Resultater og diskusjon Vekta gikk ned 4,7 % hos Torkil Jan og ca 1,6 % hos Morten. I ngen betydelig endring ble reg ist rert i prestasjonsevne (tid til utmatt- else) eller laktatterskel-verdier hos de to mosjonsyklistene. Det absolutte- (L·min-1) og relative VO2maks (mL·kg-1·min-1) ble redusert med henholdsvis 1 3 % og 8 % hos Torkil Jan, mens det ikke ble registrert noen betydelig endring hos Morten. O2-kostnaden på 100, 125 og 150 Watts ble redusert med 8–12 % hos Torki l Jan, mens hos Morten ble det ikke observert noen betydelig endring. Torkil Jan og Morten følgte sine egne tren- ingsopplegg i denne 10 månedersperioden mot Birken , hvor de syklet ca 5–7 timer pr uke. De mener begge at de har trent omtrent samme mengde som før. Imidlertid trente de vesentlig mindre høy-intensivt i denne pe- rioden, enn tidligere, og fokuserte mer på trening med lav- og moderat arbeids- intensitet.Dette kan være noe av forklaringen på at arbeidsbelastningen ved laktatterskel (terskelbelastningen) og prestasjonsevnen forble uendret hos begge to. Observasjonen som indikerer at Torkil Jan sitt VO2maks ble redusert, mens arbeidsøkonomien ble bedre
hadde forbedret seg noe disse 10 månedene, og ble derfor litt overrasket over at de ob- jektive dataene indikerte ingen prestasjons- fremgang. Det kan være noe skuffende å oppleve at over 250 timer med trening ikke ha r gitt noen prestasjonsfremgang (i hvertfall målt i laboratoriet med standardiserte testprosedyrer). Men dette er ikke et overraskende funn med tanke på at de allerede hadde trent relativt mye sykling over flere år, og at de siste 10 månedene inneholdt omtrent samme treningsmengde som tidligere, der i tillegg innslag av høy arbeidsintensitet i treningsarbeidet var be- tydelig redusert. Skal man gjøre et forsøk på å forbedre den fysiske f ormen med den samme treningsmengden som før (for ek-
seg/spekulere i hva utfallet kan bli dersom man kutter ut den fysiske aktiviteten/ treningen over tid. Sykkelsesongen er snart over – se frem mot en ny sesong Sykkelsesongen nærmer seg slutten (selv om noen sykler hele året), og det er på tide å se frem mot neste sesong. Mange syklister og mosjonister er trolig f ornøyd med årets sesong, mens andre ikke oppnådde de re- sultatene de hadde håpet på. Det er imid- lertid aldri for sent å forbedre sykkelprestasjonen. Benytter man høsten og vinteren fornuftig, kan neste sykkelsesong bli suksess. For å kunne klare å oppnå bedre re- sultater neste sesong, er det blant annet
sempel på grunn av tidsbegrensninger i hverdagen), kan det være en l øsning å endre på innholdet i treningsarbeidet. Dette kan man gjøre selv, eller eventuelt få hjelp til. Ved Nimis fysiologiske test- laboratorium har vi
viktig å komme tidlig i gang med trenings- planleggingen. En realistisk målsetning hører da med, s lik at man har noe å trene mot uten å risikere å «gå lei» og bli skuffet over at man ikke greidde å nå målet. Det kan for eksempel også være hensiktsmessig å teste den aerobe utholdenheten (laktatprofil- og VO2maks-test) før oppkjøringsfasen be- gynner for fullt, og teste på nytt noen uker før den nye sesongen starter (ved Nimis fysiologiske testlaboratorium på Storo i Oslo, har vi l ang erfaring med denne type testing). Da evaluerer man om treningsarbeidet som er lagt ned i løpet av høsten og vinteren har gitt effekt på de f ysiologiske parameterne
Etter oppvarm- ingen tas det jevnlig prøver for å måle verdier.
(lavere O2-kostnad), kan være réell, men det kan ikke utelukkes «drifting» i O2-ana- lysatoren som gjør at den har målt noe for lavt. Ny test vil bli tilbudt deltakeren for å sjekke dette. Før re-testen var Morten usikker på om han hadde klart å heve sykkelkapasiteten sin, basert subjektiv følelse. Torkil Jan hadde imidlertid en følelse av at sykkelformen
lang erfaring med å treningsveilede idrettsutøvere og mosjonister (se «Pakker for treningsveiledning ved Nimis fysiologiske testlab» nedenfor). Uansett, selv om f ysiologiske variabler og prestasjonsevne i et laboratorium ikke forbedres etter en tren-ingsperiode, er det viktig å huske at regelmessig fysisk aktivitet/trening er guns- tig både for den fysiske- og psykiske helsen. I et helseperspektiv kan man jo tenke
# 60 GRUPPETTO 67
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease