Hjernecella Organisert slagkraft Nr. 4 • 2024
Tidsskrift for Norsk Forening for Slagrammede
Pårørende og slagrammede samling januar 2025 Side 19 Kan man få demens av hjerneslag? Side 18
NFS «SLAGTELEFON» 941 72 388 mandag–torsdag 10.00–17.00
Redaktøren har ordet
Når mørket lukker seg om dagen og gjør natten kald Desember
Hovedstyret Aud Løland, leder Riskestien 18B, 4635 KRISTIANSAND S 957 31 976 audloe@icloud.com Jan Helge Tuv, nestleder Skadvinvegen 23, 3560 Hemsedal 411 61 795 janhtuv@gmail.com
Desember er årets mørkeste måned. Da blir det ekstra viktig å ha noe å glede seg til, et lite lyspunkt i hverdagen.
Anne-Karine Nilsen, kasserer Ringvegen 42, 2066 Jessheim 983 31 194 nilsenak@gmail.com
Når krystaller dekker marken med myke fall
Adventstiden kan være svært hektisk, slitsom, men også koselig og avslappende. Den blir hva du gjør den til. Nyt førjulstiden, ta deg en pust i bakken, bla i bladet, du finner helt sikkert noe som kan være interessant for deg. Denne høsten har NFS hatt flotte samlinger, vi har arrangert to likepersons-samlinger, i Lillestrøm og Bergen. Vi fikk flere nye likepersoner og det er vi veldig glade for. I oktober hadde vi en flott høstkonferanse, med mange nye folk. Du kan lese mer om konferansen lenger inne i bladet. Merk dere 24.-26. 2025, da arrangerer NFS en felles samling for pårørende og slagrammede. Mer info om samlingen og hvordan du melder deg på, står i bladet.
Når lyset lever i lykter og skjenker mørket liv
Renate Norbye, sekretær Stranda 17 2322 RIDABU 415 22 476 renate.norbye@gmail.com Vi Anh Nguyen Hatlevold, styremedlem Vaulakroken 16, 4018 Stavanger 456 31 681 Vianh@outlook.com Randi Wollan Neuber, styremedlem Bjørneskogen 171, 5170 BJØRNDALSTRÆ 930 54 610 Randineuber@gmail.com Erik Olsen, styremedlem Gamleveien 3, 1604 FREDRIKSTAD 480 68 476 erikolsen2015@gmail.com Marianne Helen Tangen, 1 vara Nøisomhedvegen 39E, 6419 MOLDE 406 34 430 mhtangen72@gmail.com Redaksjon: Vi Anh Nguyen Hatlevold Vaulakroken 16, 4018 STAVANGER 456 31 681 post@slagrammede.org Aud Løland, leder Riskestien 18B, 4635 KRISTIANSAND S 957 31 976 audloe@icloud.com
Da venter lille hestehov på en lysere tid
Skrevet av ukjent forfatter
Vi har fått tillatelse av Universitetet i Bergen til å bruke artikkelen «UiB kaster nytt lys over slag hos yngre».
Nasjonalforeningen for folkehelsen har også gitt oss lov til å trykke artikkelen «Kan man få demens av hjerneslag?».
Dersom det er noe du savner, eller vil vi skal skrive mer om, ta gjerne kontakt på post@slagrammede.org
Ønsker dere en fin vinter og lykke til med alle forberedelser til jul.
God jul og godt nytt år!
Mvh Vi Anh
Forsidefoto: colourbox.com
ISSN 1892-3577
Deadline for nr. 1/2025 – 14.02.25
NFS «SLAGTELEFON» 941 72 388 mandag–torsdag 10.00–17.00
www.slagrammede.org
«Ønsker dere alle en riktig god jul og takk for alle gode samtaler og møter i høst. »
Kjære medlem i foreningen! Husk å melde flytting Vi får mange medlemsblader i retur, der adressen er ukjent for oss. Ettersending av blader er kostbart og arbeidskrevende. Har vi riktige opplysninger om deg? Ikke glem å melde fra til oss om du endrer adresse.
ting du bør vite om HJERNESLAG
10
1. Hvert 40. minutt rammes en person av hjerneslag i Norge. 2. Hjerneslag oppstår ved blodpropp eller blødning i hjernen som stopper blod- tilførselen og hjerneceller dør.
Kjære leser og medlem
Da er vi på nytt kommet til siste del av året 2024. Blad nummerert 4 går snart i trykken og vi er i adventstiden. Denne høsten har vært en høst med stor aktivitet og flotte samlinger i Norsk forening for slagrammede. Mange lokallag har hatt stor aktivitet og nye folk har kommet til. Dette er vi veldig glad for. Det er lokallagene som er grasrota i NFS og driver organisasjonen videre. Vi er utrolig glad for mange yngre gode krefter, som gir mye god og positiv energi. NFS har arrangert to likepersons-samlinger denne høsten, og begge to ble veldig godt mottatt, og vi fikk flere nye likepersoner. En flott høstkonferanse ble avholdt i oktober. Mange nye folk var sammen med oss, og gjorde samlingen ekstra flott. Gode foredragsholdere, fint sosialt samhold og god mat og prat, gjør disse konferansene så verdifulle for oss alle.
24-26 januar 2025, skal NFS arrangere en felles samling for pårørende og slagrammede. Det blir samlinger felles, men også hver for seg. Vi gleder oss til denne samlingen, og håper du som leser dette, kan være med å dele dette til dem som måtte trenge å bli med. Samlingen blir i Lillestrøm og begynner fredag etter middag og avsluttes søndag til lunsj. Har du eller noen du kjenner lyst til å bli med, kan du sende en melding til meg, eller til vår NFS e-post, post@slagrammede.org. Vi har også deltatt på møte på Rikshospitalet under hjerneuken, i regi av Norsk nevrologisk forening. Samt deltatt på Dam årsmøte, års- møte i Pårørendealliansen og på Sunnaas sykehus. Vi er takknemlige for at vi får være med på dette viktige arbeidet. Da gjenstår det bare å ønske dere alle en riktig god jul og takke for alle gode samtaler og møter i høst.
3. TEGN PÅ HJERNESLAG ER:
g
• Lammelse i ansikt, arm eller ben på den ene siden av kroppen • Problemer med å snakke eller forstå enkle setninger • Bortfall av synet på ett øye
MELD FLYTTING TIL: NFS Medlemsservice c/o StyreWeb Regnskap AS Vestre Rosten 69 7072 Heimdal
RETUR
4. Dersom det er tegn på hjerneslag, ring 113 straks. 5. Hjerneslag er nr. 3 som årsak til død, og nr. 1 som årsak til uførhet. 6. Hver tredje nordmann vil få hjerneslag i løpet av livet. 7. Flere kvinner dør av hjerneslag enn av brystkreft. 8. Mer enn 50 % av slagpasientene får synsforstyrrelser.
Telefon 22 12 07 20 E-mail: nfs@styrewebregnskap.no
eller til: post@slagrammede.org
Medl. nr.:
Navn:
Ny adresse:
9. FOREBYGG HJERNESLAG: • Slutt å røyke
• Kontroller blodtrykket • Kontroller kolesterolet • Kontroller blodsukkeret • Spis sunn mat • Mosjoner ½ time hver dag
Beste hilsen Aud
10. Norsk forening for slagrammede ønsker å hjelpe dem som har fått hjerneslag og deres familier.
www.slagrammede.org
4
5
Hjernecella nr. 4 • 2024
www.slagrammede.org
www.slagrammede.org
Hjernecella nr. 4 • 2024
Lytte-Støtte-Hjelpe = Likeperson «En samhandling mellom personer som opplever å være i samme båt eller noenlunde i den samme livssituasjon og hvor selve samhandlingen har som mål å være en hjelp, støtte eller veiledning partene imellom.»
Likepersonsutvalget sentralt kan kontaktes på e-post eller telefon, enten via vår felles e-postadresse post@slagrammede.org eller via kontakt med oss personlig:
Visste du at
Likepersonsutvalget 2024 består av:
• … det arrangeres SLAGKAFÉer i flere lokallag i Norge.
• … alle kan melde inn saker, forslag, ytringer m.m. til hovedstyret i NFS. Send en mail til: post@slagrammede.org
Hva er en likeperson? En trygg samtalepartner, først og fremst et medmenneske.
Petter Gundhus Kjeld Stubs vei 3 2010 STRØMMEN 948 14 210 Petter@gundhus.no
Hvilke egenskaper bør en likeperson inneha? Viktigheten av å lytte. Være ferdig med egen traume. Ikke snakke om seg selv og sitt. Har taushetsplikt i tjenesten. Skape trygghet og hjelpe mennesker videre i livet over den tunge kneika. For noen kan dette bety en kjempestor forskjell og starten på et nytt liv. • Likepersoner bidrar til å fremme håp og mestring og virker forebyggende mot skadelig stress. • E n likeperson er en som forstår implisitt hva det handler om, og oppleves som lettere å snakke med om de vanskelige tingene. • E n likeperson er en god samtalepartner som må være tilstede og genuint interessert i å lytte. • G i opplevelse av å bli sett, hørt og forstått. • H ar gått foran og fått erfaring til å dele med andre. • B ekrefter den andres opplevelse, og letter byrden. Ønsker du som leser dette å bli likeperson, da kan du ta kontakt med oss på post@slagrammede.org og fortelle litt om deg selv og hva du ønsker å bidra med i vår frivillige organisasjon.
• … det årlig er mellom 10 000–11 000 personer som innlegges med hjerneslag på norske sykehus hvert år.
Renate Norbye Stranda 17 2322 RIDABU 415 22 476 renate.norbye@gmail.com
• … det i Norge er 50 sykehus som behandler akutt hjerneslag.
• … det er flere menn enn kvinner som rammes av hjerneslag.
Anne-Karine Nilsen Ringvegen 42, 2066 JESSHEIM 98331194 nilsenak@gmail.com
PLEIERENS HÅNDBOK Et nyttig hjelpemiddel for dem som skal pleie gamle og syke. Boken er skannet og ligger på www.slagrammede.org i lesbar form.
Renate Norbye er yngre slagrammede sin likepersonskontakt.
NFS «SLAGTELEFON» 941 72 388 mandag–torsdag 10.00–17.00
6
7
Hjernecella nr. 4 • 2024
www.slagrammede.org
Hjernecella nr. 4 • 2024
Denne artikkelen har vi fått lov av Universitetet i Bergen å publisere i Hjernecella.
forkammerfunksjon basert på de nye målemetodene, fortsetter studenten.
fører til mindre bevegelse av blodet, og når blodet står mer i ro, øker det sjansen for koaguleringer (blodpropper) som senere løsner og havner i hodet, sier studenten. I tidligere studier har man undersøkt funksjo- nen til forkammeret basert på dens størrelse, fordi man har tenkt at et stort venstre for- kammer indikerer dårligere funksjon. Ved å ta i bruk nye og avanserte ultralyd teknikker har forskere i denne studien sett at funksjonen er uavhengig av hjertehammerets størrelse: -Med den nye teknologien måler vi endringeer i hjertekammerets størrelse i løpet av et pulsslag og relativt til forkammerets størrelse i starten av pulsslaget, med andre ord kammerets tøyning. Det gir et bedre bilde
UiB (Universitetet i Bergen) kaster nytt lys over slag hos yngre Andelen yngre som får slag er økende. Halvparten av disse slagene vet man ikke årsaken til. Ny UiB-forskning gir ny kunnskap om mulige årsaker til at flere yngre får slag.
Medfødt hull i hjertet I studien har de analysert data fra 150 pasien- ter i alderen 18-49 år innlagt med førstegangs kryptogenisk iskemisk hjerneslag. Alle del tagerne er inkludert i en internasjonal, multi- senter studie, SECRETO (Cryptogenic Stroke in the Young: Revealing the Etiology, Triggers, and Outcome) Funnene hos pasienter ble sammenlignet med 150 kontroller som ikke har hatt hjerneslag. Deltagerne har også blitt matchet i alder og kjønn. All studiedata analyseres i Bergen som har kjernelabfunksjon i SECRETO. Man fant ingen kjønnsforskjeller i forekomst av stivt venstre forkammer blant pasientene. Forskerer fant dog noen andre risikofaktorer for å få stivt venstre hjertekammer. Disse var for eksempel overvekt, alder og høyt blodtrykk. – Deler av, men ikke hele økningen, kan forklares med at flere er overvektige nå enn tidligere, sier Sindre, og legger samtidig til at å leve sunt sannsynligvis vil redusere risikoen for å få hjerneslag også som ung. Deres beregninger viset at stivhet i venstre forkammer kan forklare om lag 40 prosent av de kryptogeniske iskemiske hjerneslagene hos yngre. Videre skal de se om også en annen tilstand tilstand, nemlig et medfødt hull mellom høyre og venstre hjertekammer, kan endre forkammerets funksjon og stivhet og være en årsak til disse hjerneslagene: – Om lag en fjerdedel av alle voksne har dette, og det kan være en annen mulig årsak til hjerneslagene. Vi skal undersøke dette med utgangspunkt i den samme pasientgruppen. Å tette hullet kan for noen muligens forhindre nye slag, foreslår forskerlinjestudenten.
TEKST: INGRID HAGERUP
halvparten av disse slagene oppstår. Det gjør både forbygging og behandling vanskeligere.
Flere og flere yngre rammes av hjerneslag. Vanlige symptomer er lammelser, tap av hudfølelse, dobbeltsyn, og/eller uttalt svim- melhet, blant annet. Hjerneslag kan være invaldiserende. Avhengig av hvilken del av hjernen som rammes, kan det oppstå lammelser og man kan miste taleevnen. Av og til blir man heller ikke helt frisk igjen etter et hjerneslag, og har man allerede hatt ett, så er risikoen større for at man får det igjen. Av denne gruppen er det spesielt alvor- lig om yngre, definert som alle under 49 år, får det. Forskere sier at “slagbyrde” er høyere hos yngre: – De har flere gode leveår igjen, og lever lengre med ettervirkningene. De har også flere år igjen på å oppleve nye slag, sier forskerstudent Rasmus Bach Sindre. Som en del av utdanningen sin i medisin, har forskerstudenten undersøkt hva som kan være. Som en del av utdanningen sin i medisin, har forskerlinjestudenten undersøkt hva som kan være årsakene til at flere yngre får hjerneslag. Per i dag kan man ikke forklare hvorfor
– Det handler også om hva man som lege kan formidle til pasienten om hvorfor man har fått slag, og hva man kan gjøre for å forhindre at det skal skje igjen, sier Sindre.
på funksjonen, forklarer forskerlinjestudenten.
Muliggjør nye behandlingsmetoder De så videre på sammenhengen mellom å ha stivt venstre forkammer og risikoen for kryptogeniske iskemiske slag, og fant at de med stivt forkammer og redusert kammer- funksjon har over to ganger så høy risiko for slag. De nye funnen kan gjøre det mulig med nye, mer målrettede kliniske studier på behandling: Tidligere har det for blitt gjort studier hvor man har sett på effekten av å gi for eksempel blodfortynnende medisiner til en gruppe man har tenkt har endret venstre forkammer størrelse. Da har man tatt utgangspunkt i hvor stort volum pasienten har på kammeret, og ikke funnet noe effekt, forklarer Sindre. – Det naturlig neste steget videre er derfor å se om denne typen medisin kan ha effekt på en pasientgruppe som har fått påvist dårligere
Måler funksjonen til hjertekammeret Typen hjerneslag som Sindre har forsket på, kalles for kryptogeniske iskemiske slag. At de er kryptogeniske, betyr at de er uforklarlige, og iskemiske henviser til at de skyldes blod- propp, og ikke en hjernebødning. Hvorfor havner blodproppen i hjernen? Det er dette de nå ikke har kunne finne fullgode forklarin- ger på. Vanligvis er gode forklaringer på disse typene av hjerneslag enten atrieflimmer, årefor kalking og genetiske risikofaktorer. Disse risikofaktorene er mye vanligere hos eldre enn hos yngre. I sin nylig publiserte studie har Sindre sett på om det er mulig å koble disse hjerneslagene til stivhet i venstre forkammer i hjertet.
– Ideen bak denne hypotesen er relativt enkel: mer stivhet i denne delen av hjertet
8
9
Hjernecella nr. 4 • 2024
www.slagrammede.org
www.slagrammede.org
Hjernecella nr. 4 • 2024
Høstkonferansen 2024 Årets høstkonferanse ble avholdt 12.–13. oktober på Thon Hotel Arena Lillestrøm. Vi hadde en spennende og informativ konferanse med godt oppmøte, med både gamle og nye medlemmer.
TEKST OG FOTO: VI ANH NGUYEN HATLEVOLD
omkring i landet. Det ble lagt inn en lang pause, før vi samlet oss igjen til en 3 retters. Vi rundet av lørdagen med litt sosialt samvær, dette var selvagt valgfritt, men de fleste var å se til quizen. Tror samtlige som var der, hadde like sterkt konkurranseinstinkt. Alle var så aktive og pålogget! Et jevnt resultat, men kun ett lag vant! En liten premieutdeling, og sang kunne de stille med. Søndagens program ble ikke som planlagt, da foredraget vi egentlig skulle hatt, ble avlyst. 2 spontane karer fra salen delte sine sterke, og ulike historier. Takk til Kjetil Kirkeby og Paal Sjøvall som ville dele historiene sine med oss!
Lørdagen startet med Anne Hege Åmot, som snakket om hjerneoveråkning og nye behandlinger. Det ble satt av tid til en liten spørsmålsrunde før vi rundet av til en pause før middag. Aasmund Kollbye fra Vilje Bionics åpnet lørdagen med å snakke om den spennende robotarmen de har utviklet. En liten spørs- målsrunde ble også satt av. Etter litt strekk på beina fikk phd og nevro psykolog Anita Kjeverud ordet. Hun snakket blant annet om psykiske utfordringer etter hjerneslag. Etter lunsj hadde vi gruppearbeid og lokal lagenes time. Her fikk vi innblikk i hva som har hendt det siste året rundt
Jeg er sikker på at de fleste satt igjen med en tåre eller to i øyekroken!
10
11
Hjernecella nr. 4 • 2024
www.slagrammede.org
www.slagrammede.org
Hjernecella nr. 4 • 2024
«Når kommer forskningsgjennombruddet?» – Vet ikke, sa professor dr. med. Jan Haavik da han holdt foredrag sammen med Clive Bramham, professor i nevrobiologi ved Institutt for biomedisin ved Universitetet i Bergen (UiB). Ingen av dem hadde med seg noen krystallkule, men snakket litt om hvilke utfordringer vi står overfor. Dette er en viktig konferanse og det er så gøy å få lov til å ta del i et slikt arrangement. Vi hadde stand der vi leverte ut brosjyrer i pau- sene mellom hver økt. Det var mange fine samtaler både med slagrammede og pårø- rende. Det er så fint og være til stede både for å lære nye ting og også for å treffe mennes- ker. Det er alltid fint å få og dele kunnskap med andre. Vi ser frem mot neste års konfe- ranse og gleder oss til å delta på den også.
av å forebygge for demens og demens forskningen slik den er i dag og hvor mye lengre vi er kommet, enn for bare 20 år siden. Hjerneslag ligger på 4. plass på samme liste. Slagpasienter står for høye helseutgifter og viktigheten for en god rehabilitering er svært viktig for at slagpasienter skal få en best mulig hverdag. Det var fokus på hvordan få mennesker med kognitive utfordringer ut i arbeidslivet, da er det snakk om raushet fra arbeidsgiver og god tilrettelegging.
Siste sak på agendaen for årets Hjernehelse konferanse: Hva kan vi gjøre med det?
HJERNEHELSE konferansen 2024 Den 7. november var NFS til stede på Hjernerådet sin årlige konferanse om hjernehelse.
Det forskes mye på alle disse feltene og forskningen fortsetter fremover. På spørsmål i fra salen«er det håp for fremtiden?» – Ja.
TEKST OG FOTO: RENATE NORBYE
kognisjon bestemmer hva som blir prioritert, sier Kenneth Hugdahl, professor emeritus i Biologisk psykologi ved Universitetet i Bergen. Man kan godt si det rommer alle hjernens oppgaver og det er veldig ofte at vi som er slagrammede har fått skader som gjør en eller flere av disse prosessene vanskelige. Hvordan er det å leve med kognitive endringer? I denne bolken var det mest fokusert på demente, da det er demens som er på førsteplass. I en ti på topp liste over helsetilstander med høyest helseutgifter i Norge dominerer hjernesykdommer. Demens ligger på 1. plass. Forklaringen på det er kostnader til sykehjem, forteller Jonas Minet Kinge. De fortalte videre om viktigheten
I år var temaet kognisjon. Konferansen besto av tre hovedbolker: «Hva er kognisjon?», «Hvordan er det å leve med kognitive endringer – for individ, pårørende, arbeids giver og samfunn?» og til slutt «Hva kan man gjøre med det?». Hva er kognisjon? Kognisjon vil si tankevirk- somhet og intellektuelle prosesser, det vil si tenkning, sansning og å tilegne seg kunn- skap. Kognisjon er et viktig tema innen psykologi. Kognitiv psykologi omfatter slike prosesser som persepsjon (sanseoppfatning), oppmerksomhet, forestillingsvirksomhet, hukommelse, begrepsdanning, språk, bedømming, resonnering og problemløs- ning. Tanker bearbeides i tur og orden, og
12
13
Hjernecella nr. 4 • 2024
www.slagrammede.org
www.slagrammede.org
Hjernecella nr. 4 • 2024
BRUKERMEDVIRKNING – din rett og mulighet til å medvirke Som pasient eller bruker av helse- og omsorgstjenester har du rett til å medvirke i valg av tjenestetilbud, undersøkelsesmetoder og behandlingsmetoder
Formål Brukermedvirkning er et virkemiddel for å forbedre og kvalitetssikre helse- og omsorgs- tjenestene ved at brukernes erfaring og synspunkter tas i betraktning ved utforming og evaluering av helsetjenester. Bruker medvirkning skal bidra til at helsetjenesten og hjelpeapparatet lytter til brukernes erfaringer og lar brukernes perspektiver prege utformin- gen av hjelpen. Brukermedvirkning Brukermedvirkning handler om at pasienter og brukere skal ha innflytelse på beslutnings- prosesser og utforming av tjenestetilbud. Begrepet «bruker» i denne sammenheng viser til mottakeren av tjenestene, som da er pasientene og de pårørende. Brukermed virkerens kompetanse er dens erfaringer av tjenesten og denne kompetansen sidestilles med faglig kompetanse. Som en brukermed- virker representerer en ikke bare seg selv men også andre mennesker en lignende situasjon eller annen funksjonsnedsettelse i f.eks. paraplyorganisasjonen Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) Eksempel: Ola representerer ikke Ola, men han representerer de slagrammede og deres pårørende på sykehuset, NAV og kommunale råd etc. Begrepet brukermedvirkning er, kort
sagt, retten til å virke med i de prosesser som angår en selv.
For at NFS skal oppfattes som en attraktiv og slagkraftig organisasjon er det viktig med et utbredt frivillig engasjement. Som frivillig og eller tillitsvalgt i NFS skal du bidra i lokale og nasjonale aktiviteter som er helsefremmende folkeopplysning, forebygging og ivaretakelse av pasienter og pårørende i etterkant Individuell og representerende brukermedvirkning • Individuell brukermedvirkning betyr at brukeren representerer seg selv men kan ha hjelp fra andre. • Representerende brukermedvirkning betyr at en representant ivaretar interessen til flere brukere enn seg selv og skal sam arbeide med tjenesteyterne om å utforme tjenester og politikk for flere. Tre nivåer i brukermedvirkning For å sikre at brukerne har mulighet til å påvirke alle de prosessene som angår en selv, er medvirkningsprosessen delt opp i tre nivåer. I Norge er helsetjenester lovpålagt at bruker- medvirkning foregår på alle disse tre nivåene.
Individnivå: Den som er bruker av en tjeneste får inn flytelse til å medvirke i valg, utforming og bruk av de tilbud som er tilgjengelige. Dette vil innebære økt mestring og kontroll over eget liv. Med for eksempel individuell plan vil personer med behov for langvarige og koor- dinerte helse- og/ eller sosialtjenester ha rett til å få utarbeidet sin egen tilpasset plan. Tjenestenivå: Pasientenes, brukernes og de pårørendes erfaringer skal benyttes til forbedring av tjenester. Dette kan være endring av behand- lingstilbud og/ eller tjenester. Systemnivå: På dette nivået innebærer brukermedvirkning at brukernes representanter, vanligvis gjen- nom faste utvalg, involveres i prosesser før politiske og administrative beslutninger fattes.
Hvordan bli en brukerrepresentant
En brukerrepresentant er en person som har påtatt seg å være talsperson på vegne av felleskapet, og er valgt og oppnevnt av andre. Å være brukerrepresentant er et tillitsverv som springer ut fra tre forhold: 1. Representantens kjennskap til brukergruppens situasjon, behov og interesser. 2. Representantens evne og vilje til å fremføre brukergruppens syns- punkter og påvirke beslutninger i tråd med dette. 3. Representantens tilbakemelding til brukergruppen- som grunnlag for brukergruppens og brukerrepresen- tantens neste initiativ.
14
15
Hjernecella nr. 4 • 2024
www.slagrammede.org
www.slagrammede.org
Hjernecella nr. 4 • 2024
BRUKERMEDVIRKNING forts.
Rekruttering og oppnevning NFS er medlem av Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) som har et mål om samfunnsmessig likestilling og deltakelse for funksjonshemmede. FFO er organisert i landets fylker og en rekruttering og oppnev- ningsprosess foregår da som regel gjennom fylkesstyrene i FFO til NFS og våreforeslåtte representanter.
