MONT VENTOUX
EROS POLI “Den umulige seieren”
nærliggenede landsbyene.
merksomhet seg med å advare syk- lister om vinden på toppen. Hvis bladene rasler på plassen, sier han, blåser det kuling på toppen. Det er sannsynligvis sant. Klatringen Fra byen går klatringen oppover gjennom tre forskjellige deler av jordbruksland, skog og deretter den blendende hvite kalksteinen på kronen. Mot toppen «De første seks til syv kilometerne er ganske klatrevennlige; du er omgitt av vinmarker,» bemerker Den gamle proffsyklisten Eros Poli. «Den andre delen er vanskeligere. Etter at du kommer inn i skogen, er det 10 kilometer, mer eller mindre rett, med lange partier på 12 - 13 prosent.» Fjellet er som et biologisk reservat, og det er en følelse av å bevege seg inn i en annen sfære etter hvert som det går oppover. Chalet Reynard - kaféen En kafé, skiheis, en stor parkerings- plass, noen få bygninger og en mulighet til å ta en annen rute ned fra fjellet gir krysset ved Chalet Reynard et snev av sivilisasjon. Men fra dette punktet og opp er det Ventoux' øde månelandskap hele til toppen. Utsikten åpner seg, og lavendelfeltene, vingårdene og frukthagene langt nedenfor er et fargeteppe som står i sterk kontrast til den overveldende monotonien i de steinete omgivelsene. Stigningen letter noe, men som Poli sier; «den tredje delen fra Chalet Reynard til toppen kan være smertefull. Du har allerede til- bakelagt 16 kilometer, så på de siste seks er du dødssliten. Er det sterk sol, med steinene som reflekterer varmen, eller hvis det er vind, vil du lide mer.»
De kanskje tøffeste etappene opp Ventoux er imidlertid tempoetap- pene. Charly Gaul vant den første i 1958, mens Jean-François Bernard vant en i 1987 hvor han byttet fra temposykkel til en lett klatresykkel i bunnen av fjellet. Critérium du Dauphiné har også hatt et par tempoetapper der, vunnet av Jonathan Vaughters i 1999 og Iban Mayo i 2004 – selv om det er verdt å bemerke at begge rytterne senere ble involvert i dopingskandaler.
Simpsons død var starten på inn- føring av strengere dopingkontroller.
Richard Virenques seier i 2002 og Marco Pantanis legendariske «gave»-seier fra Lance Armstrong i 2000 setter også sine spor, mens en video som angivelig viste Chris Froomes wattall under Tour de France, oppgjøret med Nairo Quintana i 2013, ble publisert på YouTube og brukt av noen til å stille spørsmål ved troverdigheten hans. Pilegrimstur Veien er vanligvis stengt mellom november og mai, men om sommeren går det en jevn strøm av sykkelpilegrimmer. Bédoin ved foten av fjellet er en typisk sørfransk by med skyggefulle trær, gruslagte torg, smijernsporter, beige vegger og terrakottatak. Byen ville nok vært mer søvnig hvis det ikke var for dens stadig voksende status som en slags Ventoux-ferieby hvor strømmen av syklister passerer. En liten serviceindustri har vokst frem her for å betjene syklistene. Sykkelbutikker har utstillingsdukker med offisielle Ventoux-antrekk, sammen med en rekke restauranter og pizzeriaer for fylling av drivstoff.
Eros Poli: Ventoux mest usannsynlige helt
Med sine 193 cm var Eros Poli vanligvis å finne i gruppettoen på enhver Tour de France klatring. Men i 1994, etter å ha ligget i et ensomt brudd i det flate terrenget før Mont Ventoux, gikk den italienske Mercatone Uno-rytteren inn i klatringen alene med en 25 minutters ledelse på feltet. Det viste seg å være nok for ham til å komme seg først over toppen, og holde unna til han kom ned på den andre siden til sin berømte soloseier i byen Carpentras. Her minnes han dagen. «I 1994 var det mange fans, og spesielt mange italienere fordi Marco Pantani gjorde det så bra. Jeg husker at jeg kom til foten av fjellet utkjørt etter å ha syklet rundt 100 km som en slags tempoetappe for å få så stort forsprang som mulig.»
Det er visstnok en kelner i en av barene som tiltrekker seg opp-
32 GRUPPETTO # 60
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease