konkrete utfordringene likevel variere mye fra par til par. – Enhver ytre belastning på et parforhold er en utfor- dring, men all erfaring viser at par takler sånne ytre utfordringer veldig forskjellig, sier Thuen. Noen ganger handler det om at den som er syk opple- ver at han ikke får nok støtte og omsorg av partneren sin. Han forteller om par han har møtt, der den ene har begynt i behandling, og den andre har reagert ved å lene seg litt tilbake, for «nå får du jo hjelp». – Selv om man skjønner at det er alvorlig, så ser man kanskje ikke at det også er mye usikkerhet, frykt og engstelse som må håndteres. Det gjelder selv om prognosene kan være gode, og det å klare å forholde seg til alt dette, er kanskje den største utfordringen for mange pårørende, sier han. Ensomme partnere Hvis den som er syk, føler seg sviktet og lite forstått, kan det føre til at vedkommende trekker seg mer unna. Det kan føre forholdet inn i en ond spiral, for den som er pårørende, kan også kjenne på ensomhet oppi det hele. I motsetning til den som er syk, som jevnlig møter leger og behandlere, står pårørende ofte mer alene med vanskelige tanker og spørsmål. Noen ganger er den syke kanskje ikke så interessert i å prate, andre ganger er de aktuelle spørsmålene ekstra van- skelige å ta opp. – Mange sitter med mange bekymringer som de føler at de ikke kan dele med den som er syk. De ønsker jo ikke å belemre den andre med dette, forklarer Thuen. Dette er et dilemma, vedgår parterapeuten. Hans vik- tigste råd er nettopp å forsøke å ha en så nær og åpen kommunikasjon som mulig. Samtidig er det enkelte ting som det ikke er så hensiktsmessig å snakke med en syk kjæreste eller ektefelle om. Som eksempler nev- ner han frykt for hva skal skje og hvordan sykdommen kommer til å utvikle seg, samt savn og bekymringer knyttet til intimitet og sex.
– Som partner må man i størst mulig grad være den som holder motet oppe, og som støtter, inspirerer og motiverer. Du kan ikke spille ut all din usikkerhet og savn, så hvis du kjenner at det blir vanskelig, må du forsøke å finne andre steder å plassere bekymringene. Det kan være å søke profe- sjonell hjelp eller være åpen med fortrolige venner, foreslår Thuen. Kan stille enkle spørsmål Samtidig er det viktig å fortsette å prate sammen, understreker han. For når en eller begge parter kjenner at det blir vanskelig å snakke om sykdom- men, er det et viktig faresignal. Han foreslår å starte med enkle spørsmål som «Hvordan har du det i dag?», «Hva tenker du om den siste undersøkelsen?» eller «Hvordan kan jeg støtte deg og være der for deg nå?». Den syke må gi tydelig uttrykk for hva han trenger, mens part- neren må forsøke å etterspørre den andres behov. – Her er folk veldig forskjellige, så man må være lydhør og utforskende. Dette kan også variere fra dag til dag. Noen dager har man bare behov for å leve så normalt som mulig, andre dager kan man ha et stort behov for å prate, sier Thuen. Han forteller at noen par er nokså like i utgangs- punktet, og kan reagere ganske likt på det som skjer. Da er det enklere å få til en god kommuni- kasjon. Andre kan ha helt ulike behov, og det er særlig da problemene kan oppstå. I tillegg til kommunikasjon, er det også viktig å bevare den fysiske nærheten i forholdet, under- streker han. Selv om det kanskje ikke er mulig å opprettholde sexlivet slik det var før, går det an å ta vare på intimiteten. – Det som ofte skjer, er at man skrur av alle de intime følelsene, og så sklir man enda mer fra hverandre enn man hadde trengt å gjøre. Men det går jo an å ha mye fysisk nærhet likevel. Jo mer
11
PROFO-NYTT 3/2025
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease