TOUR DE
runden. Det finnes også flere overnattingssteder om man vil ta turen over flere dager. Første stopp De siste kilometerne mot Hjerkinn Fjellstue, som ligger på veien fra Hjerkinn til Foldal, hadde jeg selskap en en hyggelig Amerikaner som synes det i disse dager var pinlig å presentere seg som det. Han synes det var så befriende å kunne ferdes i utmark, stort sett hvor han ville uten å risikere å bli jaget av en sint grunneier med rifle. På Hjerkinn Fjellstue var det greit å bunkre, det hadde gått med mer av både tid og drikke hit enn jeg tenkte det ville. Ni mil igjen til Dombås tenkte jeg litt usikkert mens jeg kikket bort på
GPX I Dombås gikk det an, nokså uvanlig i disse dager å parkere uten å bli straffet for å komme på besøk. Bilen parkert og hodet er innstilt på at det er noen kilometer før det flater ut oppe på fjellet. Det gikk fint og rolig oppover, på Garminen fortalte den nedlastede filen at jeg var på rett plass. Så langt er alt bra, jeg kommer meg opp en lang bakke med bra stig- ning, og snart dreier veien svakt mot høyre. Det må jo være inn den grusveien til høyre, tenker jeg. Rett fram er det en slags bom, eller mer et gjerde, uansett det så ikke spesielt inviterende ut. Samtidig vil Garminen ha meg til høyre. Her er det Tour de France klatring, mellom 10 og 15% sto det på skjermen mens jeg vinglet op- pover på grusen. Etter noen kilometer, rundt en sving og noen meter foran var det noen sauer, men ingen vei. Tomme saueblikk er ikke akkurat noe som skaper Mensa-assosiasjoner, men nå tror jeg de ligger foran meg i løypa hva det angår. Det var ingen videre vei, ikke en gang en liten sti som kunne gi
meg et lite håp om å være på rett vei. Jeg kikket ned på Garminen, lite fornøyd, jeg hadde rundt 125 kilometer med til dels slitsomme partier før jeg ville være tilbake i Dombås. Den hadde tydeligvis forlatt GPX løypa og i stedet vist veien videre oppover i stigningen jeg var inne i - nyttig, men slitsom lærdom. På rett vei Nede ved bommen igjen var det bare å løfte den til side og fort- sette turen, nå på rett vei. I bølgende terreng fortsatte løypa oppover til jeg kom til den flatere delen mot Hjerkinn. Løypa er godt skiltet, så man trenger egentlig verken sykkel- computer eller kart for å ta
Amerikaner som var så imponert over allemanns- retten i Norge - sykle over alt uten hissige grunneiere med rifle. Hjerkinn Fjellstue, fint sted for en pause, eller over- natting.
Herlig landskap og fine grusveier.
48 GRUPPETTO # 60
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease