MUNN OG MÆLE I 1 / 2018
Etter å ha vært sykmeldt i ulike graderinger, og arbeidsgivers for- søk på tilrettelegging ikke hjalp, måtte Håvard innse at noe av det han tidligere hadde elsket med jobben sin, nå gjorde han syk. Tem- poet, uforutsigbarheten og aktivi- tetsnivået tappet nå energi. Han hadde fremdeles arbeidsevne, og han var jo ikke syk. — Jeg har ikke vært til kreftbe- handling siden 2009, så jeg er ikke syk. Jeg kan bare ikke arbeide som før. Denne situasjonen er verken helsevesen, arbeidsliv eller sam- funnet tilrettelagt for å takle! Hå- vard er bestemt når han forklarer bakgrunnen for tittelen på boka han skrev: Ingenmannsland. Helsevesenets perspektiv — Allerede i det første møtet bur- de legen forberedt meg på at livet kom til å bli forandret, at behand- lingen kom til å gi konsekvenser. Det er ikke sikkert jeg hadde tatt det inn over meg med det samme, men informasjonen burde blitt gitt. Og det burde vært et system for å hjelpe folk til å ta tak i situa- sjonen og mestre sin nye hverdag,
Ettervirkningene av behandlingen var verre enn han hadde ventet. — Jeg gikk ned fem kilo under behandlingen, men ytterligere 25 kilo på to måneder. Å spise var nesten umulig, halsen var et rødt og blodig sår, forteller han. Mat er fremdeles en arbeidsopp- gave, så Håvard nøyer seg med en kopp kaffe mens intervjuet foregår. HÅVARD ÅGESEN MENER HELSEVESENET MÅ FØLGE OPP OGSÅ REHABILITERINGSFASEN, OG AT DET MÅ SKAPES MULIGHET FOR FLEKSIBEL TILKNYTNING TIL ARBEIDSLIVET.
I 25
Made with FlippingBook Online newsletter