FRA RESSURSGRUPPEN
Fremtidsfrykt
Hvorfor skrive om fremtidsfrykt i årets første utgave av autisme i dag? Hvorfor ikke skrive om alle nyttårsforsetter som skal forseres eller alle muligheter det nye året bringer? For meg og antakeligvis flere med en autismespekterdiagnose kan «alle muligheter» fremtiden bringer være ensbetydende med den totale uforutsigbarhet. Dette gir opphav til fremtidsfrykt. En frykt som kanskje ikke er tilstedeværende hele tiden, men stadig ligger og murrer og bryter overflaten med jevne mellomrom. For meg er denne fremtidsfrykten et forstyrrende element i min hverdag, og antakeligvis ekstra sterk ved årsskiftet hvor det fokuseres mye på nettopp alle mulighetene vi har.
Samtidig er jeg smertelig klar over at mine muligheter for fremtiden også kan være begrenset. Mang en gang har jeg hørt «du får det til, bare du vil». Selvsagt er noe sannhet i dette, men også en total forenkling av hvordan det kan være å leve med en autismespekterdiagnose. Med min diagnose og mitt funksjonsnivå vil jeg til en viss grad være prisgitt mine omgivelser. Jeg er avhengig av mamma og pappa for å klare meg både praktisk og emosjonelt (selv om alderen er 32, og antar dette gjelder like mye når jeg er 42 og 52). Per i dag har jeg behov for enkelte tiltak og ekstra tid for å fullføre en utdanning.
8
Made with FlippingBook - Online catalogs