AUTISMEFORENINGEN VEST-AGDER
Jeg kjenner mange av de unge voksne fra langt tilbake i tid. Noen har vært med på treff i lokallaget siden 1999. Min sønn og jeg var første gang på treff med Autismeforeningen på Peppes Pizza i Kristiansand. De var små barn den gangen, og Annette Drangsholt var leder i fylkeslaget. Jeg var meget spent på den første samlingen og spurte min sønn “Hvordan var det å være sammen med andre?” Han svarte med et lettelsens sukk “Det var utrolig deilig å være sammen med andre normale folk.” Gruppa vår har hatt forskjellige aktiviteter i årenes løp. Blant annet bowling, go kart, spillekvelder og diverse kurs. Hovedhensikten har vært å ordne et sosialt møtested for de av oss som har en diagnose. Vi hadde også søskengruppe, og de hadde treff på samme tid og samme sted. Det gjorde det enklere for oss foreldre. De små barna som møttes på Peppes Pizza vokste opp og vi startet en voksengruppe hvor
vi organiserte samtalegrupper for å snakke om utfordringene man møter i voksenlivet. Det var mislykket. Jeg var ofte terapeuten, og de snakket lite sammen. Min sønn Nikolai har vært min veileder, og jeg spurte ham. “Hva vil dere?” Han sa at vi trenger ikke et sted bare for å prate, men et sted hvor vi kan være oss selv. Slik ble kveldene på Jegersberg til. Et år ble voksengruppa slått sammen med familietreff på diverse bydelshus. Det fungerte på sett og vis, men det ble mange forskjellige lokaler fra gang til gang, og det var ikke alltid heldig å blande alle aldersgruppene. Så vi prøvde å samle den nye voksengruppa i lokalene på Jegersberg gård, og der har de slått seg til ro. Der kan de være sosiale på sin måte uten forventninger fra sine vanlige omgivelser. En gruppe vi har slitt med å nå i lokallaget er ungdommene i
43
Made with FlippingBook - Online catalogs