokolade: Lages av kakaosmør, sukker og melk eller fløte. Hvit sjokolade inneholder ikke kakaopulver og kakaomasse.

En vond sirkel

Kakao- og sjokoladeprodukter har ofte uoversiktlige verdikjeder med mange mellomledd. 90 prosent av kakaoen dyrkes på familiegårder på små kakaoplantasjer, og det er utfordrende å følge opp arbeids- forholdene på gårdene. Dyrking og produksjon av kakao, nesten uavhengig av opprinnelsesland, er assosiert med alvorlige risikoer for menneskerettighetsbrudd. Det er for eksempel utbredt med barnearbeid, kjønnsdiskriminering og tvangsar- beid knyttet til småskalaproduksjon.

Kakaoprisene har svinget kraftig i årevis, noe som medfører store utfordringer for bøndene. Et prisfall i markedet gir dårligere inntjening. Et flertall av kakaobøn- dene lever under fattigdomsgrensen og mangler det som defineres som en leveinntekt, altså en tilstrekkelig inntekt for å dekke sine grunnleg- gende behov.

Hva er kakao?

Kakao er et næringsmiddel fremstilt av kakaotreet (Theobroma cacao). Det har vært en verdifull plante i mange tusen år og trives i tropisk klima. De første som kultiverte planten var urfolk i Sør-Amerika. I dag produseres 70 prosent av alle kakaobønnene i verden i Vest-Afrika, sør for Sahara. Den største produsenten i verden er Elfenbenkysten, og andre betydelige produsenter er Ghana, Indonesia og Ecuador.

I 2023 og 2024 har det derimot vært rekordhøye priser på kakao.

Side 20

Side 21

Unil merkevarehus

DE KOM

Jeg liker å jobbe med logiske beslutninger, og jeg bruker mye analyse i hverdagen min. Hver dag er jo små og store utfordringer, egentlig. Derfor er det viktig at vi forvalter grunndataen vår godt.

Martin Aleksander Holm

Martin Aleksander Holms varierte bakgrunn fra blant annet Kongeskipet og ni år i ferskvaredisken på Meny, i kombinasjon med driv og perfeksjonisme gjør ham svært god rustet til stillingen Fagsjef grunndata.

Lærlingtid og førstegangstje- neste med historisk sus Østfoldingen Martin startet som kokke - lærling tilbake i 2005 i det som må sies å være riktig så historiske omgivelser. Villa Sandvigen ligger idyllisk plassert ved Gjersjøen i Oppegård kommune, bare 15 minutters kjøretur fra Oslo. Stedet har vært bevertningssted siden 1859, og det var her Martin hadde sin lærlingetid og tok fagbrevet i 2007. «Det er jo et veldig gammelt og ærverdig sted med sterke tradisjoner som sitter i veggene. Så det gjenspeilet seg i maten vi lagde, og den servicen vi ga til gjestene som kom dit», forteller Martin. Siden ventet førstegangstjenesten, som ble avtjent om bord på Kongeskipet Norge. En tid som ifølge Martin var kjem - pespennende og lærerik. Her var han med på å tilberede mat til både kongefamilien, gjestene deres og mannskapet om bord.

– Har du noen ekstra gode minner fra tiden på Kongeskipet?

«Reisene til Middelhavet er veldig gode minner, og vi besøkte land som Hellas og Kroatia. Vi hadde for eksempel grillfest midt på havet, badet og hadde det moro. Så reiste vi Norskekysten to ganger, opp til Lofoten. Det var også en kjempemessig opplevelse», smiler østfoldingen. Martin forklarer at kjøkkensjefen om bord, stuerten, var ansvarlig for å sette opp menyene til kongefamilien, mens han og de andre hadde ansvar for hva mann - skapet skulle spise basert på de råvarene de hadde tilgjengelig. «De gangene vi var på åpent hav var vi ekstra avhengige av å planlegge godt. Det var ikke akkurat flust av butikker rundt oss» Buffet tre ganger i døgnet Etter et inspirerende år i rojale omgi - velser til sjøs, ble det to nye år på Villa Sandvigen, før Martin søkte til fjells i 2010. «Jeg dro til Gol og Pers hotell, hvor jeg jobbet ett år som førstekokk. Der gikk det mye i buffetmat, inkludert en hel del store selskaper. Det var lange dager med både frokost, lunsj og middag, men mye god mat og hyggelige folk. Så får man veldig tett kontakt med gjestene på sånne

steder hvor man er mye ute i lokalet. Det er trivelig». Meny åpnet veien inn i Unil I 2011 startet en epoke som skulle vare i hele ni år for Martin. Det som i utgangs - punktet skulle være ett års vikariat, ble til ni år på Meny-butikkene på Tårnåsen og Langhus. Først som assisterende ferskva -

resjef, deretter ferskvaresjef. – Så gikk ferden videre til Unil?

Kongeskipet Norge

Side 22

Side 23

Unil merkevarehus

Med sin klassiske skolering fra Villa Sandvigen og Kongeskipet Norge velger Martin en tradisjonell, men knallgod oppskrift når han skal anbefale en oppskrift. Ingredienser (4 porsjoner): Oppskrift

Jeg har beholdt godsakene; is, søte bakverk, ost, meieri og vin. For å ha et forhold til hva de andre produktkoordinatorene gjør.

