TOM SIMPSON
VENTOUX - døds- fjellet Simpson lå ved foten av Ventoux alene fra laget, en syk mann med minimal støtte fra laget, men drevet av sitt intense kon- kurransesinn og sitt
behov for å tjene penger. Omtrent
halvannen kilometer fra toppen begynte han å sik-sakke,
først til høyre, nesten ut i grøfta, og videre nesten ned ura til venstre, de- retter nær ved å falle i skråningen til høyre ... Simpsons hode vred seg mot høyre skulder, som en fugl med brukket nakke.» Han veltet første gang omtrent halv- annen kilometer fra toppen. Mekanikeren og teamlederen hans hoppet av bilen, han lå inntil skrån- ingen, fortsatt på sykkelen, men han insisterte på å fortsette. Han kom seg opp med hjelp, klarte ytterligere 500 meter før han be- gynte å vingle igjen. For andre gang hoppet de ut av bilen for å hjelpe, og bar ham til veikanten med hjelp fra et par tilskuere mens hendene hans grep tak i styret som en skrustikke. Til tross for forsøk på å gjenopplive ham, var det for sent. Tom Simpson var død. Tom Dickson fra Catford Cycling Club i Sør-London skrev et brev til Simpsons kone bare timer etter hans død. Det er en passende epilog for en virkelig stor rytter som fort-
satt er en legende innen sporten: «Syklingen kommer til å stå stille for oss alle. Selv om jeg er fullvoksen, får jeg stadig tårer i øynene, og jeg vil ikke prøve å skjule det. Det er del- vis tristhet, vantro og delvis stolthet over å ha vært her da Tom tok verden og satte Storbritannia på sykkelkartet. Jeg respekterer og elsker ham, nesten uten å ha møtt ham.» FAKTA Tom Simpson Født: 30.11.1937 Haswell, Storbritania Død: 13.07.1967 Mont Ventoux Høyde: 181 cm LAG 1959: Saint-Raphaël - R. Geminiani - Dunlop 1960/61: Rapha - Gitane - Dunlop 1962: Gitane - Leroux - Dunlop - R. Geminiani 1963/64: Peugeot - BP - Englebert 1965-1967: Peugeot - BP - Michelin STØRSTE SEIRE 1959: 2x etapper Tour de l'Ouest 1960: Tour du Sud-Est (sammenl.) 1960: Mont Faron 1961: Flandern Rundt
nektet å dope seg. Som Simpson selv sa i 1960 om rytterne i feltet: «Jeg vet ut fra måten de sykler på at de tar dop. Jeg vil ikke måtte ta det - jeg har for mye respekt for kroppen min - men hvis jeg ikke vinner et stort ritt snart, må jeg be- gynne å ta det.» Det var tydelig at han i 1967 hadde krysset den grensen og var en fast bruker. Touren det året ble kjørt på nasjonale lag, og Simpsons Stor- britannia-tropp var svak: for de fleste av dem handlet det om å over- leve snarere enn å hjelpe lederen. Hvis Simpson skulle kunne oppnå noe, måtte det være en individuell innsats. Han valgte ut tre nøkkelpunkter i rittet der han skulle angripe: Alpeetappen over Galibier, Ventoux og etappen gjennom Massif Central til Puy-Dome. Hans første mål med Galibier- etappen var en katastrofe, ettersom han ikke klarte å holde på maten, han hadde magekramper og diaré. Mekanikeren hans sa at han måtte rengjøre sykkelen på slutten av dagen, den var «dekket av dritt». Han falt en plass, fra sjette til syvende.
Ved første kollaps, 1.5 km før mål ble han hjulpet videre.
(over til høyre) Minnestein ved dødsstedet. Mange syklister gjør en “pilgrimsreise” hit.
500 meter senere var det slutt, en kilometer fra toppen.
1962: 2. plass Paris-Nice 1963: Bordeaux - Paris 1964: Milano-Sanremo 1964: 2. plass etappe TdF 1965: 1. plass VM fellesstart 1965: 1. plass Lombardiet 1966: 2. plass etappe TdF 1967: To etapper Vueltaen 1967: 2. plass Paris-Nice
# 60 GRUPPETTO 29
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease