MUNN OG MÆLE I 1 / 2018
på den aggressive eller sarkastiske humoren kontra den vennlige og selvironiske humoren. Den venn- lige humoren er mest effektiv og bidrar også sannsynligvis indirekte gjennom å utvikle og vedlikeholde et godt sosialt nettverk. Gjennom å bruke en internasjonal anerkjent metode for å måle humoristisk sans, ble alle som ble rammet av alvorlig nyresvikt i Sør-Trøndelag på ett tidspunkt fulgt opp og sam- menholdt med faktisk overlevel- sesrate. Korrigert for andre forkla- ringer viste undersøkelsen en sterk positiv sammenheng mellom livs- kvalitet og sans for humor, samt sterk økning i sannsynlighet for overlevelse i to år. Svebak sier at sans for humor ikke kan måles i hvor mye vi ler, men er mer sammensatt. Vennlig sans for humor bedrer både fysisk og men- tal helse, styrker immunforsvaret får skjelettmuskler til å slappe av og fremmer det gode humør. Mens humor er et sosialt fenomen, er sans for humor en personlig egen- skap.
Sammenhengen mellom humor og helse har interessert forskere lenge, så det finnes en rekke ulike studier og undersøkelser. Også nor- ske forskere har sett nærmere på dette. Bente Liss Roaldsen arbeider som oversykepleier ved UNN og har skrevet doktorgrad om temaet humor blant voksne kreftoverleve- re. Sven Svebak er tilknyttet Insti- tutt for nevromedisin ved NTNU har både sammenfattet hva andre har funnet og gjort egne undersø- kelser. Humor som støtdemper Svebak har sett nærmere på den generelle helseeffekten av godt humør, og konkluderer med at det ikke er en enkel og direkte effekt av sans for humor og god helse. Effekten viser seg ved stresssfulle livsbetingelser. Da er de med størst sans for humor minst utsatt for ne- gative helseeffekter, også redusert dødelighet. Han sammenligner hu- moristisk sans med en støtdemper; «Når livets landevei blir dårlig, kjø- rer den videre med størst komfort, som har de beste støtdemperne». Han viser også til at det er forskjell
I 11
Made with FlippingBook Online newsletter