J eg har i lang tid tenkt at jeg må ta en prat med mannen hvis entusastiske stemme time etter time strømmer ut av TV’n. Stemmen tilhører Theis Magelssen i Euros- port (Discovery), og der står jeg nå, I Nydalen i Oslo. Skulle passe bra nå, like før Tour de France toget ruller av gårde og man har rukket å få tilbake hvilepulsen etter nok et spennende Giro d’Italia. Gruppetto: Hvordan, eller når kom du inn i sykkelverden? Theis: Jeg er usikker, men det første minnet er fra Tour de France, jeg mener det var 2003 og Thor Hushovd vant en spurt i hans favoritterreng, slak oppoverbakke. Han slo seg på brystet og der hadde han den norske mestertrøya. Jeg satt sammen med beste- faren min, var 11 år og det var nok da det startet. Gruppetto: Du nærmest bobler over av det som for oss TV-seere høres ut som en bland- ing av glede, galskap og kunnskap, regner med at du ikke sitter rolig med bena på bordet under sendingene? Theis: Ja, det er bra det ikke er kamera i
TV. Etter en stund får du en lang referanseliste. En fordel er nok at jeg startet å kommentere de mindre rittene, og der er jo kontinentallagene i flertall. Jeg skrur aldri helt av - Kanskje ikke til stormende jubel fra samboeren hjemme… Stort sett går det bra, jeg legger som regel fra meg jobben når jeg går herfra, forøvrig kanskje en fordel at de fleste av mine venner ikke er sportsnerder. Jeg prøver også å lese meg opp på steder etappene går, og når feltet sklir gjennom vakkert landskap holder jeg meg noen ganger i ro slik at seerne kan nyte bildene. Gruppetto: Hvilke ritt liker du best? Theis: Jeg elsker de lange rolige tingene, som en Stanley Kubrick film hvor alt fortelles med en ro, derfor er jeg glad i tre-ukers rittene som blir som en sammenhengende spenn- ingsfilm. En-dagsklassikerne skaper litt mer uro, som at jeg kan våkne om natten å lure på hva jeg skal si om den-eller den rytteren vinner. Må prøve å visualisere scenarier. Det går ikke an å ikke nevne ritt som Paris- Roubaix og Milano-Sanremo, spesiel M-SR, som er helt spesielt hvor rytterne sykler i seks timer, og i den siste timen eksploderer rittet, og jeg tror det må være det mest intense rittet å kommentere. Når lagene
skrev artikler og da var jeg i gang med sykkel- stoff. I Radio Nova hadde vi et sportsprogram og
”Jeg elsker de lange rolige tingene, som en Stanley Kubrick film hvor alt fortelles med en ro, derfor er jeg glad i tre-ukers rittene som blir som en sammenhengende spenningsfilm.”
som sykkelentusiast fikk jeg spørsmål om å bidra der. I 2017 ringte Arild Eriksen, som da var sykkelkommentator i Eurosport og lurte på om jeg ville prøve meg som kommentator, da gikk det ikke lang tid før jeg var i gang. Jeg ble gitt muligheten, og gradvis har jeg fått større ritt og nå de største, fantastisk å nå målet på relativt kort tid. Gruppetto: Forberedelser før ritt, det virker som du kjenner alle rytterne, også de på kontinentallag, sitter du å pugger hele vinteren? Theis: Nei, det har kommet gradvis, tror jeg, uten at jeg har tenkt så mye på det. Tror også det kommer av at jeg konsentrerer meg mye mer når jeg kommenterer rittene, da fester navn og hendelser seg på en annen måte enne når jeg sitter hjemme og bare “ser” på
kommentatorboksen, når det drar seg til er det vanskelig å sitte stille.
Gruppetto: Når dukket muligheten til å jobbe som sykkelkommentator opp, er jo ikke en jobb det er mange av, og hvordan kom fram du til at det var det du ville? Theis: Jeg tenkte ikke på at jeg skulle bli sykkelkommentator, eller noe i den retning. Jeg skulle bli ingeniør og begynte på sivil- ingeniørstudier i Trondheim, skulle ta en master, men det får du ikke på to og et halvt år. Det var tiden det tok å finne ut at dette var feil. Så ble det tilbake til Oslo og Journalist- studiet. Jeg ville jobbe med sport, og målet var å bli sportsjournalist, og da det dukket opp en mulighet til å jobbe i Radio Nova var jeg i gang. Etter hvert ble det en sykkelblogg, og det ble veien til Procycling.no hvor jeg
30 GRUPPETTO # 49
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease