SJEKK UT VÅR NYE NETTBUTIKK!
Her er noen av våre nye merker
alle blant de raskeste noensinne. Både årets Paris-Roubaix og Liège-Bastogne-Liège var de raskeste utgavene noensinne, og årets Milan-San Remo, Tour of Flanders, Gent-Wevelgem, Amstel Gold Race og La Flèche Wallonne var alle blant de ti raskerste som er kjørt. Det gjelder heller ikke bare endagsløpene. I årets Giro d’Italia var etappene 11, 12 og 13 alle kjørt med en snittshastighet over 45 km/t, som er første gang tre påfølgende Giro-etapper har sett slike hastigheter. På den flate 11. etappen var snittet over 47 km/t, ikke så oppsiktsvekkende i seg selv, men på 12. etappe var snittet 45,88 km/t for en liten utbrytergruppe. Dette til tross for nesten 3.000 høydemeter. Selvfølgelig har etappeprofiler, løyper og vindforhold osv, stor inn- virkning på hastigheten. Det er også mange av de raskeste utgavene noensinne av løp spredt over de siste tiårene. Farten virker generelt å væøre høyere i 2022, noe vi også hører proffer bekrefte. Jeg har kikket litt på tallene fra tester av en 1992 modell standard konkurransesykkel og en ny aeroramme og høyere profil hjul, og fo- skjellene er store viser målingene i vindtunnelen. Dette er kun mål- inger av syklene uten rytter, men med rytter ville forskjellene vært større. Hastighet: 45 km/t 50 km/t 1992 modell sykkel 149 watt 189 watt 2022 normal ramme og hjul 129 watt 161 watt 2022 aerosykkel m/høyprofil 112 watt 137 watt Som tallene viser kreves det langt mindre watt å holde samme has- tighet med moderne utstyr. Det er heller ikke lenger troen på at det å sykle så mye som mulig som er den smarteste løsningen. Nå er det langt mer kunnskap bak treningsprogrammene som også er individualisert på en helt annen måte. Før ble watt og pulsmålere nærmest sett på som noe teknisk leketøy, men i flere år nå har det vøært en viktig del for å kontrollere treningen, og hvordan kropen re- stituerer etc. Dette gir naturligvis mer overskudd til rittene, og en annen faktor er at nå forbereder rytterne seg til spesifikke ritt, og sykler ikke alt som er. Jo mer jeg leser om utviklingen jo mer tror jeg vi ser en utvikling på grunn av teknologisk fremgang, fremskritt i treningsmetoder, og endring i måten rittene sykles hvor det er press for å oppnå re- sultater i hvert løp, hvert eneste løpr kjøres like hardt som de første nervøse etappene i tre-ukers turene. Vi har også tidligere tenkt at vi har vært på riktig vei, og fått solide nedturer, men nå tror og håper jeg vi slipper nye nedturer.
Vidar Petterson Red.
KONTAKT OSS PÅ POST @VELOSTRADA.NO ELLER 901 85 309
# 44 GRUPPETTO SYKKELSPORT 13
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease