TRE HERLIGE TURER - Patagonia, Chile - Kattegattleden - Tour de Dovre
TOM SIMPSON -Tragedien på Mont Ventoux
Tour de France - Norsk etappeseier og topplassering Vuelta a Espana - 4 dager i rød trøye
60 Okt-des. 2025
Tester
VO 2 MAKS
TRENINGSTIPS
Fra håndlaget italiensk finesse til rene «konkurransemaskiner» med utallige etappeseire. Vi hjelper deg å finne din drømmesykkel.
Vi forhandler av merker som:
antonsport.no
Officine Mattio SL Dura-Ace Di2
Den elegante essensen i SL D/A gjør den til en av de best ytende og letteste Officine Mattio-syklene noen- sinne. Den nye SL er resultatet av år med forskning, studier og arbeid med konseptet «lett vekt». Rammens vekt på bare 660g gjør SL rask og responsiv. En sykkel med klassisk geometri og futuristiske linjer. Sykkel og utstyr bygges spesifikt etter dine ønsker. Finn ut mer på officinemattio.com 199 000,- Du får minimum 59 700,- i bonus
Officine Mattio Lemma 3.0 Ultegra Di2
Modernitet og responsivitet utgjør en perfekt kombi- nasjon. God handling, lav vekt og aerodynamisk ramme gjør Lemma 3.0 smidig og responsiv. Lemma 2.0 markerte starten på OMs historie: det var den første rammen fra Officine Mattio. Navnet ble inspirert av en alpinstigning der den ble testet. Nå er versjon 3.0 blitt lansert, og den er enda smidigere og lettere! 89 999,- Ikke medlem: 119 999,-
Officine Mattio OM1 S Ultegra Di2
Kraftfull, moderne og pålitelig. OM1 S vil vise veien til suksess i enhver situasjon. Produsert i provinsen Cuneo, der Officine Mattio har sitt hovedkontor.
En monocoque-ramme som markerer begynnelsen på en ny produksjonsfilosofi: «Made in Cuneo»-elementet.
Modellen er Officine Mattio sin konkurransemodell og rammen er UCi godkjent. 79 999,- Ikke medlem: 114 999,-
Opptil 30 % bonus Bli medlem gratis på antonclub.no!
Anton Sykkeldelisk Bogstadveien 2 0355 Oslo
Tlf. 22 95 59 70 bogstadveien@antonsport.no
Importør Officine Matteo: Frank Røstgård – Holterveien 2B 1448 Drøbak - E-post: frank@altomvin.no - Telefon 909 16 271
# 60
Okt. - des. 2025
FORSIDE Imponerende sesong for norske ryttere
REDAKTØR/DESIGN Vidar Petterson vidar@gruppetto-sykkelsport.no
# 60 Imponerende innsats
ADM. vidar@gruppetto-sykkelsport.no Telefon +47 900 56 011
De norske Uno-X damene har sikret seg plass i øverste divisjon, og i skrivende stund ligger herrelaget an til å knipe den siste plassen blant de 18 lagene som får WorldTour lisens for de neste tre årene. De har i sommer og høst knivet med franske Cofidis om den siste plassen. Mange norske syklister har imponert i år, og bredden blant de beste er større enn noen gang. Det er forunderlig og trist at Norge i VM og i EM i flere klasser ikke stiller ryttere. Vi har fått mange kommentarer og spørsmål fra overraskede lesere som skrudde på TV for å se landeveisrittet for menn elite i EM, men ingen nordmenn var å finne på startstreken! Særlig nå når nivået på norske ryttere er meget høyt i alle klasser. Ellers er det bare å oppfordre alle til å bruke lys nå som dagslyset forsvinner tid- ligere for hver dag, og kanskje kan man glemme trenden som merkelig nok har festet seg her oppe i nord med svart sykkel og svart sykkeltøy. Da er du garantert mindre synlig i trafikken
MEDARBEIDERE I DENNE UTGAVE Claes-Henrik Nitteberg Øyvind Wold Frank Røstgård Martin Bissig Fredrik Joramo
ANNONSER Gruppetto vidar@gruppetto-sykkelsport.no Telefon +47 900 56 011
UTGIVER Arrivo Leiumbakken 13 - 1449 Drøbak Telefon +47 900 56 011 post@gruppetto-sykkelsport.no www.gruppetto-sykkelsport.no
ABONNEMENT www.gruppetto-sykkelsport.no +47 900 56 011
Ha en fin høst og tidlig vinter!
PRODUKSJON/TRYKK UnitedPress
Vidar Petterson REDAKTØR
Abonnér og gå ikke glipp av Norges eneste sykkelblad Se våre gode abonnementstilbud på: www.gruppetto-sykkelsport.no Informasjon - Telefon: 900 56 011
ISSN 1894-7220
Vi er sykkel-Norges eneste sykkeltidsskrift med artikler for sykkelutøvere og interesserte på mange nivåer. I alle utgaver vil vi by på inngående, nyttige om- taler og veiledning om sykler og utstyr, kunn-
skapsartikler om mekking, teknikk, trening og ernæring.
Ta kontakt på telefon +47 900 56 011 eller per e-post til: abo@gruppetto-sykkelsport.no
For informasjon: vidar@gruppetto-sykkelsport.no Telefon +47 900 56 011
4 SM GRUPPETTO # 60
# 60
INNHOLD
Okt. - des. 2025
REPORTASJER FRA SYKKELVERDEN 18 PROLOG - Rittsommer - Birken - Tour de France - Giro d’Italia Women - Vuelta a Espana 18 Tom Simpson 8
54
FASTE SPALTER
8 Prolog - Litt om mye 82 Abonnér
8
Imponerende sommer
TESTER 70
- Tragedien på Mont Ventoux
34 Kattegattleden
OPEN U.P. Gravel
72 76 77
- Fantastisk løype for alle langs svenskekysten
Officine Mattio 1 RT
46 Tour de Dovre
Topeak Versacage
- Graveltur rundt Dovrefjell
Fjellräven vest Kenda graveldekk
54 I Patagonias villmark - Spennende terrengtur i Chile 64 VO 2 maks
78
Lizard Skins styretape DLR TPU Nano slange
79
Basil B-Safe sidevesker Basil Move KF styreveske Aero Spider Pannier Rack
- Laktatprofil - Treningstips
70 Tester
34
Kattegattleden Ta med familen til Sverige
6 SM GRUPPETTO # 60
RITTSOMMER BIRKEN PROLOG 60
TEKST FOTO: VIDAR PETTERSON
SykkelBirken var i år ekstra krevende. Med regn, gjørme og sugende grusveier hadde syklistene noen tøffe timer på sin vei over fjellet. Det var en hyggelig økning med 6,7% i år med 5.593 påmeldte. Årets nykommer gravelbirken ble raskt fulltegnet med 400 syklister, og tilbake- meldingene var gode.
