TILRETTELEGGING
vil det være nyttig å ha en ukesplan hengende på kjøleskapet hvor man går forbi mange ganger om dagen i stedet for å bare se ukeplanen når du selv bestemmer deg for å gå inn i en bestemt app og se på den. Noen har store utfordringer med nettopp å huske å gå inn og sjekke hva som står på planen. Eksempel på tilrettelegging En skolegutt med ASD ble ofte urolig og uregjerlig hver gang klassen beveget seg utenfor klasserommet. Både turer i skogen og til biblioteket endte med skriking og sparking. For å ivareta gutten fikk han en remse med bilder og tekst som informerte om hvor de skulle, hva de skulle gjøre, ca. hvor lenge de skulle være borte, hvem han skulle være sammen med, når de var ferdige, hvor de skulle etterpå etc. Gutten fikk selv administrere remsene og tok vekk bildene etter hvert som aktivitetene ble avsluttet. Han kommuniserte mer enn vanlig, var avslappet og blid. Gutten opplevde sannsynligvis
trygghet i den informative remsen han fikk. Den uhensiktsmessige atferden oppsto sannsynligvis på grunn av stress og utrygghet over å ikke vite hvor, hva, hvor lenge osv., og å ikke ha noen strategi for å be om informasjon og hjelp. Gutten fikk etter hvert mange remser og brukte dem flittig både til samtaler, spørsmål og forhandlinger. Han fikk også flere kort som han alltid hadde hengende i beltet. Kortene hadde symboler og tekst som kan kunne bruke når han trengte hjelp, forklaring eller pause. Det kan være hensiktsmessig for en person med ASD å få en dagsplan for å kunne orientere seg og få et overblikk over dagen på lik linje med at en synshemmet bruker hvit stokk. For å kunne kommunisere kan en hørselshemmet bruke tegnspråk/tolk og en med ASD kan få muligheten til å kommunisere med visuelle hjelpemidler som for eksempel skrift eller piktogrammer. Målet med tilretteleggingen for en svaksynt er ikke å lære å se, men
12
Made with FlippingBook - Online catalogs