ha flytte ut hjemmefra, hvor det ikke tas hensyn til søsken. Her har vel Autismeforeningen en misjon med sitt familiefokus? — Ja, vi jobber med saken. Kommunen holder på å bygge nye boliger. Det tar bare lang tid og er ikke så godt tilrettelagt for autismegruppen, synes jeg. Men jeg personlig jobber ikke så mye med det. Det er andre som har større barn og som har veldig behov for å få det på plass. Når foreldre er misfornøyd er det fordi de ikke får avlastning. Det er sjelden noen er misfornøyde med avlastningen de har. De som jobber i boligene gjør for så vidt en god jobb vil jeg tro. Men det er ikke rart om en blir misfornøyd av å stå flere år på venteliste. Tror du man er genuint fornøyd med kvaliteten på tilbudet, eller at man har så store behov at man blir fornøyd med det en får nesten uansett hvordan det tilbudet er? — Ja, det tror jeg. I Autismeforeningen får vi for eksempel tilbakemeldinger på at manmå gjerne stå på for å få avlastningen til å følge på fritidsaktiviteter. Det er mange fritidsaktiviteter det ikke burde være vanskelig å få til, men vi hører at avlastningsboligene ikke følger opp barna på ting som barna trenger, noe de forklarer de med bemanningen. Det blir kanskje mest oppbevaring? — Det er nok slik det er i Norge. Man
er så sliten og er så fornøyd med at man får avlastning at man ikke orker ikke å ta kampen om innholdet i avlastningen. Det er jo for eksempel viktig å følge de opp på det de har av fritidsaktiviteter. For avlastning skal jo være som en forlenget arm av oss som foreldre. — Eirik har jo vært på som sommerleir i regi av Bergen kommune. Der følger de jo ikke opp på de aktivitetene de gjør i hverdagen selvsagt. Men de har jo den samme voksentettheten på den leieren som man vanligvis har i en avlastningsbolig. Og der går de på "Vil vite", isvømmebasseng,deerpåkanoturer og i lekeland. Altså, de klarer på en måte å få det til å gå selv om de har den samme bemanningen. Men sommerleiren varer jo bare to uker i året, og der jobber det jo stort sett bare studenter. Nei, jeg vet ikke hvorfor de ikke klarer det samme i avlastningsboligene. — Personlig har jeg lært meg å være fornøyd medmindre jeg er veldig misfornøyd. Det er forsvarsmekanisme. Jeg har jo hatt perioder hvor jeg har vært veldig sliten og sykmeldt. Men jeg tok noen grep i hvor jeg omskolerte meg slik at jeg kunne jobbe i en litt mindre krevende jobb. Jeg tok noen grep i livet som gjorde at vi i familien har det mye bedre. I tillegg til avlastning som fungerer bra gjør at vi som familie har det mye bedre.
14
AUTISME I DAG 3/2020
Made with FlippingBook flipbook maker