KATTEGATTLEDEN
og restaurant, et perfekt sted for lunsj, og også et tips fra lokale. Hyggelig plass, men er du sulten er prisene i overkant, da porsjonene er små, særlig etter noen timer på sykkelen. På bilparken og kundene er det tydelig at dette er et sted for de som sitter et godt stykke oppover ved bordet… Den siste lille biten ned til Båstad
Han har vært på alle kontinenter og stort sett sovet ute, forteller han, og da han hører jeg er norsk, forteller han at han har vært på Nordkapp. Han gjesper og legger seg tilbake i skyggen under busken. Jeg forstår at han ikke er interessert i snakke med meg, for han er nok turen jeg er på en uinteressant liten svipptur. Jeg setter meg på sykkelen igjen, som nå føles lett etter å ha sett tys-
Morsomme små fargerike badehus.
Herlig terrasse for lunsj på Restaurant FYR i Tylösand.
ligger tre kilometer utenfor byen. Litt daff etter badet og litt motvillige pausebein triller jeg avgårde. Hotell Erikslund viste seg å være greit, med god middag og frokost, og heller ikke dyrt med ca 1.300,-. Dag 2 - 160 kilometer “Kongeetappen.” Ängelholm - Båstad - Halmstad - Falkenberg Greit å komme tidlig i gang da det blir en lang dag på sykkelen. Med full oppakking, mange småveier og skogsveier er ikke farten så høy, men det er heller ikke meningen. Hyggelige stopp underveis er en viktig del av turen. Strekningen til Båstad, 55 kilometer, skal være den mest kuperte på hele turen. På toppen av den eneste bakken som kan kalles en stigning, med 4-5%, triller jeg noen hundre meter mot Lindegrens, en gård med liten butikk
går for det meste på en herlig sykkelsti i skogen. Lunsjen sitter fortsatt så jeg sykler videre gjennom Båstad mot neste stopp som er Halmstad. Det er ti mil igjen av planlagt sykling i dag, så det er greit å komme litt lenger før neste stopp. Midtveis mellom Båstad og Halm- stad ser jeg en som ligger på gresset ved siden av en fullstendig nedlastet sykkel. Så mye bagasje at jeg først ikke så sykkelen som var dekket av bager og plastposer, sykkelen ser mest ut til å tilhøre en som er bland- ing av flaskeplukker og lasaron. Under et tre ser jeg en som rører seg, og ut kommer en som ser ut til å være på skikkelig langtur. Han spør om jeg har noe å drikke og jeg gir han en av mine vannflasker. Det er tyske Hansi, han har vært på sykkeltur i seks år og er på vei hjem- over mot Nürnberg.
kerens doning. Jeg nærmer meg Halmstad og sulten melder seg, og jeg har fått tips om å prøve re- stauranten Fyr i Tylösand, som ligger flott til i vannkanten. Navnet kommer fra fyret på Tyløn, to hundre meter ut i havet. Jeg kommer inn døren akkurat i tide for å kunne bestille lunsj, jeg stopper opp, jeg befinner meg et sted som ikke er skreddersydd for svette syk- lister. Ut av vinduene ligger havet å blinker i sola, og mot meg kommer det en kelner. Hun smiler og plager meg ikke med et skjevt blikk som hun med rette kunne der jeg står med sykkelsko og hjelm. Hun spør om jeg vil sitte på terrassen, en pen måte å si med at antrekket i betrakting er det der jeg kan få lov å sitte. Hun følger meg ut og gir meg sin anbefaling; “Bakad Kolja serveras
# 60 GRUPPETTO 39
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease