MUNN OG MÆLE I 1 / 2018
gang igjen. Bye var på den tiden en aldrende artist som innså at tiden var i ferd med å renne ut. Med rus- ten stemme hyller han livet i alle dens ulike former og insisterer på å få oss til å gripe troen på lyset, håpet og mulighetene som ligger i det neste morgengry. Han har for- sonet seg med døden og frykter ikke det som er over de fjerne åser – hele sangen får en dobbel bunn som appellerte direkte til mine følelser som kreftpasient. Sangen har snurret rundt og rundt i hodet mitt, spesielt i vanskelige perioder, og det er mye støtte og inspirasjon å hente i verselinjene: ”Mangt skal vi møte - og mangt skal vi mestre, Dagen i dag - den skal bli vår beste dag!”
pleieren om hun trodde dette ville gå bra? Hun stoppet opp, tok meg fast i handa og så på meg med et bestemt, omsorgsfullt blikk: ”Du må ha trua ellers kan du glemme hele greia”. Disse ordene har brent seg fast i meg. Egentlig var det kraftig kost å få servert i en sårbar situasjon, men det fikk meg til å skjønne at det faktisk var jeg selv som hadde nøkkelen til om ting ville gå bra. Moderne kirurgi og stråleterapi har sin selvfølgelige plass i en liv- reddende behandling, men om re- sultatet ville bli en suksess var av- hengig av min egen måte å tenke på. Avhengig av hvordan jeg ville forholde meg til en endret livssi- tuasjon. Her var det ikke plass til å være et offer. Omtrent på samme tid møtte jeg en lignende grunnholdning i Erik Byes nydelige sang ”Vår beste dag”. Denne ble spilt mye på radio un- der min rehabiliteringsperiode og teksten var som en utstrakt hånd til en som strevet med å få livet i
6 I
Made with FlippingBook Online newsletter