INTERVJU
Når kreft rammer et par
– Partneren blir ofte stående på sidelinja, sier Merete Brungot Kløvning. Hun er kreftsykepleier og tidligere kreftkoordinator i Ålesund kommune. I dag jobber hun som pårørendekoordinator – og møter ofte ektefeller og samboere som prøver å finne fotfeste når prostatakreft endrer hverdagen.
: Janicke Frostad-Mathisen
P årørendes hverdag For Merete er arbeidet tett på mennesker som opplever at hverdagen snus på hodet. Noen står midt i sjokket over en ny kreftdiagnose, mens andre har levd lenge med sykdommen som en del av parforholdet. – Da handler det ofte om slitenhet, trøtthet og hvordan man skal klare å mestre hverdagen med de kortene man har fått utdelt. Mange går med et tan- kesurr og bekymringer, og da er det viktig å finne et sted å lette på trykket. Det kan være å snakke med en venn, skrive i dagbok – eller komme til oss, forteller hun. Merete tilbyr både individuelle samtaler, fami- liesamtaler, kurs og grupper for pårørende. Hun trekker paralleller til likepersonsarbeidet i Prostatakreftforeningen: – Det å møte andre i samme situasjon, og høre hvor- dan de opplever ting, kan være en stor støtte. Man trenger ikke utlevere alt, men man kjenner seg ofte igjen i andres erfaringer. Hele familien berøres I samtalen understreker hun hvor viktig det er å se pårørende som mer enn bare partneren. – Det er flott og viktig med fokus på parforholdet, men jeg savner også mer oppmerksomhet på barna og resten av familien. Unge voksne barn kan synes det er kjempeskummelt at pappa har fått kreft – uansett hvor gode prognosene er. Foruten bekymringen for far, kan det også komme en ekstra uro knyttet til arvelighet. Prostatakreft er
en krefttype der dette kan vekke spørsmål og engstelse hos sønner og nevøer. – Det påvirker hele familien, ikke bare den som er syk. Veien videre – støtte og ressurser En viktig del av arbeidet hennes handler om å gjøre det lettere for pårørende å finne støtte. – Mange vet ikke hva en kreftkoordinator er. Men både kreftkoordinatorer og pårørendekoordinatorer er lavterskeltilbud. Du trenger ingen henvisning – det holder å ringe eller sende en e-post, forklarer hun. I tillegg trekker hun fram Vardesentre som en ressurs, også for pårørende. I Ålesund ble det nylig arrangert en egen pårørendekveld med både praktisk informa- sjon om rettigheter og en bit livsmestring. Responsen var stor, og arrangementet skal gjentas. Et samfunnsansvar Merete brenner for at kommunene skal satse mer på å bygge opp slike tilbud. Hun minner om at pårørende i praksis utfører nesten like mye pleie og omsorg som det offentlige. – Hvis vi ikke ivaretar pårørende, risikerer vi at de blir syke selv. Da får vi to pasienter på én diagnose. Samfunnsøkonomisk er det helt avgjørende å støtte pårørende i å stå i rollen sin Hun legger til at det handler om små, men viktige ting: å bli sett, bli hilst på, bli spurt hvordan man har det. – Mange pårørende føler seg usynlige i møtet med helsevesenet. Å inkludere dem og ta dem med i samtaler er helt essensielt. Det er jo som par og som familie man lever med kreften – ikke alene.
15
PROFO-NYTT 3/2025
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease