måtte fokusere på hvordan vi kunne gjøre Leighanna robust til å tåle endringer, til å ikke bli rigid. Det høres ut som en vanskelig oppgave. For det er vel ikke uvanlig at personer med autisme er veldig rigide? — Det er nok en helt riktig oppfatning. Dublir ikke kvitt rigiditeten,mendukan bli kvitt redselen for at ting er annerledes. Du kan lære å tolerere endringer. Hvis dagsrytmen til Leighanna forstyrres mer enn tre-fire dager på rad, så får hun problemer. Men vi kan endre ting hvis vi tar oss tid til å forklare det og å diskutere med henne. Det kommer nok av at vi tidlig eksponerte henne for uforutsette ting og endringer. Vi begynte jo å fly til Canada med henne da hun var tre år gammel. Hun var vant til å være på flyplasser, hun var vant til å ta tog, hun var vant til å bo på hoteller. Hun har blitt veldig robust på å reise. Men hun har selvsagt sine ting som hun ikke liker å gjøre, og det styrer vi unna. Og så ser vi veldig godt på henne når hun har fått nok. Hvordan fikk dere avlastere og støttekontakter til å lese Leighanna? — De måtte bli kjent med henne. Vi gjorde som Harald Martinsen foreslo, vi laget en kompetansemappe. Vi fikk en veldig god oppskrift: Be søsteren om å beskrive sin autistiske søster som om hun var henne: "Tenk deg at du er din
søster, hva vil du da si om deg selv?" Så vi har en mappe der Leighanna er beskrevet som om hun prater selv. Med klare bemerkninger om at "jeg liker ikke å gjøre sånn og sånn og sånn, men jeg syns det er gøy å gjøre det og det". Med påfyll fra vår side som for eksempel at når hun sier "do" så kan det godt hende at hun må på do, men det kan også være at hun forsøker å komme seg unna noe som er ubehagelig. Så man må være forberedt på å bli lurt. Og at hun ikke liker negative uttrykk og at det er lurt å ikke si "ikke" til henne. Den type ting. — Og da er vi tilbake til det med sorgprosessen og hvor godt du faktisk kjenner eget barn. Det å forsøke å sette på papiret det som du vet intuitivt er ikke enkelt. Men det er faktisk en hjelp. Du kan få noen aha-opplevelser. Pluss at du vil finne ut at det er ikke ett barn, det er to barn, det er tre barn. Avhengig av hvem som ser henne. Jeg har ikke samme datter som min kone. Det er to forskjellige jenter vi snakker om. Det samme gjelder vel også for Leighannas søster. Hun har sin egen søster som ikke er identisk med min datter. Hvem Leighanna er, er helt avhengig av hvem hun er sammen med. Så utgangspunktet er å bli kjent med, få et personlig forhold til, den som en ønsker å forstå og legge til rette for? — Ja. Og jeg tror det er essensielt, for hver enkelt som møter barnet vil få sin
19
AUTISME I DAG 3/2020
Made with FlippingBook flipbook maker