Martin Aleksander Holm

«Ja, jeg tok av meg kokkejakken og startet som produktkoordinator i Unil i 2020. Noe som innebærer registrering og vedlikehold av vare- og leverandørinformasjon. Og selvfølgelig følge produktene digitalt gjennom verdikjeden og ut i butikkhyllene.» Martin forklarer at interessen for teknologi og logistikk har blitt vekket i Unil. Hvis ikke grunndata- ene er riktige, så stopper verdikje- den opp. Det gir både økonomiske konsekvenser og forsinkelser. – Det er et ganske intrikat system som må stemme? «Ja, og det er etter hvert mange som systemer som skal snakke sammen. Så det er kjempeviktig at alt stemmer på alle steder.»

I fagsjefrollen har Martin ansvar for å holde grunndataene i Unil i henhold til krav og retningslinjer. Både det som er lovpålagt og det som er interne krav og bran- sjestandarder. Han har også ansvar for opplæring og veiledning til de som jobber med forvaltningen av grunndata.

4 Ishavsrøye- eller fjellørretfileter 1 ss olivenolje 2 ss smør (til steking) Salt og pepper Rømmesaus 2 dl rømme (helst seterrømme) 1 dl fiskekraft (eventuelt hvitvin) 1 ss smør 1 ss sitronsaft 1 ss fersk dill (finhakket) 1 ss fersk gressløk (finhakket) Salt og pepper etter smak

Tilbehør 800 g småpoteter 300 g asparges 200 g gulrøtter (kuttet i staver) 150 g sukkererter Olivenolje Salt og pepper Timian

– Den kunnskapen har du ervervet mens du har jobbet i Unil?

Klipt fra film om Controllerteamet

«Ja, i stor grad har jeg det, men jeg tenker at det er en veldig stor fordel med den butikkerfaringen jeg har. Det å vite hva som skjer når varen kommer inn porten fra Asko, inn i butikken og ut til kunden til slutt er veldig nyttig kunnskap.»

Slik gjør du det

– Det er mye ansvar?

«Ja, men det er gøy. Jeg liker å jobbe med logiske beslutninger, og bruke analyse i hverdagen min. Hver dag er jo små og store utfordringer egentlig. Så det er litt derfor det er viktig at vi forvalter den grunndataen godt.» Det er liten tvil om Martin har en analytisk tilnærming, og i hans tid er det gjort kvantesprang når det kommer til systemutvikling i Unil. Og det er akkurat det han synes er mest givende med jobben; drive frem utvikling med hjelp av store datamengder, med hjelp av automasjon, både menneskelig – og kunstig – intelligens og en god dose førstehåndskunnskap fra kjøkkenet.

Vask potetene godt og ha dem i en ildfast form. Ringle over olje, salt, pepper og litt timian. Bakes i ovn på 200 grader i 20-30 minutter, litt avhengig av størrelsen på potetene.

Ny rolle i Unil

Etter en tid som produktkoordi- nator fikk Martin etter hvert rollen som Fagsjef grunndata. Han er også produktansvarlig for Unils produktinformasjonssystem (PIM), og har beholdt en portefølje med varer som han forvalter og vedli- keholder. «Jeg har beholdt godsakene; is, søte bakverk, ost, meieri og vin. For å ha et forhold til hva de andre produktkoordinatorene gjør.»

Legg gulrøtter, asparges og sukkererter på et stekebrett. Ringle over litt olivenolje, dryss over salt og pepper, og stek i ovnen i 12-15 minutter til de er møre, men fortsatt sprø.

Lag rømmesausen i samme panne som du stekte fisken, tilsett smør om det trengs. Skrap forsiktig opp eventuelle fiskerester fra pannen, de gir god smak til sausen. Hell i fiskekraft (eller hvitvin om du ønsker), og kok opp. La det redusere i ca. 1-2 minutter slik at smaken konsentreres. Skru ned varmen og rør inn rømmen. Pass på at sausen ikke koker, da kan rømmen skille seg. Tilsett sitronsaft, hakket dill og gressløk. Smak til med salt og pepper. La sausen småputre i 2-3 minutter til den blir varm og smaker godt.

Ishavsrøyefiletene/ørretfiletene kan deles i to om ønskelig. Krydre filetene med salt og pepper.

Varm opp en stor stekepanne med olivenolje og smør. Legg fisken med skinnsiden ned i den varme pannen. Stek på middels høy varme i 3-4 minutter til skinnet er sprøtt. Snu fisken forsiktig og stek videre i 2-3 minutter på den andre siden, til fisken er gjennomstekt, men fortsatt saftig. Ta fisken ut av pannen og hold den varm (f.eks. i folie eller på et varmt fat).

5. Server fisken med de kokte potetene og de ovnsbakte grønnsakene. Hell den varme rømmesausen over fisken rett før servering, eller server den ved siden av.

Side 24

Side 25

Unil merkevarehus

Page 1 Page 2-3 Page 4-5 Page 6-7 Page 8-9 Page 10-11 Page 12-13 Page 14-15 Page 16-17 Page 18-19 Page 20-21 Page 22-23 Page 24-25 Page 26-27 Page 28-29 Page 30-31 Page 32

Made with FlippingBook Ebook Creator