Brukerrepresentanter fra FFO er aktive i: • Kommunale råd og fylkeskommunale råd eller annen representasjonsordning for personer med nedsatt funksjonsevne. Slike råd er rådgivende organer og skal arbeide med politikk for funksjonshemmede på alle samfunnets områder. • NAV-kontorer har også brukerutvalg både på kommunalt- og fylkeskommunaltnivå. Brukerrepresentantene skal få muligheten til å uttale seg i forbindelse med planleg- ging, gjennomføring og evaluering av etatens tjenester. • Helseforetak og regionale helseforetak har etablerte brukerutvalg. De fire regionale helseforetakene har sine egne brukerutvalg. På helse-foretaksnivå har de enkelte syke- husene og institusjonene brukerutvalg. • På nasjonalt nivå er statens råd for like stilling av funksjonshemmede et eget rådgivende organ for offentlige instanser og institusjoner, særlig departementene og statsforvaltningen ellers. Dette er det viktig- ste rådgivende organ for departementene og statsforvaltningen ellers om poltikken i forhold mennesker med funksjonsnedsettelse. • Forskningen inkluderer brukerrepresentan- ter i planleggingen, gjennomføringen og evalueringen av forskningsprosjekter. Husk at på de overnevnte områdene er det lovpålagt å ha brukermedvirkning med brukerrepresentanter.
FAKTA om hjerneslag – en oversikt Her er en oppdatert oversikt over en rekke opplysende faktaark som vi har liggende på vår hjemmeside www.slagrammede.org under fanene Info > Last ned faktaark om hjerneslag her.
Slik fungerer oppnevningsprosessen gjennom FFO:
Om du ikke har tilgang til PC og printer kan du kontakte oss, så sender vi de du ønsker i posten til deg.
• Oppdragsgiver melder behov for brukerre- presentanter til FFO • FFO ber brukerreorganisasjonene som NFS om å komme med forslag til brukerrepresentanter • NFS kommer med forslag/ anbefalinger • FFO behandler forslagene og foreslår brukerrepresentanter • Oppdragsgiver vurderer forslagene og oppnevner brukerrepresentanter
Ta kontakt på post@slagrammede.org for å bestille utskrift av et eller flere faktaark.
Følgende faktaark er tilgjengelige:
• Kommunikasjonsproblemer • Kontinensproblemer • Kvinner og hjerneslag • Sex etter hjerneslag • Smerter etter hjerneslag • Sorg og hjerneslag • Språktrening etter hjerneslag • Subaraknoidalblødning • Sunt kosthold • Svelgeproblemer • Synsproblemer • Tretthet • Usynlige vansker • Depresjon og andre følelsesmessige forandringer
• Balanseproblemer etter hjerneslag • Bilkjøring etter hjerneslag • Blodfortynnende medisin etter hjerneslag • Demens etter hjerneslag • Dysartri • Epilepsi etter hjerneslag • Ergoterapi etter hjerneslag • TIA dvs. drypp • Fysioterapi etter hjerneslag • Halsarteriesykdom (innsnevring på halspulsårer) • Hjerneslag • Hjerneslag, en forklaring til barn • Hjerneslag hos barn • Hjerteflimmer og hjerneslag • Kognitive problemer etter hjerneslag
Eksempler på oppdragsgivere kan være NAV, helseforetak, institusjon eller statlig etat.
Skolering og oppfølging FFO tilbyr grunnopplæring i brukermed- virkning for alle brukerrepresentantene sine medlemmer. Dette kurset er aktuelt for alle som er interessert i rollen som brukerrepresentant.
Brukermedvirkning er retten til å virke med i de prosesser som angår en selv.
16
17
Hjernecella nr. 4 • 2024
www.slagrammede.org
www.slagrammede.org
Hjernecella nr. 4 • 2024
Nasjonalforeningen for folkehelsen har gitt oss lov til å publisere denne artikkelen.
Kan man få demens av hjerneslag?
Blandingsdemens Mange har en blandingsform av Alzheimers sykdom og vaskulær demens. Pasienter med denne formen for blandingsdemens kan ha nytte av medisiner utviklet for å bremse Alzheimers sykdom. Ved ren vaskulær demens er det ikke holdepunkter for at denne type legemidler har effekt. Sjansen for å få vaskulær demens øker med alderen, og da er det også mer vanlig med blandingsformer av demens.
Med unntak av noen svært sjeldne former er heller ikke vaskulær demens arvelig. Imidlertid kan noen av risikofaktorene som er knyttet til helse og livsstil, være det. Behandling av Vaskulær demens Behandling av vaskulær demens dreier seg om å forebygge at ytterligere skader i hjernen oppstår. Det kan være å forebygge nye blod- propper og slag med blodfortynnende medisin, eller behandle atrieflimmer, slik at det ikke dannes blodpropper. Det finnes ingen behandling som kan reversere vaskulær demens.
Vaskulær demens Vaskulær demens skyldes skader på grunn av endring i blodsirkulasjonen i hjernen. Hjerneblødning/blodpropp, det vi kaller hjerneslag er den vanligste årsaken. Selv ett enkelt hjerneslag kan føre til demens hvis det har skjedd i spesielle områder i hjernen og tilstanden kan forverres etter nye hjerneslag. En annen årsak kan være sykdom i de små, dypereliggende blodkar i hjernen. Sviktende blodtilførsel til hjernen, for eksempel ved hjertestans kan også være en årsak. For at legen skal kunne fastslå at det er vasku- lær demens, må det være tegn på sykdom, knyttet til endret blodsirkulasjon i hjernen. Det kan være lammelser, utslag på reflekser eller lignende, og røntgenundersøkelser som CT eller MR, viser skade i hjernen. Symptomer på Vaskulær demens Vaskulær demens kan oppstå i alle deler av hjernen. Derfor varierer symptomene etter hvilke områder som er påvirket. Ofte er det problemer med hukommelse, konsentrasjon, språk og det å finne frem. Symptomene kan oppstå gradvis eller brått. Vaskulær demens medfører ofte at personen blir mer passiv, treg og initiativløs. Mange kan ha Alzheimers sykdom og vaskulær demens samtidig. Derfor kan det være vanskelig å skille mellom alzheimer og demens som skyldes skader i de små blodårene i hjernen. Man anslår at omkring 15-20 prosent av alle som har demens, har vaskulær demens.
Kontakt gjerne Demenslinjen dersom det er spørsmål, 23120040
Pårørende og slagrammede samling
Typiske endringer ved vaskulær demens kan være • senket tempo i fysisk aktivitet • hukommelsesproblemer • sviktende forståelse og handlingssvikt • initiativløshet • tristhet og depresjon Årsaker til Vaskulær demens Alle sykdommer som rammer blodsirkulasjo- nen i hjernen, vil kunne gi skader i hjernen. Dette kan ha betydning for mental og kognitiv funksjon, og kan føre til demens. Det er mange risikofaktorer som kan ha betydning for utvikling av slike skader • høyt blodtrykk • diabetes • høyt kolesterol • røyking • miljøfaktorer
NFS arrangerer samling for pårørende og slagrammede den 24.-26. januar 2025 på Thon Hotel Arena Lillestrøm. Samlingen starter fredag klokken 16:30 og varer til søndag klokken 14:00. Konferansen koster 800.- i egenandel for medlemmer i NFS. Ikke medlem, betaler 2 200. Mat og overnatting er inkludert. Reise betales av hver enkelt deltaker.
Det blir parallell samlinger for pårørende og for slagrammede, samt felles i plenum.
Vi ser frem til å møtes og gleder oss.
Spørsmål og påmelding sendes: audloe@icloud.com eller på tlf. til 957 31 976
Alle allergier og tilrettelegginger må oppgis ved påmelding.
• arvelig disposisjon • inaktivitet og mer
18
19
Hjernecella nr. 4 • 2024
www.slagrammede.org
www.slagrammede.org
Hjernecella nr. 4 • 2024
En NY hverdag Kristin overlevde et slag for 11 år siden, og har siden levd med delvis lammelse og spastisitet. Enkle oppgaver som å løfte eller gripe med høyrearmen har vært nærmest umulig – helt til hun prøvde VilPower fra Vilje Bionics.
TEKST OG FOTO: VILJE BIONICS
Vilje Bionics er en norsk oppstartsbedrift med et mål om å styrke slagrammede med nedsatt funksjon i en arm ved hjelp av brukerfokusert teknologi. Sammen med brukere og helse- faglige spesialister har de utviklet VilPower – Et hjelpemiddel for mennesker med nedsatt arm-funksjon. En lett bevegelse vekket sterke følelser Bare en lett bevegelse fra Kristin, og Vilpower forsterker Kristins egen bevegelse – da åpnet en helt ny verden seg, noe hun ikke trodde var mulig. «Armen min klarer ikke å løfte særlig på egenhånd, men med VilPower kan jeg løfte mye mer og får bedre mobilitet i armen. Den kan gjøre praktiske oppgaver lettere, som for eksempel matlaging» forteller Kristin. Effekten vekket sterke følelser blant delta- gerne på brukertesten, som alle fikk se hvor- dan nyeste versjonen av VilPower gjorde en forskjell. Hjelpemiddelet gjorde det mulig å utføre viktige oppgaver – som å lage mat, løfte gjenstander og til og med klappe familiehunden med begge armer. De nye mulighetene som åpnet seg for Kristin viste at VilPower ikke bare gir støtte i hver dagen, men også legger til rette for at brukeren
Skreddersydd for deg Sammen med ortopediingeniører tilpasses hver eneste enhet og en ergonomisk og persontilpasset sele lages for sikre at VilPower sitter godt og støtter bevegelsene. Person tilpassingen gjør også at VilPower er enkelt for deg å ta av og på selv. VilPower er da tilpasset dine unike behov og din egen historie – fordi ingen armer, utfordringer eller erfaringer er like.
kan være aktiv og selvstendig. Som Asmund Kollbye fra Vilje Bionics forklarer: «Helt siden starten har vi jobbet direkte med brukerne for å forstå deres reelle behov og utfordringer. Og det var herlig å se arbeidet bli en realitet»
VilPower – Din bevegelse, på dine premisser
VilPower er ikke et vanlig hjelpemiddel – det er en løsning som gir deg muligheten til å utføre oppgaver på egne premisser. Den gjør ikke jobben for deg, når du løfter eller bøyer armen, forsterker VilPower bevegelsen din, slik at du kan utføre daglige oppgaver med kontroll og frihet. Dette gjør VilPower til verdens første eksoskjelett som gir assistanse i hele armen. VilPower registrerer din bevegelse og for sterker ditt naturlig bevegelsesmønster, som å løfte skulderen, bøye albuen, rotere håndledd og gripe.
Utvikling i tett samarbeid med brukere og fagfolk.
Vilje Bionics har et mål: å gi flest mulig friheten til å leve på egne premisser. For selskapet er dette et resultat av tett samarbeid med brukere og fagfolk. Vilje har jobbet i tett samarbeid med sitt brukerpanel, der flere medlemmer fra Norsk Forening for Slagrammede har bidratt til utvikling og testing.
20
21
Hjernecella nr. 4 • 2024
www.slagrammede.org
www.slagrammede.org
Hjernecella nr. 4 • 2024
LOKALLAGENE FORTELLER
n NFS Kristiansand og omegn
I utviklingsprosessen har også Vilje Bionics jobbet med fysioterapeuter, ortopediingeniø- rer, ortopediteknikere fra Blatchford Arendal og spesialister fra Sunnaas sykehus. Dette har gjort VilPower til et faglig mesterverk og brukerfokusert hjelpemiddel. Teknologien setter brukeren i førersetet, og gir dem styrken til å møte hverdagen med fornyet selvstendighet. Som Kristin sa: «Du fungerer jo bedre med to armer enn med én».
Åpent møte
Det var en koselig gjeng som møtte opp den 21. november, til åpent møte.
Jahn-Tore Fjelstad fra NAV-ombudet snakket om hva NAV-ombudet i Agder kan bidra med.
NAV-ombudet skal på fritt og selvstendig grunnlag jobbe for å veilede NAV brukere i Agder, som trenger hjelp til å komme videre i sin sak. Alle som trenger råd og veiledning for å komme videre i sin NAV sak kan kontakte han. Han kan bistå med råd og veiledning ,men er ikke en saksbehandler, og overtar ikke saken i NAV. Vi hadde så kaffe og rundstykker. Jahn-Tore satt igjen og snakket med oss til vi startet med lotteriet. Alle premiene ble loddet ut, og folk var så fornøyde.
Bruk din erfaring til å hjelpe flere på veien.
Historien til Kristin er bare én av mange som viser hvordan teknologi og brukerinvolvering kan gjøre en enorm forskjell. Og du kan også bidra! Vilje Bionics søker deg som har over- levd slag, fagpersoner og andre engasjerte som ønsker å påvirke utviklingen videre. Vil du være med og forme fremtidens løsninger for slagrammede? Gjennom din erfaring kan du hjelpe andre til et liv med økt frihet.
«Å jobbe direkte med brukerne og med NFS har gjort VilPower til den løsningen den er i dag» sier Asmund Kollbye. «VilPower ble skapt for å dekke reelle behov, og fordi ingen mennesker er like, utvikler vi hver eneste versjon med tanke på de som skal bruke teknologien.»
Er du klar til å bidra til fremtidens løsninger? Ta steget, gi din erfaring en stemme.
Riktig god Jul alle.
Møte i Vennesla 29. oktober Verdens slagdag Den 29. oktober hadde Norsk forening for slagrammede åpent møte i Vennesla. Vi hadde besøk av fastlege i Vennesla, Karina Vatne Udø.
Skann QR-koden eller besøk oss på
www.vilje.tech/kontakt-oss for å melde interesse så du kan følge med på reisen til VilPower blir CE-merket godkjent.
Hun snakket om hvordan slag behandling og rehabilitering er nå sammenlignet med før.
Alle som var til stede var veldig fornøyde og vi takker Karina for besøket.
22
23
Hjernecella nr. 4 • 2024
www.slagrammede.org
www.slagrammede.org
Hjernecella nr. 4 • 2024
LOKALLAGENE FORTELLER
LOKALLAGENE FORTELLER
n NFS Bergen og omegn
n NFS Flekkefjord og omegn
Julebord for NFS Bergen
Åpent julemøte
Da var årets siste møte unnagjort. Vi var 20 stk som var samlet til åpent møte i peisestuen på Tjørsvågheimen. Vi hadde fått lov til å låne lokalene uten å betale noe for det.
Fredag 29. november 2024 var det julebord for feststemte folk i NFS Bergen. Julebordet var på Thon Hotel Bergen Airport (Kokstad - Flesland).
TEKST OG FOTO: ØYUNN HAGEN
TEKST OG FOTO: HELGE GORDON OSEN, LEDER
skal bli en fin sosial aktivitet som vi kan fort- sette med i 25.
Noen lå der på hotellet til dagen etterpå, vi fikk en fantastisk bra frokost. Vi satt ved et langbord til frokost, alle var gode og mette i magen sin. Tusen takk for oppmøtet, et veldig hyggelig julebord. NFS Bergen ønsker alle en fredfull julehøytid og et riktig godt nytt år ønskes deg og dine.
Vi hadde noen fine diskusjoner om året som er godt og for det første halvår neste år. Her er det meste planlagt for våren 25. Alle var godt fornøyd med møtene som har vært dette året. Nå har vi også kommet i gang med en trim gruppe som vi kaller TRASKEGRUPPE. Her går vi turer nå hver 14 dag og turene er lagt opp slik at alle kan være med. Vi håper at dette
Det var i et eget lokale med et nydelig dekorert bord. Det var servert flott tradisjon julemat, med fin julemusikk i bakgrunnen. Etterpå var det deilig og fint dessertbord, og noen tok seg kaffe. Presanger var det delt ut til hver enkelt, og sang ble det også. Det var kjekt å treffes til hyggelig prat. JuleQuiz og julelotteri ble det også tid til.
Vi serverte god mat og drikke og avsluttet kvelden med et julelotteri til alles begeistring. Møtet varte mellom to og tre timer. Flekkefjord og omegn ønsker hovedstyret og alle lokal lagene en riktig GOD JUL og ET GODT NYTTÅR
24
25
Hjernecella nr. 4 • 2024
www.slagrammede.org
www.slagrammede.org
Hjernecella nr. 4 • 2024
LOKALLAGENE FORTELLER
n NFS Hamar og omegn
Skreia 22. oktober Var på forsommeren jeg gikk og grublet litt på om jeg skulle prøve å få til en kveld for likesinnede uten at det var slagcafe. Etter å ha vært til stede og hørt Folke Skar på Lillestrøm om turen han gjennomførte på motorsykkel etter å ha hatt hjerneslag.
TEKST: KJELL NARVE HERBERG I FOTO: RENATE NORBYE
Dagene gikk til forberedelser og jeg gruet meg skikkelig til hva som måtte komme. (Helt uten grunn selvfølgelig). Mandag kveld 21/10 rigget Folke og jeg salen, og testet lyd og projektor. Var spente begge to på hvor mange som kunne komme. Endelig var dagen der. Folke og jeg møttes kl.1800 og gjorde oss klare. Hadde stoler rigget til 32 stk, men så fort at vi måtte finne flere. Totalt kom det 40 stk etter hva jeg telte. Hadde kaffe, te, brus og småkaker som serve- ring. Kåseriet gikk som smurt. Folk satt som tente lys og hørte Folke fortelle. Må bare si vi var fornøyde etter kvelden og hva vi hadde fått til. Det var en sliten Narve som reiste hjem og bokstavelig tok kvelden. Morsomt at det gikk så bra.
Folke og jeg har blitt gode kompiser etter å ha opplevd mye av det samme. En dag jeg besøkte Folke, tok jeg mot til meg og spurte hva han tenkte om forslaget? Folke reagerte med en positiv holdning på dette, og da begynte ballen å rulle. Et hårete forslag fra min side, men etter noe dager fikk jeg mer ro over meg etter å ha fått tenkt litt. Begynte i det små og forhøre meg om lokalet. Folke begynte etterhvert og sy sammen et fint kåseri med bilder og video. Formen min egen var ikke helt på topp, så jeg la dette litt på is, helt inntil Folke tok kontakt og lurte på hvordan vi skulle angripe dette. Fikk avtalt leie av kjellerstua på Østre Toten Kulturhus. En kollega av meg på jobb lagde plakater om arrangementet. Da var det ingen vei tilbake. Folke hadde nok litt prestasjonsangst, men det gikk fort over.
26
27
Hjernecella nr. 4 • 2024
www.slagrammede.org
www.slagrammede.org
Hjernecella nr. 4 • 2024
7 7
8 2 8 2
9 4 4 9
1 1
NFS MC
9 7 9 7
5 4 5 4
6 6
3 3
7 7
5 5
6 7 6 7
TEKST: ERIK OLSEN FOTO: FOLKE SKAR
8 4 8 4
5 1 1 5
SUDOKU Send løsningene til redaksjonen og merk emnefeltet med Sudoku til post@slagrammede.org innen 31.01.25
Vi har erfart gjennom flere samlinger at der er en del «MC folk» i medlemsmassen vår. Er det interesse for egen gruppe som kunne møtes en gang eller to, i løpet av sommerhalvåret, ta kontakt med Erik Olsen på mail, erikolsen2015@gmail.com
6 6
2 4 2 4
6 6
8 1 3 8 1 3 9 5
2 6 2 6
Vi trekker 3 vinnere og sender en liten overraskelse i posten.
6 6
1 1
2 2
9 5
2 3 5 2 3 5
Lykke til!
2 2
3 3 8 8
7 8 9 7 8 9
Mer info finner du også på Folke Skar sin Facebook side.
4 6 3 4 6 3
2 2
1 2 3 3 1 2
2 2
9 5 9 5
7 7
6 8 6 8
3 9 4 3 9 4
HJERNESLAG – en orientering til slagrammede og pårørende Et nyttig hjelpemiddel for dem som er rammet av hjerneslag, pårørende og andre interesserte. Distribueres gratis av NFS til oppgitt adresse. Henvendelse Renate Norbye Mobil: 415 22 476 eller e-post: Renate.norbye@gmail.com
28
29
Hjernecella nr. 4 • 2024
www.slagrammede.org
www.slagrammede.org
Hjernecella nr. 4 • 2024
Hjemmelagde kokosboller Å lage kokosbollene selv er enklere enn du tror, og det smaker fantastisk! Kokosboller hører spesielt julen til, men er også perfekt til helgekosen eller om du ønsker noe søtt til kaffen.
Sarah Bernhard med fyldig sjokoladekrem
Sarah Bernhard er små, uimotståelige kaker som består av en mandelbunn, sjokolade- krem og sjokoladeglasur. Den fyldige julekaken har blitt stadig mer populær her til lands, men oppskriften stammer opprinnelig fra en dansk konditor. Navnet har den fått fra den franske skuespillerinnen Sarah Bernhardt. Hun var berømt på begynnelsen av 1900-tallet og hadde tilnavnet «den gudommelige», og nettopp derfor skal de nydelige småkakene ha fått navnet sitt fra henne.
INGREDIENSER 8 stk gelatinplater 1 dl kokende vann (til gelatinen) 2 dl vann 500 gram sukker 2 ts vaniljesukker 150 gram mørk kokesjokolade 50 gram Delfia 100 gram kokosmasse)
FREMGANGSMÅTE:
INGREDIENSER Cirka 16 småkaker.
Bunn 1. Sett ovnen på 210 grader.
Bunn: 400 gram kransekakemasse
FREMGANGSMÅTE: 1. Legg gelatinplatene i kaldt vann i 10 minutter. Klem vannet ut av gelatinen og løs den opp i 1 dl kokende vann. Avkjøl en liten stund. 2. Kok vann og sukker i 12 minutter og avkjøl. Visp sukkerlaken, gelatinoppløsningen og vaniljesukkeret meget godt og lenge til en luftig, stiv krem. 3. Form små boller med skje eller lag topper med sprøytepose og sett dem på et smurt bakepapir. La bollene stå kjølig i minst 1 time, til de er stive. 4. Smelt sjokolade og Delfia forsiktig i vannbad, og rør sammen. 5. Ta kjelen av platen. Dypp bollene først i sjokolade og deretter i kokosmasse. Bruk gjerne to gafler til hjelp når du håndterer kokosbollene.
2. Har du kjøpt ferdig kransekakemasse som er formet som en pølse, kan du dele den i skiver på cirka 1 centimeter. Om du ikke har det, eller du har laget kransekakemasse selv, kan du kjevle ut kransekakemassen til den er 1 centimeter tykk, og stikke ut små sirkler med en utstikker eller en liten kopp. 3. Legg skivene på et bakepapir og stek på midterste rille i 7 minutter. Avkjøl på en rist. Sjokoladekrem 1. Kok opp sukker og vann i en kjele på middels høy varme. La det koke i cirka 5 minutter. 2. Pisk eggeplommene på middels hastighet til en luftig masse. Tilsett den varme sukkerlaken ved å helle den i en tynn stråle langs bakebollen mens kjøkkenmaskinen går. Fortsett å vispe til du har en lys og luftig eggedosis, det tar cirka 3 minutter. 3. Tilsett romtemperert Melange i terninger mens vispen går på middels til høy hastighet. Fortsett å vispe til alt er godt blandet. 4. Smelt kokesjokoladen over et vannbad eller i mikrobølgeovnen. Tilsett sjokoladen mens maskinen går og visp til du har en jevn, fin krem. 5. Ha sjokoladekremen over i en sprøytepose, enten med rundt hull eller en vid stjernetyll, og sprøyt på topper av sjokolade- krem på de avkjølte bunnene. Sett småkakene i frysen i 1 time. Sjokoladeglasur 1. Smelt kokesjokolade og delfiafett en liten skål over vannbad. La det avkjøles til cirka 30 grader. 2. Ta kakene ut av frysen og dypp sjokoladekremen ned i sjokoladetrekket. La sjokoladen dryppe godt av før du snur kaken igjen. Sjokoladetrekket stivner raskt siden kremen er så kald. Oppbevar Sarah Bernhard kjølig, i en tett kakeboks. Kakene kan også fryses.
Sjokoladekrem: 1.5 dl sukker 0.5 dl vann
3 stk eggeplommer 175 gram Melange 100 gram kokesjokolade Sjokoladeglasur: 100 gram kokesjokolade 2 ss Delfia
FREMGANGSMÅTE: 1. Skjær baguette i skiver. Stek skivene gylne i litt olje i en stekepanne. Legg stekte skiver baguette over på et ark tørkepapir slik at fettet renner av. 2. Fjern bein og skjær ribbe i skiver på ca. 1 cm tykkelse. Legg over i en ildfast form. Varm i stekeovnen på 200 °C i 15-20 minutter. Skjær av svoren om den ikke blir sprø igjen ved oppvarming. 3. Topp baguetteskiver med et tykt lag kremost, en bit ribbe og syltet rødløk. Topp bruschetta med frisk bladpersille eller ande urter, og gjerne litt kvernet pepper Sitter du igjen med rester etter jula? Her kan du bruke rester av ribbe, eller fyre opp en mindre porsjon med ribbe i airfryer. Bruschetta med ribbe og syltet løk
TIPS
Kremen kan også smøres på bunnene med en smørkniv. Da er det enklest å forme kremen som spisse toppluer.
30
31
Hjernecella nr. 4 • 2024
www.slagrammede.org
www.slagrammede.org
Hjernecella nr. 4 • 2024
Page 1 Page 2-3 Page 4-5 Page 6-7 Page 8-9 Page 10-11 Page 12-13 Page 14-15 Page 16-17 Page 18-19 Page 20-21 Page 22-23 Page 24-25 Page 26-27 Page 28-29 Page 30-31 Page 32-33 Page 34-35 Page 36Made with FlippingBook Digital Proposal Creator