AUTISMEFORENINGEN VEST-AGDER
Et sted å høre til Skrevet av: Kristin Bue og Cæcilie Ofstad, Autismeforeningen i Vest-Agder
M ørket senker seg over gården med hunder, hester og høner av forskjellige slag. I stallen er det et opplyst rom der vi kan se og høre hestene. Klokka er halv sju om kvelden og litt etter litt strømmer det på en gruppe alvorlige unge menn. Selv om jeg hilser med mine vanlige fraser og overstrømmende smil, blir jeg aldri helt vant til å møte de alvorlige fjesene. Blikket er noe flakkende på de unge mennene, og de setter seg ned der hvor det passer. Noen setter opp utstyret sitt der de skal spille sammen via TV. De kjenner
rutinen. Noen kjenner oss som arrangerer godt. Andre er nye og ønsker å prate. Det er først en veldig avventende stemning, men så begynner noen å ta fatt på et brettspill. Hestenes skraping og vrinsk kan høres gjennom det ene vinduet som skiller oss og stallen, og plutselig dukker det opp noen unge kvinner også. TV-spill gjengen kikker litt forundret over skulderen, men kun noen øyeblikk, slik at de får hilst, og så er det tilbake til spillet igjen som spruter ut av farger, hoppende strømlinjede figurer og krasjende metalliske lyder.
42
Made with FlippingBook - Online catalogs