for meg og min mann. Det har vært en måte hvor vi kunne være oss på da. Og det trengte vi i den familiesituasjonen som vi kom i på en måte. Så for oss har det aldri vært noe negativt å ha avlastning. Heller mer en ekteskapsredder. —Eirik var blitt åtte år før vi fikk avlastning og da hadde vi hatt vedtak siden han var syv. Først fikk vi innvilget tre timer timesavlastning til Eirik. Det syntes vi var litt lite, så klagde. Da fikk vi en helg i måneden. Men vi fant jo ingen til å ha det, og kommunen fant heller ingen. Vi hadde ingen i familien som kunne ta det heller, så vi ventet vel et helt år før det kom en familie som turte. Og han er hos de enda. Så det var riktig å vente på dem. Kommunen vurderte en avlastningsbolig da de ikke fant en familie, men det ønsket vi ikke. Vi ønsket oss en familie han slik at han kunne ha normale omstendigheter rundt seg. Det har han behov for. Han er hos en helt fantastisk familie. De har vært avlastningshjem i mange år, men Eirik er den første de har med autismediagnose. De har tre egne barn hvorav den yngste er bare ett år eldre enn Eirik og de kommer veldig godt overens. Nå har den mellomste jenta i avlasterfamilien også blitt støttekontaktens hans. Det er jo helt fantastisk. —Taraharogsåenhelgimåneden.Hunfikkfaktisk avlastning allerede i barnehagen. Men da måtte vi si at man måtte se på familiebelastningen, altså ikke bare hennes behov, man hele familiebildet. Vi hadde vel ikke tenkt så mye på avlastning før en ansatt i barnehagen nevnte det. Hun ble avlaster for Tara og er det ennå. — Og så har vi fått utvidet sånn at Eirik de to siste årene har hatt en uke ekstra i året. I fjor høst fikk vi det til Tara også.
Foto: fra familien
10
AUTISME I DAG 3/2020
Made with FlippingBook flipbook maker