BAK KULISSENE
Istedenfor å være med på å prege den første fasen av etappen, er rytterne i det sveitsiske profflaget nå nødt til å omstille seg og må inntil videre bare sitte med i feltet. Det samme gjelder oss bak i bilkøen. Som bil seksten i rekken av følgebiler, et nummer som speiler Q36.5 Pro Cycling Team’s plassering i lagkonkurransen, er vi henvist til å måtte skli med i den endeløse kortesjen og vente å se hva som skjer. Vi er så langt bak i bilkøen at vi ikke engang kan se feltet lenger. Bare innimel- lom, når veien snirkler seg rundt én av de mange vågene på Kvaløya, får vi øye på noen syk- lister i det fjerne. I det minste har solen begynt å titte frem bak regnskyene og den røffe nord- norske naturen virker mer gjestmild. Nettopp solen sørger også for at det brått blir liv både i feltet og bak i bilkøen. For plutselig kaller flere ryttere opp følgebilene sine for å levere over- flødig tøy. Også Rik Reinerink får beskjed om å komme opp til halen av feltet. I løpet av få sekunder er det kaos rundt oss. Overalt er det ryttere som styrer med uregjerlige regnjakker, ryttere som henger på biler, ryttere som har stoppet opp for å tisse og ryttere som blir pacet opp igjen til feltet. Det virker som om skriking og tuting i disse øyeblikk er sykkelfeltets esperanto. Det gikk ikke – Vi prøvde alt vi kunne, men vi kom oss ikke med, roper Marcel Camprubi inn i bilen, idet han leverer regnjakkene fra sine lagkamerater. Reinerink nikker, tar imot tøyet og langer i samme bevegelse ut drikkeflasker fra bilen uten å ta # 51 GRUPPETTO 19
som virker å være minst motivert til å måtte legge ut på en kald regnværsetappe. – Gutter, jeg har en overraskelse til dere, sier plutselig en stemme med spansk aksent. Det er Edgar Coso Ferrer, én av mekanikerne i Q36.5 Pro Cycling Team. Spanjolen er selve definisjonen av glede og positivitet og derfor elsket av alle på laget. Han ser at rytterne trenger mer enn bare et klapp på skulderen for å komme seg gjennom etappen og har der- for begynt å dele ut sjokolade og kanelsnurrer til dem. – Ikke si det til Rik. Han kommer til å drepe meg, sier den spanske mekanikeren og ler. Rytterne lover å holde tett og selv Kamil Małecki kan ikke annet enn å smile. Proffsykling handler ikke bare om å bryte ned idretten i tall og algoritmer og det å jage «marginal gains» til enhver pris,
men også om å se menneskene, individene i det hele. Mens de seks endorfinjagende proffene ruller til start, hopper jeg inn i lagbilen. Sammen med Rik og Edgar skal jeg følge den tredje etappen i Arctic Race of Norway fra der det faktisk skjer. På veien. I gang igjen – Det er lite vi kan gjøre nå, sier en lettere oppgitt sportsdirektør Rik når Radio Tour ti kilometer ut i rittet informerer om hvilke syk- lister som har stukket fra hoved- feltet. Etter en intens åpning på etappen til Havøysund har ingen av de på forhånd utpekte rytterne i Q36.5 Pro Cycling Team klart å komme seg med i bruddet. Lagtaktikken om å legge press på kon- kurrentene ved å plassere en mann i utbrytergruppen har ikke fungert som han hadde håpet.
Edgar Coso Ferrer, én av mekanikerne deler ut snacks før start -bra for moralen, tenker han, bare ikke si noe til sjefen…
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease