BAK KULISSENE
peseieren vrenger neoproffen i Q36.5 Pro Cycling Team innsiden ut. Han vet at han kan vinne sin første proffseier. Tidsavstanden ned til forfølgerne krymper, men med sjuhundre meter igjen til mål leder den unge italieneren fortsatt med fem sekunder. Først når det gjenstår tohundrefemti meter blir han innhentet. Italieneren er sønderknust og ser uforstående på soigneuren sin. Med åpne armer tar Adriaan van Zjip imot 22-åringen, klar for å trøste ham. Også lagkameratene hans samler seg rundt Calzoni, klapper ham på skulderen og prøver å løfte han opp igjen. Selv om Q36.5 Pro Cycling Team til slutt ikke har fått en etterlengtet
Gårsdagens skuffelser over en mislykket kongeetappe er glemt. Prestasjonen til Walter Calzoni har tatt bort presset på å måtte vise seg frem i Arctic Race of Norway. For første gang siden starten av rittet for fire dager siden kan både rytterne og støt- teapparatet i Q36.5 Pro Cycling Team kunnet senke skuldrene. Seiersseremonien, der Walter Calzoni senere blir hyllet som den mest angrepsvillige rytteren på etappen, er som en forløsning for hele laget. En anledning for å la inntrykkene synke er den ikke. Så snart Adriaan og Edgar har stuet bort syklene og utstyret må vi skynde oss til hotellet. Proff- sykling er en karavane som aldri
farget ansiktet til 31-åringen hvit. Hans fortsatt knuste ribbein gjør ikke mindre vondt nå. Nesten 24 timer senere står jeg sammen med Adriaan van Zijp bak mållinjen på Nordkapplatået og holder pusten. 22 år gamle Walter Calzoni har angrepet ut av ut- brytergruppen som han i hele dag har sittet i og har et lite forsprang på favorittene. I jakten på etap-
En iskal Carl Fredrik Hagen etter målgang. 10.ryttere på alle kanter, kaotisk når alle skal levere klær og må kjøres opp på bilene. Walter Calzoni’s led- else holdt nesten til mål, det manglet 250 m.
etappeseier, har laget preget av- slutningen av Arctic Race of Norway. – Det er slik jeg vil at dere skal sykle, gutter. Dere kan jammen være stolte på hva dere har fått til i dag, roser Rik Reinerink rytterne sine når de etter hvert skifter ved følgebilen. Stemningen i laget har snudd.
stopper opp, men bare trekker videre. Idet jeg hopper i bilen, kaster jeg et siste blikk tilbake på Nordkapplatået. Jeg lurer på om hvordan det føles å være på de mest spektakulære plasser i verden uten aldri å få tid til å opp- leve dem. – Selvfølgelig er det rart, men hadde det ikke vært for syklingen, # 51 GRUPPETTO 21
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease