TOUR DE FRANCE 01-23 JULI
hadde nemlig et stort litterært og journalistisk forbilde, nemlig Émile Zola. Zola var en av Dreyfus’ absolutt største forkjempere. Men Le Auto levde videre. Så vidt. Avisen gikk dårlig, og på et krisemøte tenkte journalisten Géo Lefèvre mer eller mindre høyt rundt en idé om å sende syklister ut på en tur gjen- nom hele Frankrike over lange, lange etapper og mange dagers slit. Henri så på unge Géo og så på den tredje mannen som var til stede på møtet før han spurte – Hvis jeg forstår deg rett - Unge mann - du foreslår altså et Tour de France? Desgrange dis- kuterte det med Goddet som var avisens finansielle støttespiller, uten særlig håp om at Goddet ville støtte ideen. Goddet røsket seg i mustasjen, trakk nøklene til safen opp fra skrivebordsskuffen og gav dem til Desgrange med beskjeden – Ta det tu trenger! 19. januar 1903 ble det offentliggjort at Le Auto arrangerte et Tour de France samme år. For første gang. Desgrange tok i ettertid all ære for hele ideen og suksessen det ble, men sannheten er at han var så skeptisk til hele opplegget at han ikke engang ville stille opp ved starten av den kon- kurransen avisen han var redaktør i nettopp hadde funnet opp! Lefèvre ble rittdirektør dette første
skjeftiget seg ikke bare med sport. Den skrev også mye om Dreyfus-saken og politikk. Og avisen var klar på at den mente Dreyfus var uskyldig. For en avis som hadde et dagsopplag på 80 000 den gangen var dette noe som gjorde inntrykk på både lesere og annonsører. To av hovedannonsørene gikk til det skritt å nekte å annonsere i Le Vélo mer. De dannet likegodt en ny avis sammen med enkelte andre annonsører som enten ikke ville støtte Le Vélo mer eller ikke lenger fikk lov til å annonsere der. To av disse sistnevnte var Henri Desgrange og Victor Goddet. Desgrange ble utnevnt til redaktør for den nye avisen som kom ut første gang 16. oktober 1900 under navnet, Le Auto-Vélo . Le Auto-Vélo skulle skrive også om motorsport som var spådd til å bli fremtidens store sports- galskap i Frankrike. For å skille seg ut fra Le Vélo ble den trykket på gult papir. Le Vélo saksøkte Le Auto-Vélo for å ha stjålet navnet, noe som kanskje ikke overraskende gav medhold i retten, og den nye avisen måtte i 1902 bytte navn til Le Auto. Men den gule fargen be- holdt den. Og for kuriositetens skyld – Desgrange var nok ikke veldig politisk motivert i sitt engasjement som re- daktør for avisen. Han
sykkelvelodromer. Men Desgrange var ikke aktiv i sykkelsporten alene. Han var også dypt involvert i journalistikken. På slutten av 1800-tallet og begynn- elsen av 1900-tallet var Frankrike nærmest delt i to fraksjoner som resultat av en svært oppskakende skandale, den såkalte Dreyfus-saken. Soldaten Alfred Dreyfus ble anklaget for å ha solgt militærhemmeligheter til Tyskland, og fransk- mennene var forferdet. Mange trodde Dreyfus var offer for en konspirasjon og at han var uskyldig. Mange trodde han var en skyldig forræder. Han ble dømt, be- nådet av presidenten og til slutt frikjent i 1906 til stor oppmerksomhet og opp- stuss i hjemlandet. Ved starten av denne enorme politiske feiden var avisen Le Vélo Frankrikes største sportsavis. Men Le Vélo be-
Ikke støttehjul fordi han ikke klarte å holde balansen. Trehjulsykling var ganske utbredt og populært på slutten av 1800-tallet. Desgrange ble verdensmester i disiplinen i 1893.
”Den perfekte vinner av Touren er der alle andre enn vinneren dør av anstrengelsen og utmattelsen...” Henri Desgrange
1904: Henri Cornet ble er- klært vinner av 1904 Touren etter at de fire første ble dis- kvalifisert (inkl. den første vinneren 1903, Garin) etter å ha blitt avslørt for juks, hvor de blant annet ble observert da de tok toget på en etappe. Cornet er fortsatt tidenes yngste vinner - 19 år!
# 49 GRUPPETTO 57
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease