Noen foreldre opplever det som et nederlag å be om hjelp, å ikke strekke til som foreldre og måtte få hjelp utenfra. Hvordan var det for dere? — Du er nok inne på noe, men jeg tror at dette avhenger mye av hvor langt du er kommet i sorgprosessen, oghvor langt du er kommet i selverkjennelsen. Vi var jo litt heldige som fikk en tidlig avklaring, og kom tidlig i gang. Leighanna fikk diagnosen før hun var 2 år gammel og vi var på Autismeforeningens sommerseminar før hun var fylt 3 år. — Og på sommerseminaret hadde min kone og jeg bortimot en times samtale med Harald Martinsen som fikk oss til å justere måten vi tenkte på. Han poengterte at vi måtte tenke langsiktig og fremover. Det var egentlig det. Glem
nuet og se på hva dere kan få til fremover. Så fikk vi en liste over hva man må tenke på og hvordan man bør tenke. «Hvor ser dere for dere at dere er om fem år, om ti år og om 15 år?» spurte han. Det Harald sa var er egentlig litt sånn: Det gode liv endrer seg jo eldre man blir. Ikke gjør noe nå som ødelegger for hvordan dere gjør det i fremtiden. Tenk helhetlig. Hva må dere gjøre nå for at dere skal kunne få til det som dere ser på som et godt liv om ti år? Hvordan så dere for dere det gode liv om ti år den gangen? — Vi hoppet vel egentlig helt fram til at hun skulle i egen bolig. Og hva måtte vi fokusere på for at hun skal kunne fungere i sin egen bolig. Og i prosessen med å planlegge for dette fant vi ut at vi
18
AUTISME I DAG 3/2020
Made with FlippingBook flipbook maker