SLOVENIA
det? Inngangen til stiene er tydelig merke. "Fat Hans,"
"Logyeah" og "Fit Helga" starter rett ved inngangen til landsbyen. "Skal vi begynne med Fat Hans eller Fit Helga?" ler jeg mot Franziska. "Fat Hans høres av- slappende ut," mener Franziska. Motiverte tråkker vi av gårde inn- over på skogsstien i skogen som er full av tåke. Den gjørmete bakken er glatt. De oppbygde kantene hjelper oss ganske bra, selv når dekkene begynner å skli. De små humpene, hoppene og trebroene er virkelig morsomme. På den måten blir det dårlige været glemt, og brede smil vises på gjørmete ansikter. Vi har ingen anelse om vi er på Hans eller allerede på Helga eller et helt annet sted. Stiene krysser ofte hverandre, og vi lar flyten be- stemme hvilken vi tar. Moroa slutter når vi kommer ut på veien som vi tidligere kjørte opp med bobilen. "La oss ta en runde til!" roper vi nærmest i kor, og vi og nøler ikke et sekund. Ny runde Opp på sykkelen og tilbake til toppen. Stigningen er fin opp- varming. Den lengste stien er "Napoleon" med sine to kilometer og 300 meter høydeforskjell. Det er ikke den alpine opplevelsen vi hadde håpet på. Men det gjørmete føret på de fine stiene er virkelig utfordrende og morsomme. Etter fem runder er det på tide å ta fram Gloria, vår batteridrevne høytrykksspyler. Syklene våre får hvile i den luksuriøse garasjen, nyvaskede. Anej og Blaz har begge entusiastisk snakket om stier med utsikt over havet, stei- nete fjellandskap og pittoreske byer med middelhavsfølelse og kulinariske delikatesser. Ifølge dem kan du finne alt dette i Vipava-dalen. Vi ser på nettet, og der finner vistedet vi bestemmer oss for. Værmeldingen ser bra ut og kjøreturen tar bare 1,5 timer. I tillegg har ingen av oss vært i regionen som er omtalt som "den skjulte juvelen i hjertet av Eu- ropa" av reiseguideforlaget Lonely
Planet. Vi blir raskt enige, starter bobilen, og setter kursen sørover. Vi følger So č a elven nedover dalen, passerer Nova Gorica, rosenes by, og ender opp i Vipava. En mektig ruin, hvis opprinnelse
var et slott fra det 12. århundre, troner over Vipava, den nest største byen i dalen. Solen skinner gjennom de utallige vinrankene. Menneskene her virker komfortable, etter tempoet
Ikke så store landet, men mer enn stort nok til å ha milevis med flotte stier.
66 GRUPPETTO # 51
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease