Denne artikkelen har vi fått lov av Universitetet i Bergen å publisere i Hjernecella.
forkammerfunksjon basert på de nye målemetodene, fortsetter studenten.
fører til mindre bevegelse av blodet, og når blodet står mer i ro, øker det sjansen for koaguleringer (blodpropper) som senere løsner og havner i hodet, sier studenten. I tidligere studier har man undersøkt funksjo- nen til forkammeret basert på dens størrelse, fordi man har tenkt at et stort venstre for- kammer indikerer dårligere funksjon. Ved å ta i bruk nye og avanserte ultralyd teknikker har forskere i denne studien sett at funksjonen er uavhengig av hjertehammerets størrelse: -Med den nye teknologien måler vi endringeer i hjertekammerets størrelse i løpet av et pulsslag og relativt til forkammerets størrelse i starten av pulsslaget, med andre ord kammerets tøyning. Det gir et bedre bilde
UiB (Universitetet i Bergen) kaster nytt lys over slag hos yngre Andelen yngre som får slag er økende. Halvparten av disse slagene vet man ikke årsaken til. Ny UiB-forskning gir ny kunnskap om mulige årsaker til at flere yngre får slag.
Medfødt hull i hjertet I studien har de analysert data fra 150 pasien- ter i alderen 18-49 år innlagt med førstegangs kryptogenisk iskemisk hjerneslag. Alle del tagerne er inkludert i en internasjonal, multi- senter studie, SECRETO (Cryptogenic Stroke in the Young: Revealing the Etiology, Triggers, and Outcome) Funnene hos pasienter ble sammenlignet med 150 kontroller som ikke har hatt hjerneslag. Deltagerne har også blitt matchet i alder og kjønn. All studiedata analyseres i Bergen som har kjernelabfunksjon i SECRETO. Man fant ingen kjønnsforskjeller i forekomst av stivt venstre forkammer blant pasientene. Forskerer fant dog noen andre risikofaktorer for å få stivt venstre hjertekammer. Disse var for eksempel overvekt, alder og høyt blodtrykk. – Deler av, men ikke hele økningen, kan forklares med at flere er overvektige nå enn tidligere, sier Sindre, og legger samtidig til at å leve sunt sannsynligvis vil redusere risikoen for å få hjerneslag også som ung. Deres beregninger viset at stivhet i venstre forkammer kan forklare om lag 40 prosent av de kryptogeniske iskemiske hjerneslagene hos yngre. Videre skal de se om også en annen tilstand tilstand, nemlig et medfødt hull mellom høyre og venstre hjertekammer, kan endre forkammerets funksjon og stivhet og være en årsak til disse hjerneslagene: – Om lag en fjerdedel av alle voksne har dette, og det kan være en annen mulig årsak til hjerneslagene. Vi skal undersøke dette med utgangspunkt i den samme pasientgruppen. Å tette hullet kan for noen muligens forhindre nye slag, foreslår forskerlinjestudenten.
TEKST: INGRID HAGERUP
halvparten av disse slagene oppstår. Det gjør både forbygging og behandling vanskeligere.
Flere og flere yngre rammes av hjerneslag. Vanlige symptomer er lammelser, tap av hudfølelse, dobbeltsyn, og/eller uttalt svim- melhet, blant annet. Hjerneslag kan være invaldiserende. Avhengig av hvilken del av hjernen som rammes, kan det oppstå lammelser og man kan miste taleevnen. Av og til blir man heller ikke helt frisk igjen etter et hjerneslag, og har man allerede hatt ett, så er risikoen større for at man får det igjen. Av denne gruppen er det spesielt alvor- lig om yngre, definert som alle under 49 år, får det. Forskere sier at “slagbyrde” er høyere hos yngre: – De har flere gode leveår igjen, og lever lengre med ettervirkningene. De har også flere år igjen på å oppleve nye slag, sier forskerstudent Rasmus Bach Sindre. Som en del av utdanningen sin i medisin, har forskerstudenten undersøkt hva som kan være. Som en del av utdanningen sin i medisin, har forskerlinjestudenten undersøkt hva som kan være årsakene til at flere yngre får hjerneslag. Per i dag kan man ikke forklare hvorfor
– Det handler også om hva man som lege kan formidle til pasienten om hvorfor man har fått slag, og hva man kan gjøre for å forhindre at det skal skje igjen, sier Sindre.
på funksjonen, forklarer forskerlinjestudenten.
Muliggjør nye behandlingsmetoder De så videre på sammenhengen mellom å ha stivt venstre forkammer og risikoen for kryptogeniske iskemiske slag, og fant at de med stivt forkammer og redusert kammer- funksjon har over to ganger så høy risiko for slag. De nye funnen kan gjøre det mulig med nye, mer målrettede kliniske studier på behandling: Tidligere har det for blitt gjort studier hvor man har sett på effekten av å gi for eksempel blodfortynnende medisiner til en gruppe man har tenkt har endret venstre forkammer størrelse. Da har man tatt utgangspunkt i hvor stort volum pasienten har på kammeret, og ikke funnet noe effekt, forklarer Sindre. – Det naturlig neste steget videre er derfor å se om denne typen medisin kan ha effekt på en pasientgruppe som har fått påvist dårligere
Måler funksjonen til hjertekammeret Typen hjerneslag som Sindre har forsket på, kalles for kryptogeniske iskemiske slag. At de er kryptogeniske, betyr at de er uforklarlige, og iskemiske henviser til at de skyldes blod- propp, og ikke en hjernebødning. Hvorfor havner blodproppen i hjernen? Det er dette de nå ikke har kunne finne fullgode forklarin- ger på. Vanligvis er gode forklaringer på disse typene av hjerneslag enten atrieflimmer, årefor kalking og genetiske risikofaktorer. Disse risikofaktorene er mye vanligere hos eldre enn hos yngre. I sin nylig publiserte studie har Sindre sett på om det er mulig å koble disse hjerneslagene til stivhet i venstre forkammer i hjertet.
– Ideen bak denne hypotesen er relativt enkel: mer stivhet i denne delen av hjertet
8
9
Hjernecella nr. 4 • 2024
www.slagrammede.org
www.slagrammede.org
Hjernecella nr. 4 • 2024
Made with FlippingBook Digital Proposal Creator