8 GRUPPETTO # 60
# 60 GRUPPETTO 9
RITTSOMMER BIRKEN PROLOG 60
Øyvind Gallefoss, mangler ett merke - året han ikke kunne stille irriterer fortsatt…
10 GRUPPETTO # 60
Årets raskeste birkebeinere BIRKEN 84KM Topp 3 menn elite, 84km 1. Eskil Evensen-Lie, Team Hunton Hard Rocx/Kloppaoffroad klubb, 2:29:38 2. Emil Hasund Eid, Kloppa Offroad Klubb/Team Hunton Hard Rocx, 2:29:42 3. Østen Midtsundstad, Mosjøen og Omegn CK/Uno-X Mobility DT, 2:29:43 T opp 3 kvinner elite, 84km 1. Tiril Jørgensen, Team Coop Repsol / Harstad CK, 3:03:56 2. Ida Østbye Støvern, Aaby ck / NTG, 3:14:32 3. Aneta Grabmüller Soldati, Rouvy MTB Team, 3:14:32 GRAVELBIRKEN 200KM Topp 3 menn 1. Anton Stensby, Nanset IF Sykkel/Team Coop- Repsol, 5:40:17 2. Ole Bjørn Smisethjell, Molde, 5:40:17 3. Amund Ferl-Runningshaugen, Lillehammer CK Continental Team, 5:42:08 Topp 3 kvinner 1. Åshild Tovsrud, Asker CK, 7:36:43 2. Marianne Sandaker, Morsa Sk, 8:07:41 3. Kristin Brandtsegg, Sogndal, 8:43:30 GRAVELBIRKEN 100KM Topp 3 menn 1. Nikolaj Holm Gylling, Oslo sk, 3:31:53 2. Ole-Christian Fagerli, Romeriksåsen SK/Scott Addicts, 3:32:23 3. Martin Formo, Solbergselva, 3:33:29 Topp 3 kvinner 1. Heidi Indergård, Molde CK, 4:07:36 2. Natalie Midtsveen Fredriksen, Ringerike SK, 4:20:30 3. Karolina Piotrowska, 4:26:10 ULTRABIRKEN SYKKEL Topp 3 menn 1. Markus Rise, Lillehammer CK, 4:24:45 2. Petter Sørensen, Lillehammer CK. 4:32:15 3. Mairus Fjeld, BVCK, 4:42:12 T opp 3 kvinner 1. Anna Littorin-Sandbu, Lillehammer, 6:15:09 2. Andrea Patricia Coucheron, BVCK, 06:35:51 3. Live Kolstad Haanshus, Lilleh. CK, 7:04:25 HALVBIRKEN SYKKEL Topp 3 menn 1. Kjell Arild Lierhagen, Stavsjø, 1:10:22 2. Marius Bekkevold, Halden CK, 1:11:48 3. Emil Opsahlm Vestby Sykkeklubb, 1:14:49 Topp 3 kvinner 1. Thrude Natholmen, Sandefjord SK, 1:17:49 2. Janicke Paasche, Gjettum, 1:26:07 3. Veronica Dalsnes, Nea CK, 1:27:21 BIRKEBEINERTRIPPELEN Topp 3 menn 1. Patrick Fossum Kristoffersen, Ullensaker CK, 6:26:00 2. Lasse Leth-Olsen, Team BAPS, 06:46:43 3. Tor Einar Hulløen, Konnerud IL, 7:00:21 Topp 3 kvinner 1. Nora T. Jevne, ØTI/Team Blodbussen, 8:18:25 2. Julie Meinicke, NTNUI, 8:22:58 3. Sigrid Bye, Team Andiamo, 8:31:39
Først dame i mål på gravel 200, Åshild Tovsrud jubler etter 7 timer og 36 minutters slit.
# 60 GRUPPETTO 11
RITTSOMMER Tour de France PROLOG 60
Jonas Abrahamsen på vei til seier på 16. etappe etter en lang dag i brudd.
12 GRUPPETTO # 60
# 60 GRUPPETTO 13
RITTSOMMER Tour de France PROLOG 60
Med 6. plass sammenlagt har Tobias Norges beste plassering i en tre ukers tur. 14. etappe. - Pau / Luchon-Superbagnères (182,6 km) - Tobias Halland Johannessen i front. Hjemme i Drøbak ble anders og Tobias feiret av bygda, og de stilte opp i barneritt hvor over 80 barn fikk sykle med de lokale heltene. Populære autografer for de yngre.
En fornøyd og stolt familie, her uten lillesøster.
14 GRUPPETTO # 60
# 60 GRUPPETTO 15
60 Katrine Aalerud (Uno-X) i regnet med sterk 10.plass i Giro d'Italia Women
PROLOG
SOMMER
Torstein Træen fik fire etapper i rød trøye og endte på sterk 9. plass i Vueltaen.
16 GRUPPETTO # 60
De raskeste ungdommene på fellesstart - JENTER Jenter 11 år: 1. Ida Victoria Hack, Fana IL Sykkel 2. Emma Natland Flaktveit, Åsane CK 3. Anna Skaane Hansen, Horten og Omegn SK
Jenter 13 år: 1. Madelen Furenes, Bogafjell 2. Isabelle Axman, Asker CK 3. Karoline Selbæk, Lillehammer CK Jenter 14 år: 1. Ida Aflekt, Sandnes SK 2. Mari Eriksen Kokstad, IF Frøy Gutter 13 år: 1. Hågen Knottyen, RE SK 2. Oliver Hock-Eleknes, Grimstad SK 3. Petter Kabbe, SK Rye Gutter 14 år: 1. Kristoffer Nordal Berg, SK Rye 2. Sindre Oliver, SK Rye 3. Torgrim Mæland, IF Frøy
Jenter 15 år: 1. Ebba Jensen, SK Rye 2. Aurora Veen Torkildsen, Åsane CK Jenter 16 år: 1. Karoline Flaterud, Asker CK 2. Solveig Skjærholt, SK Rye 3. Sereina Snerthammer, Kristiansand SK Gutter 15 år: 1. Martin Slåtsveen Bringsjord, SK Rye 2. Theodor Eia Linnestad, Tønsberg SK 3. Mikkel Remman, Tønsberg SK Gutter 14 år: 1. Daniel Kartevoll, Bogafjell 2. Mads Furenes, Bogafjell 3. Magnus Grundt Grossmann, SK Rye
Jenter 12 år: 1. Ida Cecilie Holm, Asker CK 2. Astrid Finstad Larsen, Sk Rye sykkel
De raskeste ungdommene på fellesstart - GUTTER Gutter 11 år: 1. Mathias Nordtveit-Refsdal, Drøbak-Frogn 2. Julius Melsom-Johansen, Drøbak-Frogn 3. Adrian Christoffersen, Sande SpKl Gutter 12 år: 1. Edvard Eia Linnestad, Tønsberg CK 2. Julian Christopher Bjørgo, Sandefjord SK 3. Aksel Storrø, SK Rye
Herlige forhold under Jokermesterskapet for gutter og jenter på fellesstartene i Ås.
NM Landevei Hønefoss Overlegen seier i dame- klassen: 1. Mia Bjørndal Ottestad 2. Katrine Aalerud 3. Kamilla Aasebø 4. Anita Stenberg 5. Magdalene Lind 6. Sigrid Ytterhus Haugset
7. Tiril Jørgensen 8. Vibeke Lystad
Ikke fullt så overlegent i herreklassen: 1. Andreas Leknessund 2. Andreas H. Johannessen 3. Tobias H. Johannessen 4. Rasmus Tiller
5. Fredrik Dversnes 6. Markus Hoelgaard
7. Tobias Foss 8. Ådne Holter
# 60 GRUPPETTO 17
TOM SIMPSON – Put me back on my bike
Kort tid fra fra levende til død legende - Vi har tatt en kikk på en av sykkelsportens tragiske helteskikkelser. Engelske Tom Simpson jobbet seg opp fra ingenting til toppen, så sluttet det paradoksalt en kilometer fra toppen av legendariske Mont Ventoux.
AV: VIDAR PETTERSON
D en yngste av seks barn, sønn av en kull- gruvearbeider som også het Tom Simpson. Mannen som noen år senere nærmest skulle bli sett på som kongelig, ble født i landsbyen Haswell i County Durham . 12 år gammel flyttet Simpson og hans familie til Harworth ved grensen til Nottingham-Yorkshire. Han ble blant annet olympisk medaljevinner, verdensmester og den første briten som bar den sagnomsuste gule trøyen i Tour de France.
Hans første år som proffsyklist var Fausto Coppis siste, og Simpson kom inn i en periode hvor den stilfulle og populære franskmannen Jacques Anquetil dominerte (vant touren fem ganger). Mens Fausto Coppi og Jacques Anquetil var super- stjerner og flamboyante, var ikke Simpson det største naturtalentet eller en med magiske evner, men en beskjeden rytter som alltid var åpen og ærlig og kalte en spade for en spade. Han syklet med hjerte som man sa, var ydmyk, både av og på
Hans siste dag. På vei opp Mont Ventoux i kokende varme med en kokende kropp.
I regnbuetrøye.
18 GRUPPETTO # 60
# 60 GRUPPETTO 19
TOM SIMPSON
sykkelen. «Major Tom» som han ble kalt er æret som en av de største britiske syklistene gjennom tidene, mannen som banet vei for andre briter til å bli profesjonelle på kon- tinentet. Han var en av de første som ledet an med en treningsleir på Mallorca og etablerte et støttesystem for britiske ryttere som ønsket å prøve seg i Gents pulserende landeveismiljø. Jakten på profflivet Av sykkelen var Simpson en populær skikkelse som likte å vitse og skapte god stemning rundt seg. I sin selvbiografi er Sykling livet mitt, skrev han: «Jeg liker å bli likt og ak- septert av andre mennesker, ikke fordi jeg oppfatter meg selv som spesiell, men fordi jeg liker å snakke og spøke med folk.” Etter å ha unngått militærtjeneste, flyttet Simpson til Frankrike i april 1959, og sto på perrongen Saint- Brieuc i Bretagne med hundre pund i lomma, jaktende på et lag som ville ta i mot ham. Drømmen var naturlig- vis en profesjonell karriere. Etter en overlegen seier i et amatør-ritt ble han tilbudt en plass på Saint- Raphaël laget hvor briten Brian Robinson allerede var på plass Uredd og bruddvillig Simpson tok sykkelverdenen med storm bare fire måneder etter at han forlot England, da han i sitt første ritt som profesjonell, Tour de l'Ouest, vant den fjerde og femte etappen og tok ledelsen. Selv om han endte på fjortende plass totalt, ble det lagt merke til. Han ble raskt kjent for en hensynsløs, aggressiv og angripende stil, og kjørte seg ofte ned i et “kamikasebrudd,” bare for å bli tatt igjen på de siste kilometerne. Som et resultat ble han enormt populær, og ble til og med spurt om å sykle en æresrunde for sin offensive kjøring i sitt første Paris-Roubaix, hvor han lå alene i tet i 40 kilometer, bare for å bli tatt igjen én kilometer før mål. Samme år debuterte han i Touren, syklet seg selv i senk og mistet over 13 kg i vekt underveis.
han hadde vist at han var på høyde med de mer erfarne proffene. Han stilte gladelig opp for fransk presse, og i en tidlig fotoseanse med Miroir-Sprint stilte han i dress og bowlerhatt. Med fotografen på slep, vandret Simpson gjennom Paris, en koffert i den ene hånden, en paraply i den andre, og stoppet for en kopp te mens han leste The Times. Markedsføring Han var ikke en eksentriker og så tidlig verdien verdien av å ha en USP i en idrett der selvpromotering og markedsføring var viktig for de som ønsket å tjene nok til å leve av syklingen. Han begynte snart å ankomme ritt i forskjellige hatter: Sombreros, Berets, Military Tricornes, Yorks- hire Flat Caps, brannmanns hjelmer - nokså variert. I et intervju i Cycling Magazine fra 1967, uttalte Simpson at “en profesjonell syklist skal sikre så mye omtale som mulig for sine sponsorer.” “En rytter en underholder, en re- klameagent og en idrettsmann i en person, i den rekkefølgen. Det er opp til rytteren å få all publisiteten han kan. Publisitet for syklisten betyr publisitet for sponsoren, og det betyr at folk blir kjent med produktene hans og kjøper dem, enten det er vin, kjøleskap eller vaskemaskiner,” sa Simpson. Den karismatiske Simpson ville
Men han var også en utspekulert syklist som slo motstandere som var sterkere enn ham i spurter ved å late som om han var utmattet, bare for å kunne overraske med en knusende spurt når de minst ventet det. God start på VM-historien I sitt første VM, var den 21 år gamle Simpson nær ved å havne på seierspallen i Zandvoort, og endte på fjerdeplass i spurten som ble vunnet av fransk- mannen André Darrigade, men
1957, som 19-åring ble han britisk mester i bakke- tempo. Engelsk gentleman som var tidlig ute med å forstå viktigheten av å til- fredsstille sponsorene.
20 GRUPPETTO # 60
TOM SIMPSON
En mann forut for sin tid Det var god grunn for Simpson til å se på seg selv som Storbritannias fremste syklist. I 1961, mindre enn to år etter han ble profesjonell, vant han Flandern Rundt på sitt første forsøk. For å gjøre det brukte han sin taktiske kløkt og noen mente ut- spekulerte kjøring for å slå den ras- kere og mer erfarne Nino DeFilippis, en mann som hadde syv etappeseire i Touren, og Giro di Lombardia seier. DeFilippis ble overlistet da Simpson lot som om han spurtet mot mål- streken og stakk tungen ut for å gi inntrykk av at beina hans var stokk stive. Da italieneren hadde satt i gang spurten og var på vei forbi, slappet han litt på farten, da angrep Simpson i italienerens blindsone og vant med noen få centimeter. Dette kom etter at Simpson, ifølge DeFilippis, forsikret ham: «Ikke dra fra meg, Nino, du kan slå meg med 10 meter i spurten.” Jean Bobet sammenlignet Simpson med et vill- dyr som kunne sette inn støtet i akkurat rett øyeblikk. Franske samtidige, Jean Stablinsky, beskrev Simpson som en pasjonert rytter som ga publikum det de ønsket. “Han var den komplette rytteren,” sa han. “Tom var konkurransedyktig i alle situasjoner, men han var også en slu, utspekulert rytter. Du la kanskje ikke merke til det, men han visste hvordan han skulle lure deg i et løp. Han visste også hvordan han skulle komme med i de rette bruddene. Han var også tidlig ute med å tenke på ernæring, ytelse og kraft-til-vekt- forhold som hans etterfølgere.” Wiggins og Froome, og forøvrig hele feltet har i dag. Det franske Peugeot laget likte det de så og ga briten en stor kontrakt i 1963. Chris Brasher fra The Observer dro for å intervjue ham i Paris tidlig på sekstitallet i forventning om å møte en grovt utkledd gruvesønn fra Durham. Det han fant var det motsatte: «en mann med kon- tinental raffinement», som tok ham med til en Michelin-stjerne- restaurant og kjørte en Aston Martin.
nok passet godt inn i dagens sosiale medier. Simpson hadde også en annen side - en mer sarkastisk og alvor- lig, og ofte lite tilgivende person-
stede - og hvem du er - for hvis han ikke likte deg, kunne han virkelig være skarp i tonen, men han var som regel rettferdig,” sier nevøen. Sidwells husker også hvordan en misfornøyd Simpson en gang alene hentet inn den britiske rytteren Barry Hoban som lå i brudd. Barry spurte fortørnet; "Hvorfor kjørte du meg inn? "Du hadde hele laget ditt til å gjøre det.” Simpson svarte; ”'Fordi jeg er den beste britiske syklisten i Europa, ikke du.” Tidlig på sekstitallet fornyet Simpson britisk sykkelsport, og et stort antall britiske fans tok veien til Paris for å feire prestasjonene hans på slutten av Tour de France i 1962. Fansen strømmet også til for å se ham da han konkurrerte hjemme i Storbritannia. Tilsynelatende møtte 12.000 opp på Crystal Palace i august 1964 for å se
Siste nytt av inne- sykling for 65 år siden.
lighet som kunne skinne gjennom da han følte seg ukomfortabel eller trodde han ble lurt. Chris Sidwells, Simpsons nevø, sammenlignet ham med Bradley Wiggins. Det var flere lag, flere utgaver av Simpson - som om det er flere Bradley Wiggins. "Det kommer an på hvilken som er sterkest til
ham i et lokalt ritt. Det var to år etter at han hadde båret gul trøye i Tour de France.
# 60 GRUPPETTO 21
TOM SIMPSON
Stolt i nasjonal trøye En av lagkameratene hans i Stor- britannia, Vin Denson, husker hvordan han «ble dobbelt så god» da han tok på seg Union Jack-trøya, og at han var forberedt på å sykle «til bevisstløshet» for landet sitt. Hans besluttsomhet og liden- skapelige innsats ble lagt merke til da allerede som tenåring kjørte seg tom i lokale ritt hver helg, og syklet til og fra jobb i løpet av uken og trente om kveldene. Han tok store risikoer i utforkjøringer og viste til tider et overmot.
Simpson fortsatte suksessen etter Flanderen seieren og endte på sjetteplass i Tour de France i 1962, og ble den første engelskmannen som kunne ikle seg den gule trøya (riktignok bare for en eneste dag). Så, i 1964, i den klassiske svart-hvitt Peugeot drakten, slo han Raymond Poulidor på Via Roma i 1964 og vant sitt andre monument, Milano- Sanremo. De første proffårene hadde ikke vært lette, han levde fra hånd til munn, men etter seier i to klassikere snudde det. Det han nå trengte for å virkelig i
egne øyne være på toppen, var en regnbuetrøye.
Satset ute i verden Som mange unge menn fra
ydmyke kår som forlater hjem- landet sitt i jakten på suksess, var Simpson svært motivert og drevet av de økonomiske belønningene som ble tilgjengelige for ham. Liv- redd for utsiktene til å reise hjem med halen mellom beina, hadde han fingrene i en rekke prosjekter i Ghent hvor han prøvde å legge et solid økonomisk grunnlag for en komfortabel fremtid.
22 GRUPPETTO # 60
TOM SIMPSON
rerte hånden og behandlet ham for blodforgiftning. Å ikke avslutte Touren kostet ham dyrt. Simpson, hadde ikke fått mange invitasjoner til kriterieums- ritt. Startpenger i kriteriumsrittene etter Tour de France, var det som den gang ga dem mye av pengene de skulle leve av. Han trente desperat og syklet Kermesseløp (Ettermid- dagsritt, som regel i en rundløype i byer) i Belgia, tre eller fire i uken, han syklet også til og fra rittene. På denne måten fikk han trenings- mengden han trengte før VM. Han var ikke så nøye på å hevde seg i disse rittene, og brukte dem som rittrening. De mange kriteriene hjalp ikke på Simpsons bankkonto, men det var perfekt trening. Showløpene var hardt arbeid men involverte vanligvis å spise kjapp mat på dårlige steder, for mye drikking, og når han ikke rakk å sykle til neste ritt, var det å prøve å få transport med tilfeldige
biler mellom rittbyene. Rittene var kort sagt dårlige for å bygge opp formen. Simpsons hadde også en dårlig opplevelse i Paris- Luxembourg, hans siste løp før VM, men formen var opplagt bedre enn han fikk vist. Stablinsky hadde kjørt noen av de samme Kermesseløpene som Simpson og hadde lagt merke til at han satt lett med. Etter fransk- mannens mening var Simpson en av favorittene. 2011 - åpnet for Britisk fremgang Det var ikke før Mark Cavendish seier i verdensmesterskapet i København 2011, at det virkelig åpnet for en ny storhetstid for britisk sykling. Et år senere ble Bradley Wiggins den første briten som vant Tour de France - en seier som siden har blitt gjentatt fire ganger av Chris Froome, som også har vunnet både Giro d’Italia og Vuelta a Espana. Og med waliseren Geraint Thomas ble det i 2018 nok en Tour de France seier. Wiggins, som hadde nådd nye høyder med Tour-seier, ble ikke mindre populær da han tok to OL- gull på hjemmebane i 2012 og ble kronet til årets personlighet året etter at Cavendish ble det i 2011. I sin bok, Icons fra 2018, hyller Bradley Wiggins den britiske rytteren han mente var det viktigste forbildet for britiske syklister, Tom Simpson. Som Wiggins sier var Yorkshire- mannen banebrytende, han vant ikke Touren, men ble allikevel av de fleste sett på som den største, og han ble den første brite som kunne ikle seg den gule trøya. “Tom Simpson er uten tvil den mest komplette britiske landeveisyklisten gjennom tidene,” skrev Wiggins. “Cavendish var en bedre spurter, jeg var en bedre temporytter, og Tom kunne ikke klatre som Robert Millar. Men ingen av oss kunne imidlertid vinne så mange store, viktige og vidt forskjellige ritt, og det er usannsyn- lig at noen fra dette øyriket noen gang vil gjøre det,” avslutter Wiggins.
På vei mot britenes første gule trøye.
Det ble én dag i den gule trøya.
Tour de France 1965 Anquetils fravær fra Touren i 1965 gjorde at rittet var adskillig mer åpent, og Simpson håpet å kunne komme seg på podiet. Men under 9. etappe i Pyreneene krasjet han på nedkjøringen av Col d'Aubisque og skadet hånden. Simpson kjempet videre for å forsvare sin plass i topp 10, men bronkitt satte ham tilbake. Mer bekymringsfullt var det at såret i hånden hans ble infisert. Han trosset legens ordre og fortsatte løpet - bare for å havne på sykehus to dager før slutten i Paris, der kirurger ope-
# 60 GRUPPETTO 23
TOM SIMPSON
VM 1965
På plass i San Sebastian Etter to tidligere fjerdeplasser i VM, dro Simpson til San Sebastian i 1965 som kaptein med et noe broket britisk mannskap som stolte på lederen. Etter å ha krasjet ut av Tour de France tidligere samme år og hatt en alvorlig blodinfeksjon som kunne ha ført til at hans venstre arm ble amputert, anså han ikke at han ville være blant favorittene til å ta gull. Her er historien om hvordan Tom Simpson ble Storbritannias første verdensmester. Dårlig opplading til VM Simpsons 1965 sesong startet ikke bra, en skade i skibakken samme vinter hindret ham i å delta i de tid- ligste vårrittene. Han var likevel i rute for å kjempe om seier i Paris-Roubaix i april til en krasj gjorde at han ikke klarte å komme seg tilbake i tetgruppen, og endte på sjetteplass. Skadene etter krasjen gjorde at han måtte stå over Flandern Rundt, mens en annen krasj i Liège-Bastogne-Liège gjorde at han havnet utenfor podiet og endte på 10. plass. Storbritannia - ikke størst, men… VM nærmet seg og Simpson valgte å kjøre sydover til San Sebastian fra sitt hjem i Belgia i sin nye BMW sammen med den australske rytteren Nev Veale. Simpson og Robinson skulle i rittet ha med seg Barry Hoban, Vin Denson, Michael Wright, Alan Rams- bottom og Keith Butler - de fleste av de britiske proffene med base i Eu- ropa. Hva laget manglet i størrelse sammenlignet med de største eu- ropeiske sykkelnasjonene, tok de igjen med karakter og samhold. Laget var lite, men en gjeng meget dedikerte ryttere, og for en gangs
skyld hadde de en plan, fordi de visste Tom kunne vinne.
men meget godt forberedte Stor- britannia-laget var i stand til å ut- nytte den interne kampen i flere av de større, sterkere nasjonene. Rykket I kraftig regn rullet 96 ryttere ut av den lille byen Lasarte-Oria i utkanten av San Sebastian på sitt 267,4 km lange løp, som besto av 14 runder i en kupert 19,1 km runde i det Bas- kiske landskapet.
Etter å ha kommet så nær året før, da Simpson tok nok en fjerdeplass, bak Jan Janssen, Vittorio Adorni og Raymond Poulidor på Sallanches. Sterkt etter å ha kommet seg etter en krasj tidlig i rittet, men han var ikke veldig fornøyd. Det britiske laget var i stor grad bygget rundt Simpsons. Ikke bare var han lederen, han sørget også for soigneurs, en mekaniker og noen skreddersydde hvite og blå myke ull-
Hvis noen av favorittene gikk i brudd, skulle Simpson prøve å følge, og
trøyer som han hadde laget i Italia, og selv betalt for. Simpson ville at det britiske laget skulle se like bra ut som italienerne og franskmennene. Det striregnet dagen før løpet, men Simpson insisterte allikevel på at laget skulle komme seg ut tidlig for å gjøre seg kjent med løypa. De gjorde noen få runder. Denson sluttet seg til Stablinsky’s vurdering av Simpson, han var definitivt i form. Det lille,
Ramsbottom og Denson skulle hjelpe ham. Det var akkurat det som skjedde. Fra begynnelsen kom angrepene tett. Hoban dekket dem alle og be- fant seg plutselig i et brudd med Roger Swerts fra Belgia og Peter Post, den nederlandske vinneren av Roubaix i 1964. Da den italienske duoen Franco Balmamion og Bruno Mealli og med tyske Karl-Heinz Kunde klarte å kjøre
Glade kompiser før starten i San Sebastian.
24 GRUPPETTO # 60
TOM SIMPSON
seg opp til bruddet begynte det å se skummelt ut. Med favorittene Post, Balmamion og Swerts i bruddet, passet Simpson på at forspranget ikke skulle bli for stort. Alle, utenom franskmennene av storlagene, hadde en av sine i bruddet. Simpson tenkte at det ikke ville være noen lag som ville kjøre. Simpson ba Vin og Alan ta ham til fronten, og hver av dem tok en kraftig føring på
rundt en kilometer hver, de kjørte som om de gjorde et opptrekk før en spurt. De tok begge hver sin føring før de svingte av, så gikk Simpson i front for å komme seg opp til bruddet. Opp til bruddet Når Simpson rykket, var Tysklands Rudi Altig våken og la seg på Simpsons hjul. De to var nære venner og hadde syklet sammen i
Trofeo Baracchi i 1964, et to-manns temporitt, hvor de endte på tredje- plass, til tross for at Simpson hadde hatt en dårlig dag. Duoen samarbei- det godt og kom seg opp til bruddet. Hobans hadde ventet på kapteinen og begynte nå å jobbe for ham. De store taperne på dette stadiet, halv- veis i løpet, var det franske laget, ledet av Anquetil, garderoben hans var full av gule trøyer, men ingen regnbuetrøyer.
Tom Simpson (t. venstre) kjemper mot tyskeren Rudi Altig i den siste bakken på den siste runden.
# 60 GRUPPETTO 25
TOM SIMPSON
Franskmennene hadde bommet på bruddet, og Jean Stablinsky prøvde å få med seg noen til å kjøre. Keith Butler fortalte etterpå at Anquetil kjeftet på det franske laget fordi det ikke klarte å organisere en jakt. Han prøvde på egen hånd. Keith satt på Anquetils hjul og gjorde sitt beste for å svare på hvert eneste lille rykk. Det ble hans siste runde, da fransk- mannen økte igjen, måtte Butler gi opp. Butler var den eneste britiske rytteren som måtte stå av. Løpet var langt fra vunnet, men Butler hadde allerede spilt en avgjørende rolle ved å hindre den franske femdobbelte Tourvinneren å komme seg til fronten. I tetgruppen la Simpson merke til at Swerts, Balmamion og noen flere gratispassasjerer hadde sluttet å jobbe. Han foreslo smilende for Hoban at han skulle gjøre sitt for Storbritannia ved å velte foran italieneren. Hoban merket at hver gang Simpson lå i front, gikk hastigheten opp, Altig så på ham, og klistret seg på Simpsons bakhjul. Simpson stolte på beina og hadde en 54 storskive på i den kuperte løypa, noe som kom godt med da han satte inn et rykk med tre runder igjen. Da han gikk over toppen, så han at den eneste rytteren som hadde klart å følge, var hans gamle makker, Altig. “Fine Rudi, Come On,” sa han. La oss kjøre - du husker Baracchi - pokalen?” Så de kjørte som om det var et temporitt, og avtalte at de ikke ville spille noen spill i den endelige spurten og kjøre for fullt sammen til den siste kilometeren. Simpson endelig på toppen De kan ha gjort en avtale, men det stoppet ikke Simpson fra å bruke sitt varemerke, utspekulert for å få et psykologisk overtak over mot- standeren. Han lot som om han ikke
Han vant igjen et stort ritt med en blanding av rå styrke, smarthet og morderinstinkt. Simpson, overlistet som så mange ganger konkurrentene, denne gan kompisen Rudi Altig og tok regnbue-trøya i. Endelig kunne British Cycling kvitte seg med et mindreverdighets- kompleks de lenge hadde hatt i forhold til stjernene i fast- landseuropa. Hva skjedde videre etter VM- seieren? Med regnbuetrøya kunne Simpson inngå lukrative kon- trakter for å kjøre kriteriums- ritt over hele Europa. Etter et raskt glass champagne med sine britiske lagkamerater etter seieren, dro han samme kveld til Bilbao lufthavn for å fly til Paris for et kriterium dagen etter. I stresset forlot Simpson både sin regnbuetrøye og gullmedalje på hotellet og måtte låne sin neder- landske kompis Jan Janssens regnbuetrøye. Han sydde til og med et par BP-logoer på ermene under flyturen til Paris for å blidgjøre sin medsponsor. Med Simpson på flyet dro det britiske laget ut og feiret uten stjernen. Midt i hektiske dager fikk Simpson en heftig godtgjørelse for et dybdeintervju for The People's Newspaper der han provoserende slang dritt om proffmiljøet. Han fortalte at det ble betalt £1.100 til rivalien Shay Elliot for å hjelpe til under verdensmesterskapet i 1963, og en annen hadde mottatt 500 pund for å hjelpe en annen rytter, og hans bruk av medisinsk “tonics.'” Usømmelig oppførsel, kanskje, men allikevel vanlig for sporten den gangen. Peugeot tok det dårlig og truet med
var så sterk som han faktisk var, og Rudi Altig trodde han var den sterkeste, men da det kom til spurten, ble han overrasket. De kom mot mål et stykke foran forfølgerne og Simpson startet spurten akkurat da Altig skiftet gir. Altig var en god spurter med mange seire i Touren og Vueltaen. Men i likhet med Simpson hadde han kra- sjet tidligere den sommeren, og fått et brudd i hoften. Han kom VM med for lite trening og konkurranse. Men et dårlig girskifte i et så viktig øyeblikk er utilgivelig for en syklist. Simpson sa etterpå: “Jeg forstår ikke hvordan en mester av Rudis klasse kunne gire midt under spurten.” En konspirasjonsteori florerte, i god tid før sosiale medier, nemlig at Simpson hadde betalt sin tyske rival 100 000 franske franc for å la ham vinne. Dette ble tilbakevist fra alle, og VM-tittelen er et bevis på Simpsons selvtillit og evne til å tenke klart på slutten av store ritt, og til syvende og sist kommer det an på hvor mye energi man har igjen.
26 GRUPPETTO # 60
TOM SIMPSON
den store Alfredo Binda som hadde tatt en VM-Lombardia dobbel.
De italienske avisene skrøt uhemmet av ham, og sammenlignet hans Lombardia-seier med fem-ganger vinner Fausto Coppi, Simpsons barn- domshelt. Hjemme i Storbritannia ble Simpson tildelt Daily Express Sportsman of the Year Trophy, og mottok deretter Sportswriters Association Award fra statsminister Harold Wilson. Det mest ærefulle var BBC Sports Personality of the Year Award. Han var den første syklisten som vant den, og den første personen i historien som vant alle de tre store britiske sportsprisene samme år. Den neste personen som vant alle tre prisene samme år, forresten, ble prinsesse Anne i 1971 - og satte Simpson på nivå med kongelige. Han hadde blitt en av de ti beste rytterne i proffeltet, sammen med navn som Jacques Anquetil, Jean Stablinski og Gianni Motta. Han var dyktig i media og utnyttet sitt engelske gentleman-image til det fulle ved blant annet å posere i bowlerhatt, og populariteten hans på kontinentet matchet hans heroiske status hjemme. Han var veldig populær i feltet og ble adoptert som en av deres egne i Ghent i Belgia, hvor han slo seg ned. Et belgisk TV- program beskrev ham som; “engelsk av fødsel, belgisk av hjertet”. Morsom, vittig, respektløs og til tider frekk. Simpson fullførte ikke VM året etter, da Rudi Altig tok verdensmes- tertittelen på hjemmebane ved Nürburgring. Tyskeren hadde allerede fått hevn ved å snyte Simpson for seieren på 12. etappe i Tour de France. Et døgn senere på 13. etappe ble Simpson igjen nummer to.
Endelig i regnbuetrøya i San Sebastian 1965 etter to fjerdeplasser.
å skyte ham. Anquetil og Stablinski henvendte seg til ham under et kriterium, og det ble en heftig krangel. Det britiske sykkelforbundet og UCI var heller ikke for- nøyd med forlegenheten han forårsaket. Skandalen fulgte ham til Milano for Giro di Lombardia, hans første store løp i regnbuetrøya, to uker etter hans seier i Spania. Det var mye press på Simpson. Men han leverte, og tok en over- legen seier, og det var kun
# 60 GRUPPETTO 27
TOM SIMPSON
Tour de France 1967
Den siste dagen Da han startet Touren i 1967, var han fast bestemt på å sikre seg en pall- plass for å garantere en lukrativ kon- trakt med det italienske laget han planla å kjøre for i den påfølgende sesongen. Som en ekstra motiva- sjon, noe som kunne drive ham videre, betalte han et depositum for en splitter ny Mercedes han så i et utstillingsvindu i Ghent rett før starten. Dopet i feltet Tour de France var den gang 1.000 km lengre enn den er i dag, og ritt- kalenderen medførte at ryttere som Simpson konkurrerte for mange dager hvert år, og ofte måtte kjøre
over natten i mange timer for å komme til starten av sitt neste ritt. Å kunne sykle en etappe på 280 km ble bare sett på som mulig ved hjelp av amfetamin. Colin Lewis, som delte rom med Simpson på den skjebnes- vangre Tour de France i 1967, gir et bilde av dopingbruken i profesjonell sykkelsport på kontinentet på den
Lewis bekrefter at Simpson var en regelmessig og stor forbruker av amfetamin. Mange års bruk av stoffet førte til at kroppen utviklet en motstandskraft, slik at han over tid måtte bruke mer for å oppnå samme effekt. I sitt obsessive ønske om å vinne ble han hørt si: «Hvis det skal ti til for å drepe deg, tar jeg ni.» Det
Snart ferdig med det bratte partiet i skogen og ut i det glovarme måne- landskapet.
var liten bevissthet om risikoen de tok. Som Pierre Dumas, tourlegen, sa om rytterne: «Hvis noen
– “Put Me Back On My Bike” Tom Simpson etter sin første kollaps på Ventoux
tiden. Amfetamin var utbredt, men det ble sett på som «medisin» eller «styrkende stoff» for å hjelpe rytterne gjennom det knallharde programmet de måtte tåle.
vant en etappe med et bestemt produkt, ville alle ha det. De ante ikke hva de gjorde.» Systemet hadde ingen nåde for den prinsippfaste underdogen som
28 GRUPPETTO # 60
TOM SIMPSON
VENTOUX - døds- fjellet Simpson lå ved foten av Ventoux alene fra laget, en syk mann med minimal støtte fra laget, men drevet av sitt intense kon- kurransesinn og sitt
behov for å tjene penger. Omtrent
halvannen kilometer fra toppen begynte han å sik-sakke,
først til høyre, nesten ut i grøfta, og videre nesten ned ura til venstre, de- retter nær ved å falle i skråningen til høyre ... Simpsons hode vred seg mot høyre skulder, som en fugl med brukket nakke.» Han veltet første gang omtrent halv- annen kilometer fra toppen. Mekanikeren og teamlederen hans hoppet av bilen, han lå inntil skrån- ingen, fortsatt på sykkelen, men han insisterte på å fortsette. Han kom seg opp med hjelp, klarte ytterligere 500 meter før han be- gynte å vingle igjen. For andre gang hoppet de ut av bilen for å hjelpe, og bar ham til veikanten med hjelp fra et par tilskuere mens hendene hans grep tak i styret som en skrustikke. Til tross for forsøk på å gjenopplive ham, var det for sent. Tom Simpson var død. Tom Dickson fra Catford Cycling Club i Sør-London skrev et brev til Simpsons kone bare timer etter hans død. Det er en passende epilog for en virkelig stor rytter som fort-
satt er en legende innen sporten: «Syklingen kommer til å stå stille for oss alle. Selv om jeg er fullvoksen, får jeg stadig tårer i øynene, og jeg vil ikke prøve å skjule det. Det er del- vis tristhet, vantro og delvis stolthet over å ha vært her da Tom tok verden og satte Storbritannia på sykkelkartet. Jeg respekterer og elsker ham, nesten uten å ha møtt ham.» FAKTA Tom Simpson Født: 30.11.1937 Haswell, Storbritania Død: 13.07.1967 Mont Ventoux Høyde: 181 cm LAG 1959: Saint-Raphaël - R. Geminiani - Dunlop 1960/61: Rapha - Gitane - Dunlop 1962: Gitane - Leroux - Dunlop - R. Geminiani 1963/64: Peugeot - BP - Englebert 1965-1967: Peugeot - BP - Michelin STØRSTE SEIRE 1959: 2x etapper Tour de l'Ouest 1960: Tour du Sud-Est (sammenl.) 1960: Mont Faron 1961: Flandern Rundt
nektet å dope seg. Som Simpson selv sa i 1960 om rytterne i feltet: «Jeg vet ut fra måten de sykler på at de tar dop. Jeg vil ikke måtte ta det - jeg har for mye respekt for kroppen min - men hvis jeg ikke vinner et stort ritt snart, må jeg be- gynne å ta det.» Det var tydelig at han i 1967 hadde krysset den grensen og var en fast bruker. Touren det året ble kjørt på nasjonale lag, og Simpsons Stor- britannia-tropp var svak: for de fleste av dem handlet det om å over- leve snarere enn å hjelpe lederen. Hvis Simpson skulle kunne oppnå noe, måtte det være en individuell innsats. Han valgte ut tre nøkkelpunkter i rittet der han skulle angripe: Alpeetappen over Galibier, Ventoux og etappen gjennom Massif Central til Puy-Dome. Hans første mål med Galibier- etappen var en katastrofe, ettersom han ikke klarte å holde på maten, han hadde magekramper og diaré. Mekanikeren hans sa at han måtte rengjøre sykkelen på slutten av dagen, den var «dekket av dritt». Han falt en plass, fra sjette til syvende.
Ved første kollaps, 1.5 km før mål ble han hjulpet videre.
(over til høyre) Minnestein ved dødsstedet. Mange syklister gjør en “pilgrimsreise” hit.
500 meter senere var det slutt, en kilometer fra toppen.
1962: 2. plass Paris-Nice 1963: Bordeaux - Paris 1964: Milano-Sanremo 1964: 2. plass etappe TdF 1965: 1. plass VM fellesstart 1965: 1. plass Lombardiet 1966: 2. plass etappe TdF 1967: To etapper Vueltaen 1967: 2. plass Paris-Nice
# 60 GRUPPETTO 29
MONT VENTOUX
Mont Ventoux Det skallede fjellet i Provence er en av de mest legendariske klatringene i sykkelverden, hvor både tragiske og strålende historier er skapt. Hver gang Tour de France bestiger det, er man garantert spektakulær sykling.
Det spesielle med Ventoux fortsette han, er geografien. Det nærliggende landskapet er ikke helt flatt, bestående av bølgende vinmarker. Men du befinner deg ikke i en fjellkjede, og det gjør at dennene mektige hvite toppen ruver over alt.
Ventoux er riktig nok ikke alene om å være spektakulær. Vi har stigninger som, Angliru, Spania - Mortirolo, Zoncolan og Etna, Italia - Puy de Dôme, Col d'Izoard, Alpe d'Huez og Col du Tourmalet, Frankrike og mange andre. Ventoux er ikke det høyeste fjellet, men Provence-giganten har mange av egenskapene til de andre i én og samme stigning, noe som gjør den til et Tour-ikon og på ønskelisten til sykkelentusiaster over hele verden. Tidlige beskrivelser Den italienske poeten Petrarca skrev den første beretningen om klat- ringen av fjellet i 1336, og trakk paralleller mellom kampen med klat- ringen til toppen og livets utford- ringer. Den franske filosofen Roland Barthes beskrev fjellet som “en ond- skapens gud.” Landskapet Etter de første kilometerne gjennom skogen, som også er den bratteste delen, slynger veien seg langs den nakne fjellsiden som skråner opp mot tårnet på toppen. Til venstre strekker Provence seg ut mot Mid- delhavet. Navnet Ventoux antas å være en for- vrengning av en gallisk feilaktig be- tegnelse som betyr snødekt topp. Ikke så merkelig da det er slik kalk- steinstoppen ser ut på avstand, men det kan også fra gammelt av være en referanse til vinden (på fransk betyr venteux vindfull). Vindkastene kan komme opp i hele 250 km/t og har blåst biler av veien. Ofte er fjellet innhyllet i tåke – eller dekkes av skyer som kan skape en
skremmende følelse men nesten ingen sikt. (Jeg har vært der og har på grunn av tåke og ekstrem vind måttet trille sykkelen et stykke nedover fra toppen). «Det kan være overveldende,» sier den austalske sportsdirektøren Matt White. “Solen reflekteres i den hvite steinen og den dagen Simpson døde, ble kvikksølvet anslått til å nå 55 °C i disse termiske lommene.” «Det er morsomt hvordan vi alltid snakker om hvor vanskelige noen av de prestisjefylte klatreturene er, men sannheten er at når du gir full gass, er hver klatring ganske vanskelig.» Nicolas Roche.
«Det er en av de spektakulære og originale klatreturene fordi de fleste andre klatreturene vi gjør har andre fjellområder rundt seg .» bemerker Roche. På en klar dag kan du se Ventoux fra over 100 km avstand. Tour de France Touren besteg Mont Ventoux første gang i 1951, og selv om det bare var Tourens 16. besøk i år har det likevel blitt et legendarisk fjell. I tillegg til Simpsons død i 1967, var det der Eddy Merckx trengte oksygen i 1970, og det er fjellet som effektivt av- sluttet karrieren til den sveitsiske klatreren Ferdi Kübler i 1955.
En av de spesielle hendelsene på Mont Ventoux var i 2016 da Chris Froome’s sykkel ble ødelagt da han ble påkjørt av en motorsykkel og følgebiledn kom ikke fra i mennes- kekaoset.
Han løp oppover til han fikk ny sykkel.
Enkelte etapper har også passert toppen og hatt målgang i en av de
30 GRUPPETTO # 60
MONT VENTOUX
# 60 GRUPPETTO 31
MONT VENTOUX
EROS POLI “Den umulige seieren”
nærliggenede landsbyene.
merksomhet seg med å advare syk- lister om vinden på toppen. Hvis bladene rasler på plassen, sier han, blåser det kuling på toppen. Det er sannsynligvis sant. Klatringen Fra byen går klatringen oppover gjennom tre forskjellige deler av jordbruksland, skog og deretter den blendende hvite kalksteinen på kronen. Mot toppen «De første seks til syv kilometerne er ganske klatrevennlige; du er omgitt av vinmarker,» bemerker Den gamle proffsyklisten Eros Poli. «Den andre delen er vanskeligere. Etter at du kommer inn i skogen, er det 10 kilometer, mer eller mindre rett, med lange partier på 12 - 13 prosent.» Fjellet er som et biologisk reservat, og det er en følelse av å bevege seg inn i en annen sfære etter hvert som det går oppover. Chalet Reynard - kaféen En kafé, skiheis, en stor parkerings- plass, noen få bygninger og en mulighet til å ta en annen rute ned fra fjellet gir krysset ved Chalet Reynard et snev av sivilisasjon. Men fra dette punktet og opp er det Ventoux' øde månelandskap hele til toppen. Utsikten åpner seg, og lavendelfeltene, vingårdene og frukthagene langt nedenfor er et fargeteppe som står i sterk kontrast til den overveldende monotonien i de steinete omgivelsene. Stigningen letter noe, men som Poli sier; «den tredje delen fra Chalet Reynard til toppen kan være smertefull. Du har allerede til- bakelagt 16 kilometer, så på de siste seks er du dødssliten. Er det sterk sol, med steinene som reflekterer varmen, eller hvis det er vind, vil du lide mer.»
De kanskje tøffeste etappene opp Ventoux er imidlertid tempoetap- pene. Charly Gaul vant den første i 1958, mens Jean-François Bernard vant en i 1987 hvor han byttet fra temposykkel til en lett klatresykkel i bunnen av fjellet. Critérium du Dauphiné har også hatt et par tempoetapper der, vunnet av Jonathan Vaughters i 1999 og Iban Mayo i 2004 – selv om det er verdt å bemerke at begge rytterne senere ble involvert i dopingskandaler.
Simpsons død var starten på inn- føring av strengere dopingkontroller.
Richard Virenques seier i 2002 og Marco Pantanis legendariske «gave»-seier fra Lance Armstrong i 2000 setter også sine spor, mens en video som angivelig viste Chris Froomes wattall under Tour de France, oppgjøret med Nairo Quintana i 2013, ble publisert på YouTube og brukt av noen til å stille spørsmål ved troverdigheten hans. Pilegrimstur Veien er vanligvis stengt mellom november og mai, men om sommeren går det en jevn strøm av sykkelpilegrimmer. Bédoin ved foten av fjellet er en typisk sørfransk by med skyggefulle trær, gruslagte torg, smijernsporter, beige vegger og terrakottatak. Byen ville nok vært mer søvnig hvis det ikke var for dens stadig voksende status som en slags Ventoux-ferieby hvor strømmen av syklister passerer. En liten serviceindustri har vokst frem her for å betjene syklistene. Sykkelbutikker har utstillingsdukker med offisielle Ventoux-antrekk, sammen med en rekke restauranter og pizzeriaer for fylling av drivstoff.
Eros Poli: Ventoux mest usannsynlige helt
Med sine 193 cm var Eros Poli vanligvis å finne i gruppettoen på enhver Tour de France klatring. Men i 1994, etter å ha ligget i et ensomt brudd i det flate terrenget før Mont Ventoux, gikk den italienske Mercatone Uno-rytteren inn i klatringen alene med en 25 minutters ledelse på feltet. Det viste seg å være nok for ham til å komme seg først over toppen, og holde unna til han kom ned på den andre siden til sin berømte soloseier i byen Carpentras. Her minnes han dagen. «I 1994 var det mange fans, og spesielt mange italienere fordi Marco Pantani gjorde det så bra. Jeg husker at jeg kom til foten av fjellet utkjørt etter å ha syklet rundt 100 km som en slags tempoetappe for å få så stort forsprang som mulig.»
Det er visstnok en kelner i en av barene som tiltrekker seg opp-
32 GRUPPETTO # 60
Page 1 Page 2 Page 3 Page 4 Page 5 Page 6 Page 7 Page 8 Page 9 Page 10 Page 11 Page 12 Page 13 Page 14 Page 15 Page 16 Page 17 Page 18 Page 19 Page 20 Page 21 Page 22 Page 23 Page 24 Page 25 Page 26 Page 27 Page 28 Page 29 Page 30 Page 31 Page 32 Page 33 Page 34 Page 35 Page 36 Page 37 Page 38 Page 39 Page 40 Page 41 Page 42 Page 43 Page 44 Page 45 Page 46 Page 47 Page 48 Page 49 Page 50 Page 51 Page 52 Page 53 Page 54 Page 55 Page 56 Page 57 Page 58 Page 59 Page 60 Page 61 Page 62 Page 63 Page 64 Page 65 Page 66 Page 67 Page 68 Page 69 Page 70 Page 71 Page 72 Page 73 Page 74 Page 75 Page 76 Page 77 Page 78 Page 79 Page 80 Page 81 Page 82 Page 83 Page 84Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease