DOLOMITTENE ITALIA
uelegante barter selv trøndere ville skygget unna. Den ene etter den andre ville vise hvor mye turbo han hadde i ryggen og brølte oppover fjellsidene. Helga’bimboene satt stive av skrekk ved siden av og var nok glad det var skinnseter. Disse alvorlig ansiktene som så ut som de var på viktig oppdrag, eller drev med idrett på høyt nivå, de skulle visst hvor idiotiske de fremsto. Såpass plagsomt synes lokalbefolk- ningen det er at de vurderer å stenge fjellveiene en dag i uken for andre enn lokalbefolkningen. Ut på tur Jeg er vel så langt unna klatrer det går an når det kommer til sykling, bedrøvelig langt unna, litt som Lyngsalpene prøver jeg å se ut som en, men om jeg skulle ha et snev av suksess med det forsvinner det prompte når den første kneika dukker opp, eller kneik er vel ikke helt riktig, den er 10 kilometer lang uten én meter flate. Jeg er bekymret for guiden, dette går vel så sakte att han begynner å fryse tenker jeg når jeg kjemper meg oppover den første fjellsiden mot Passo Campolongo, som visstnok skal være dagens snilleste. Om du velger å bo i Badia, Corvara, La Villa eller en av de andre små landsbyene er de alle trivelige og andre sykkelturer enn opp og ned fjellsidene finner man ikke her. Men for noen fjellturer, de er ikke som Alpene, landskapet er mer spektakulært og klatringene er, selv om de er mange og tøffe er det som å sykle i et prospektkort, tenker jeg når jeg står på toppen av den tredje klatringen, Passo Falzarego. Da er det bare to- tre hundre høydemeter igjen til Passo Valporola, og derfra triller vi tilbake til hotellet, trøster
ikke har problemer med å henge noen hundre meter over trygg grunn, fjellklatrerne. Ro og fred Ikke helt, de lokale er sindige og rolige mennesker som nærmest skaper foruroligende lite støy til Italienere å være, kanskje fjellsidene har denne beroligende effekten. Derimot er det ikke like imponerende med hundre, eller sannsynligvis tusenvis av Fritzer og Helgaer fra nabolandet i nord som føler at de forvokste BMW motorsyklene skal få tømme seg i fjellsidene, noen kom til og med kjørende med hengere på BMW’ene med motorsyklene for å kjøre rundt her i et ellers fredelig område. Når disse tohjulingene hadde en liten pause kom det som må ha vært noen tyske Porche- klubber, hvor den ene tyskeren med gult hår og dertil urimelig stygge gullinfasttede solbriller og stive
Det er ikke lett klassifisere nedkjøringer, men turen ned fra Passo Pordoi til Arabba med sine 33 hårnålsvinger må være blant de mest spektakulære. Absolutt den morsomste ned- overbakken jeg har syklet. Fausto Coppi var førstemann over her under Giroen og bronse- statuen er vel fortjent, han er en av italias største og mest populære sykkelhelter. Litt verre med han foran…
Alle sykkeltyper, også liggesykler.
# 44 GRUPPETTO SYKKELSPORT 63
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease