på kjøpet” i spesialiseringen. Si- den har også interessen for den- ne krefttypen økt betraktelig. Det startet med et stort forskningsprosjekt i 2008, hvor mange av pasientene hans, som de første i Norge, fikk teste Xo- figo. Først fem år etter at pro- sjektet var ferdig, ble medisinen godkjent for bruk her. Fort- satt driver Heinrich mye med forskning, og er nasjonal koordi- nator for ni prostatakreftstudier. I tillegg deltar han i flere andre prosjekter som tilbyr utprøvende behandling på de sykeste pasien- tene. − Forskning på nye medisi- ner er en veldig stor motivasjon, og noe som driver både meg og mine kolleger. Å slik kunne tilby pasientene behandling før den kommer på markedet, gjør også at man slipper all diskusjon om godkjenning og pris. Helt siden tenårene har han drømt om å bli kreftlege. Trolig oppstod interessen da hans fire besteforeldre fikk ulike kreftdi- agnoser, en etter en. − Det er nok veldig få som kan si at de allerede som 16-åring
visste at det var nettopp kreft de ville jobbe med. Det var al- dri noe som ble mer spennende mens jeg studerte medisin, hel- ler. Nå er onkologi blitt både jobb og hobby. − Til stor fortvilelse for famili- en, humrer Heinrich. − For meg hadde det ikke føl- tes som full jobb å kun jobbe førti timer i uken. Holder seg oppdatert Han mener det er viktig å rei- se rundt og møte andre fagfolk på kongresser, selv om alt som presenteres der, kan sees online samme dag. − Men på nettet mister man muligheten til å prate med in- ternasjonale kolleger om resul- tatene, og diskutere hva de ten- ker om framtidens behandling. Har jeg en prostatakreftpasient hvor ting er blitt komplisert, og jeg ikke helt vet hvordan jeg skal angripe det, kan jeg enkelt plukke ut et par internasjonale toppspesialister som svarer meg på epost i løpet av en halvtime. Hadde jeg ikke hatt den person-
16 PROFO-NYTT 3/2019
Made with FlippingBook - professional solution for displaying marketing and sales documents online