—Vi kommer jo aldri ut av tidsklemma, den vil være der til barna er 18. Men vi tenker at vi vil gjøre noemed tidsklemma før det blir ille, på en måte. Merker dere noen forskjell på barna etter de har vært på avlastning? — Nei. For barna er det som å være hjemme. Datteren vår er ikke glad i å reise dit. Hun liker ikke overgangen med å gå fra skolen og til avlastningen. De henter henne ofte på skolen og må kjøre forbi huset her, og da vinker hun i rundkjøringen. Hun er litt lei seg med en gang, men det går over etter veldig kort tid. Når hun kommer hjem på søndag. Virker hun fornøyd. Vi opplever ikke at hun er annerledes på noen måte når hun kommer derfra. Vi vet at mange opplever forskjell på barna etter de har vært på avlastning, men vi gjør ikke det. — Det kjennes veldig bra ut at Eirik på avlastning i en familie hvor han er inkludert og på en måte en del av familien. Det hender de sender melding på søndag og sier at de kommer litt seinere for vi spiser middag hos bestemor eller vi gjør sånn og sånn, så han er på en måte inkludert i hele storfamilien. Alle vet hvem han er i hele familien deres på måte. Har avlastningen vært stabil? —Ja,detharværtveldigliteforandringer. Jeg tror det har vært avlyst én gang på fem år på grunn av sykdom. Så det har
vært veldig stabilt. Også da vi flyttet var det kontinuitet i avlastningen. Har barna forskjellige rutiner hjemme hos dere og hos besøkshjemmene? —De har nok egentlig ikke det. De gjør nok kanskje mer aktiviteter enn vi gjør hjemme i helgene fordi det er vanskelig for oss å komme ut å gjøre aktiviteter som passer begge to. Men ellers så er det er det liksom de samme rutinene. Men jeg tenker at hvis vi hadde hatt behov … — Men jeg jeg tenkte at hvis vi for eksempel hadde hatt veldige spesielle eller faste rutiner så hadde nok begge disse familiene klarte å følge det opp. Hvis det hadde vært sånn at man må spise frokost klokken åtte, eller hvis at man hadde vært avhengig av noen hjelpemidler, så hadde det gått fint. Så dere er fornøyd? — Ja, vi er det. Avlastningen er nyttig for oss og til glede for barna. Eirik får jo gjøre ting som vi ikke kan på grunn av Tara. Så de gjør ting som vi ikke kan gjøre som familie. Vi liker å gå på fjellet jeg og mannen min også, men vi har ikke overskudd til å gjøre det så ofte. Det er jo greit å få frem at avlastning kan fungere bra. — Vi er fornøyd fordi familien fungerer bra. Og barna er også fornøyde? — Ja, de virker fornøyde. Eirik pakker
12
AUTISME I DAG 3/2020
Made with FlippingBook flipbook maker