- Mamma er min beste støttespiller! K aroline Figgé (18) har både blittmobbet ogmøtt medmye uforstand på veienmot at hun endelig fikk diagnosen idiopatisk hypersomni:
dekker arrene, forteller Karoline. Som, heldigvis, føler hun er kommet styrket og trygg ut av de vonde årene – selv om det har kostet. Bruker “fleksibel transport“ I dag er hun en elev som gjør så godt hun kan med å følge opp skolen, som er siste år på Frogn videregående skole i Drøbak. Russ til våren! Dit reiser hun som regel med “fleksibel transport“. – Jeg klarer ikke alltid å våkne om morgenen slik at jeg rekker vanlig buss. Men med en diagnose i ryggen er dette en veldig god løsning for meg når jeg har hatt en dårlig natt, forklarer Karoline. Som regel tar hun denne transporten til skolen, og kommer effektivt fram. At hun i tillegg slipper lys og lyder, som fins på en vanlig buss, betyr mye for henne. Hjem fra skolen bru- ker hun samme transport et par gang- er i uken. Bortsett fra om torsdagen! Da står nemlig praksisplass på et sen- ter for bildeler på Ski på timeplanen. Fra klokka 12 – en tid hun er våken og opplagt på. – Jeg valgte bil! stråler hun, og er allerede godt inni et fag hun vil fort-
sette i. Nemlig å bli bilmekaniker. Hos Pony Parts elsker hun å gå løs på motorer. Og veteranbiler. – Jeg har til og med kjøpt meg bil til vrakpant. Og fiksa gearkassa på'n! Venninna mi har sertifikat, men ikke bil. Skjønner du? Snart skal vi til Ålesund. Jeg håper å ta lappen i løpet av året, og kanskje få lærlingeplass hos Pony Parts? undrer attenåringen, og legger inn en pris snus. Joda, ei tøff jente. Hesla er hennes lege - også! Moren til Karoline, danskfødte Mette (42), er med oss under samtalen. Og mor og datter er litt uenige om når de skjønte det var noe galt med søvn- mønsteret til Karoline. Men de er helt enige om at hun slet lenge på skolen med bokstaver, tall og språk, og at det gikk på hukommelsen løs. Om det kunne være ADD (uten H), ble nevnt. Først i niende klasse var det en lærer som slo i bordet og sa at nok er nok, her er noe galt. Han merket på blikket til Karoline, ja, på hele henne, at hun ikke hadde det godt. Hun hadde lett for å gråte også. Det er ganske typisk for søvndiagno- ser at det er en lang vei frem til at alt
Ellen Marie Arefjord tekst og foto
Hun har lilla hår, ring i nesen – og et blått, klart blikk som utviser styrke og åpenhet. Er tøft kledd også. Somnus møter ei ung jente på hugget på Vinterbro i Ås. Men når hun viser frem venstre underarm kommer en annen virkelig- het for dagen. Der fins utallige mer- ker etter selvskading. De skriver seg fra år hvor hun slet med sine udiag- nostiserte søvnproblemer og ble ertet og ledd av. Og møtt med mye dårlig og direkte uforskammet oppførsel. – Kan du ikke klokka, du, som alltid kommer for sent? Har du ikke seng hjemme, kanskje, siden du alltid må sove på skolen? Vet du ikke hva det er å komme presis? Er du bare lat og doven? Har du hørt om en avtale, eller? De dype sårene hun påførte seg selv mens hun sto i mobbestormen har grodd, men merkene vil alltid være der. Og minnene om all sleivkjeften har hun lagt på et lager, et sted langt inni seg. – Jeg skal snart få en tatovering som
Jeg sank lenger og lenger ned, mistet troen på meg selv og hadde det forferdelig vanskelig. Karoline Figgé (18) før hun fikk diagnosen
10
SOMNUS NR 1 - 2015
Made with FlippingBook Annual report