industrialiseringen. I tillegg til flyt- ting fra storfamilien, opplevde den nye yrkesgruppen, fabrikkarbeiderne, øket risiko for yrkessykdommer og yrkesskader. Jobben avhang av kon- junktursvingninger. Arbeiderne kunne plutselig stå uten jobb fordi fabrikken måtte legge ned. Men industrialiseringen åpnet for økonomisk vekst som ga økonomisk grunnlag for sosiale reformene. Bare tretten år etter at den første loven ble vedtatt, kom lov om obliga- torisk sykeforsikring for lavtlønnede arbeidere i 1907. Loven sørget for at det ble opprettet lokale trygdekasser. Syketrygden gjaldt ikke alle med en gang, men ble utvidet over tid.
gangen er det ingen som hjelper ham og sørger for mat og stell. Han får ikke lønn. Men endringene i samfun- net sørger for at han får støtte fra syketrygden og den lokale trygdekas- sen. Tilbakeslag Begge verdenskrigene og mellom- krigstiden satte utviklingen av tryg- derettigheter og sosialretten tilbake. I 1939 ble det innført arbeidsløshets- trygd og så skjedde det lite til utvik- lingen skjøt fart igjen i 1950 årene. Obligatorisk syketrygd for hele befolkning ble innført i 1957 og alm- innelig uføretrygd i 1961. Disse grunntrygdene sikret alle en mini- mumsinntekt (minstepensjon) dersom man mistet inntekten på grunn av alder, uførhet eller tap av forsørger. Reform fra nyttår I 1966 kom dagens folketrygdlov. Den er lang, omfattende og kompli- sert. Dagens folketrygdlov gjennom- går stadig reformer og forsøk på modernisering. Folketrygdlovens siste reform er uførereformen som gjelder fra 1. januar 2015. Den ble vedtatt av regjeringen Stoltenberg II. Det som tidligere het uførepensjon, heter nå uføretrygd. Navneendringen er ment å gi lettere oversikt. Det skal være lettere å arbeide ved siden av uføretrygd. Trygden skal skattlegges som annen inntekt uten at det er ment å gå ut over total utbetaling i særlig grad. Reformen har noen gode formål, som NAV håper virker, uten at det slår negativt ut for den som er ufør. Det
blir lettere å delta i arbeidslivet ved siden av uføretrygden. Man skal fortsatt få uføretrygden livsvarig, men man skal også kunne jobbe. Regjeringen ønsket at uføre- trygden skulle motivere til å jobbe ved siden av trygd, i den grad man har evnen til det.
Ola blir gammel Når Ola i dag er en svært gammel mann, så er han garantert minstepen- sjon, med tillegg, sykehjemsplass eller hjelp hjemme osv. Ola kan, i teorien i hvert fall, trygt bli både gammel og syk, og ha tillit til at sam- funnet han har vært med på å bygge opp, vil ivareta ham på best mulig måte økonomisk og praktisk. For de som ønsker å lese mer om hva offentlige myndigheter har tenkt med denne reformen, så finnes det en nett- side, www.nyuforetrygd.no, som inneholder mye og god informasjon.
Ola i byen Ola har reist til byen, fått seg jobb og bor på en liten hybel. Arbeidsdagen er 14 timer og han tjener så han grei- er seg, men ikke mer. Han faller på jobben og brekker benet. Denne
I neste utgave av Somnus ser vi spesielt på arbeidsavkla- ringspenger og utregning av uføretrygd.
Helseomsorg21 til høsten Regjeringen vil høsten 2015 legge frem en handlingsplan for oppfølgingen av HelseOmsorg21. Handlingsplanen skal vise hvordan regjeringen følger opp de 10 prioriterte sat- singsområdene. De ti prioriterte satsingsområdene er: Økt brukermedvirkning Helse og omsorg som næringspolitisk satsingsområde
Møte de globale
helseutfordringene Høy kvalitet og sterkere internasjonalisering Utvikling av de menneske- lige ressursene Strategisk og kunnskapsbasert styring
HelseOmsorg21 er laget av og for alle aktørene som har ansvar for å bidra til forskning og innovasjon i helse og omsorg. Det innebærer sektoren selv, næringsliv, universiteter og høyskoler, offentlig forvaltning og brukerorganisasjonene.
Kunnskapsløft for kommunene Helsedata som nasjonalt fortrinn Bedre klinisk behandling Effektive og lærende tjenester
18
SOMNUS NR 1 - 2015
Made with FlippingBook Annual report