SAK FRA KARMØYNYTT
2018. Det var noen heftige uker, og jeg tror vi brukte 100 timer på sykehuset totalt, sier hun åpenhjertig. Barna hennes havnet på hver sin plass på autismespekteret, barneautisme og atypisk autisme. Hun forklarer at de er søsken på samme spekteret, men at personlighetene ikke minner om hverandre. – Det de har til felles er at de vil bli sett, få lov til å være den de er og bli inkludert i samfunnet og på skolen. Det å få en god tilrettelegging på sin måte. De kan kanskje bare få skrive svaret på matematikk-stykket enn å krangle om utregningen. De må hele tiden bevise hvem de er, skyter Gravdal inn. De forteller at spesielt for jenter er det mye maskering som gjør at det kan ta tid å finne ut av utfordringene deres. Mange bruker mye energi på å være som alle
andre og når de kommer hjem er de helt utslitt. Se tilsvar fra kommunen nederst i saken. Byråkratisk mareritt Damene er ærlige på at for mange er det å ha barn med autisme et byråkratisk mareritt. De må bruke mye tid på søknader, møter, telefonsamtaler, samt finne ut av rettigheter og hva der finnes av tilbud og hjelp fremfor å være best mulig foreldre. – Jeg er en slik person som hadde tatt i mot en rett på en restaurant om det så var feil bestilling. Det er sikkert godt det også, men når det gjelder ungene mine kan du bare drite i det altså. Det er noe helt annet. Det er unormalt for meg som egentlig ikke er så glad i å klage eller laget et stort nummer ut av ting. Jeg husker jeg sendte en melding til ordføreren en gang, fordi jeg var så forbanna: «Er du klar over hvordan ting er i denne kommunen?»
23
Made with FlippingBook - Online catalogs