sykkel. Utstyrt med 28 mm brede dekk var jeg forberedt på også å håndtere strekker med grus og dårlig asfalt. Allerede andre dagen på hjul var jeg glad for at jeg i det minste hadde vært for- utseende i så måte. Mange små stopp fordi jeg var i overkant nysgjerrig på å se meg rundt, førte til at jeg første dagen ikke kom meg lengre enn ca. 10 mil av gårde. Så seint på sesongen har dessuten mange hoteller og pensjonater stengt dørene for vinteren. Likevel fant jeg ved hjelp av de ansatte på en driv- stoffstasjon et rolig og velholdt pensjonat hvor det var ledig rom, attpåtil med kafeteria i første etasje. Andre dag kom jeg meg tidlig av gårde. Første hovedmål var den mellomstore byen Almeria. Det siste stykket inn mot byen fra vest, går på en lokal og lite trafikkert kystveg ute langs klippene. Holder man som syklist seg borte fra de mest bil-
trafikkerte hovedvegene og selv- sagt langt unna motorveg, finnes faktisk gode alternativer selv om det er umulig å sykle langt på bil- frie veger Fra Almeria er det bare noen mil til man når den sørøstligste spissen av det spanske fastlandet. Det er fullt mulig å velge veger litt inne i landet. Jeg bestemte meg for å sykle helt ut til "spissen". Der ligger Cabo de Gata og det kjente fyrtårnet som også markerer overgangen mellom øst- og sørkysten. Det er omtrent så langt sørøst det er mulig å komme på fastlandet. Kartet viste dessuten at det fra fyret går en smal veg videre mel- lom klippene og videre mot nord langs kysten. Det gjør det også. Men ikke hvilken slags veg som helst. Før det første så smal og i så dårlig forfatning at den er stengt for biler. For det andre er deler av dekket kun stein og løs grus i flere kilometer. Mine Dura Ace alu-felger overlevde. Det
gjorde også mine GP 4000 dekk til tross for at jeg en god stund følte meg som en sykkelkrossrytter og flere ganger måtte klikke ut høyrefoten for å ikke tryne. Lykken var derfor stor da jeg atter kom fram til asfaltert veg. Vinterstengte hoteller Videre nordover snor vegen seg som en slange. Dels ligger den nær havet og strendene som bryter raden av fjell og klipper; dels er kystriksvegen og lo- kalvegene anlagt så langt fra sjøen at man føler man er i inn- landet. Små og mellomstore landsbyer og tettsteder dukker opp. De fleste med ett eller flere overnattingssteder. Bare at få av dem holder åpent så seint på året. Likevel. Med litt leting, ved å spørre seg for og samtidig sjekke kart som inneholder et minimum av turistinformasjon, fant jeg hver ettermiddag steder som fremdeles holdt åpent selv om gjestene var få. Og om ikke hvert
Herlig veier i Andalusia.
eneste pensjonat eller hotell tilbyr full meny utenom tur-
# 51 GRUPPETTO 71
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease