Chile - Patagonia
åser med alle eiendelene sine, og i flere måneder i strekk! I dag blir det en raskere tur, spesielt på nedoverbakke innobver i dalen. Tom, Pato og Eugenio er i sitt rette element, og kaster seg ned stien på rekordtid. De trenger ikke batteri lenger! De siste dagene i det ville sør På Patos pickup er det nok plass til to telt og campingutstyr ved siden av våre tre el-sykler og utstyr. Det ville være synd å forlate Patagonia uten å tilbringe en natt i telt. På vei til Puerto Guadal slår vi leir i Miraflores. Rett ved elva har vi perfekt utsikt over fjellkjeden bak oss. Rundt leirbålet forteller Pato oss om sin visjon: «Jeg vil gjøre denne regionen til en sykkeldestinasjon, dere kan se potensialet?» Vi er enige med ham, og stirrer opp på himmelen, fascinert over den utrolige klarheten i den stjerneklare natten. Melkeveien er mye klarere enn hjemme, men jeg kjenner ikke stjernebildene på den sørlige halvkule. Neste morgen drar vi til vårt siste stopp: Puerto Guadal er en søvnig liten by i en
kjede av åser fulle av mineraler og forstei- nede forhistoriske dyr. I to dager til sykler vi Patos favorittstier. Ingen andre syklister i sikte, og vi møter sjelden turgåere. Vi har baklandet praktisk talt for oss selv. «Hermanos, jeg har gode og dårlige nyheter til dere. De dårlige nyhetene først?» Selv- følgelig! "Fergen fra Chile Chico til Puerto Ingeniero er fullbooket, vi har ikke plass til bilen." Flott, en åtte timers kjøretur tilbake samme vei som vi kom. Og de gode nyhetene? «Dere har el-sykler! Sykle den 105 kilometer lange ruten til Chile Chico på egen hånd, ta fergen, så henter jeg dere på den andre siden. Det er alltid plass til syklister.» Tom og jeg får glede oss over den lengste sykkeletappen på hele turen. Heldigvis er ikke veien en del av den traffikerte nord-sør-ruta, så vi møter kanskje bare 20 biler på veien! Rutens natur endres hver 20. kilometer. Tom og jeg er enige: selv om dette ikke er flytende singletrack-stier, er det en veldig kul avslut-
ning på Patagonia eventyret. Vi får en siste fulle dose Patagonia. Etter den to timer lange fergeoverfarten henter Pato oss på den andre siden av innsjøen om kvelden. En imponer- ende tur går mot slutten for oss. Etter en 12- dagers periode med godt vær, pøsregner det på vei til flyplassen. Himmelen gråter, og det gjør vi også litt. Patagonia viste oss sin aller beste side, og takket være Pato ble vi ikke bare kjent med de beste hemmelige stiene i Sør-Chile, men møtte også en ekte gaucho. Patagonia, du har fanget hjertene våre, selv uten turistmagnetene. Eller kanskje nettopp på grunn av det. G
(Under) Det ble en 105 kilometer ekstra tur for å komme til fergen, men det var fint å prøve noen av de pittoreske grusveiene i området.
(t.h.) Framme ved fergen ved Chile Chico som skulle ta oss til Puerto Ingeniero.
62 GRUPPETTO # 60
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease